Gå direkte til innhold
 

Langtidsplan for forskning:

Tidsskille for norsk forskning

Langtidsplanen kan heve norsk forskning internasjonalt, men utfordrer arbeidsmåten i norsk forvaltning. Det mener administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

I løpet av 2014 skal regjeringen legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Hallén ser det som foruroligende at det ikke er mer engasjement rundt arbeidet med langtidsplanen.

- Det kan se ut som om man ikke tror at planen vil få reell betydning. Forskningsmiljøene og næringslivet må se de mulighetene planen gir, og dermed bygge opp klare forventninger til resultatet, skriver Hallén i et debattinnlegg i Aftenposten i dag.

Bedre gjennomføringskraft

Hallén mener at økt forutsigbarhet gjennom langsiktige prioriteringer vil gi forskningspolitikken en helt ny gjennomføringskraft.

- Det kan den gjøre ved å sette konkrete, forpliktende måltall for opptrappingen på prioriterte hovedsatsingsområder. En flerårig plan gjør det også mulig å prioritere innsatsområdene ulikt over tid.

Foto: Thomas Keilman - Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gir store muligheter. Forskningsmiljøene og næringslivet må bygge opp klare forventninger til resultatet, mener Arvid Hallen. (Foto: Thomas Keilman)

- Noen områder gis sterkest satsing i begynnelsen, mens andre skal prioriteres senere. Skal en utsette opptrapping av innsats på et område, må det gjøres med trygghet for at området vil bli prioritert senere, tror Hallén.

Klimaforliket viste vei

Forskningsrådet har gitt innspill til ni innsatsområder som skal styrke forskningssystemet, angripe de store samfunnsutfordringene og styrke bedriftenes forskningssatsing. Med fastsatte opptrappingsmål for hvert område, mener han det kan legges til rette for suksesshistorier på samme måte som det klimaforliket ga.

- Klimaforliket i 2008 viste hva man kan oppnå med en forpliktende plan. Da etablerte Stortinget en bred enighet om å øke satsingen på miljøvennlig energi med 600 millioner de to påfølgende år. Dette mobiliserte forskningsmiljøene og bedriftene og det ga Forskningsrådet muligheter til å planlegge hvordan veksten kunne anvendes. En tilsvarende vekst, uten forutsigbarhet, ville ha redusert mulighetene for slike nye grep, hevder Hallén.

Forvaltningstradisjonen utfordres

- Nøkkelen til suksess er at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning blir forpliktende nok. Men dette utfordrer tradisjonen om minst mulig bindinger på den årlige budsjettprosessen. Man kan likevel lykkes hvis de departementene som bevilger mest til forskning, står sammen om å etablere en slik plan, tror direktøren.

- Riktignok er tradisjonene for et slikt samarbeid svake i norsk forvaltningspraksis. Selv om alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning, gis den samlede satsingen liten oppmerksomhet. Men arbeidet med langtidsplanen kunne bli den arena hvor denne tradisjonen brytes.

- Jeg mener langtidsplanen representerer muligheter vi må gripe. Forskningsmiljøer og næringsliv bør bidra til å skape et tidsskille i norsk forskningspolitikk ved å etterspørre en offensiv plan som etablerer forpliktende opptrappingsmål samtidig som den årlige budsjettprosessen sikres fleksibilitet. En slik plan vil kunne mobilisere Forsknings-Norge slik at vi løfter oss mot de aller beste forskningsnasjonene, avslutter Arvid Hallén.

Disse områdene mener Forskningsrådet bør være hovedinnsatsområder i langtidsplanen:
• Utdanning og rekruttering
• Langsiktig og grunnleggende forskning
• Forskningsinfrastruktur
• Ressursbaserte næringer
• Klima og miljøvennlig teknologi
• Demografi, helse, velferd og arbeid
• Åpne arenaer for næringslivet
• SkatteFUNN
• Muliggjørende teknologier


 

Skrevet av:
Ingebjørg Aadland
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
11.03.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016