Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Bladet Forskning nr. 1/13:

Tiden er moden for en langtidsplan

– Det er stort behov for økt langsiktighet i forskningspolitikken. En modell med fireårige budsjettproposisjoner ville skapt et helt nytt instrument, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

I november presenterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen tanker om en langtidsplan for finansiering av forskning. Anledningen var Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse, og hun fulgte opp i Aftenposten. – Vi kommer uansett til å investere mye på dette området, så la oss lage en plan og et system for det, sa hun på konferansen. I Aftenposten utdypet hun med å si at det kunne bety en tiårsplan med revidering hvert fjerde år før stortingsvalget.

Forskningsrådet har lenge ment at det bør tenkes i de baner, og har fremmet forslag om en langtidsplan for forskningsfinansiering – senest i innspillet til den nye forskningsmeldingen som er bebudet nå i vår. Administrerende direktør Arvid Hallén har også fulgt opp Halvorsen med et innlegg i Aftenposten (13. februar i år).

Utnyttelse av ressursene

Foto: Erlend Aas, Scanpix FORPLIKTELSE: På en del områder vil det ha store fordeler å gi konkrete signaler om fremtidig satsing, sier administrerende direktør Arvid Hallén. (Foto: Erlend Aas, Scanpix) – En langtidsplan for forskning kan brukes til å uttrykke forpliktende ressursrammer på områder hvor det vil ha store fordeler å gi konkrete signaler om fremtidig satsing, sier Hallén. – Aktørene i systemet får da en langsiktighet og forutsigbarhet som gir god utnyttelse av ressursene. Konkrete vekstambisjoner vil også bidra til å trekke ressurser og kompetanse til forskningssektoren, sier han.

– Internasjonaliseringen av forskningen og forskningspolitikken peker i samme retning, legger han til. – Norge er medlem av det europeiske forskningssamarbeidet, som også skal trappes opp i årene fremover. Vi snakker både om EUs rammeprogram for forskning og om norsk deltakelse i såkalte fellesprogrammer. Hva det europeiske samarbeidet har å si for den samlede nasjonale finansieringen av forskning bør være et viktig element i et langtidsbudsjett.

Forskningsrådet støtter et opplegg med forskningsmeldinger hvert 4. år i stedet for hvert 6. år. Meldingene kan da knyttes opp til et langtidsbudsjett for forskning, der det settes konkrete ambisjoner for innsatsen på prioriterte områder, sier forskningsrådssjefen.

Han trekker fram fire sentrale områder for norsk forskning hvor forutsigbarhet er særlig viktig:

1. De beste talentene

– Det er viktig at forskningsmiljøene evner å tiltrekke seg de beste talentene. Forskningsmeldingen bør derfor uttrykke konkrete måltall som gir trygghet for at det vil skje en opptrapping over tid. Disse måltallene må avstemmes med de samlede ambisjonene. Slike konkrete opptrappingsmål har vært satt tidligere, og det kan gjøres igjen, sier Hallén.

– Hvis man også fastsetter et langtidsbudsjett for vekst i studieplasser, får institusjonene tydeligere rammer for utviklingen av sterke forskningsmiljøer. I dag blir utviklingen i retning av mer strategisk styrte universiteter og høyskoler hemmet av mangelen på langsiktighet i bevilgningene, sier han.

2. Laboratorier og utstyr

– Investeringer i infrastruktur som laboratorier og utstyr er en av de mest kritiske faktorene for at norske forskningsmiljøer skal fremstå som attraktive arbeidsplasser og kunne tilby høy produktivitet og kvalitet. Det er snakk om store investeringer som krever forutsigbarhet hvis det skal være mulig å legge realistiske planer.

Den nye forskningsmeldingen bør legge grunnlaget for videre investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur gjennom spesifikke mål relatert til dokumentet Nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur. Det omfattende internasjonale samarbeidet om forskningsinfrastruktur gjør dette enda mer påkrevet, understreker han.

3. Kunnskapsbasert næringsliv

– Målet om å stimulere til et mer kunnskapsbasert og forskningsorientert næringsliv ligger fast, konstaterer Hallén. – Konkret betyr det at vi må satse i bredden gjennom å tilrettelegge for mer forskning i næringslivet, samtidig som vi må videreutvikle en solid kunnskapsbase i UoH-sektoren og instituttene. Det må gjøres spissede satsinger innenfor tematiske områder med stort innovasjonspotensial.

I dag er det svak forutsigbarhet med tanke på hvor sterkt myndighetene vil satse. Næringslivets aktører kan mobiliseres på en langt bedre måte gjennom et langtidsbudsjett der dimensjon og innretning av myndighetenes egen innsats er helt tydelig, mener Hallén.

4. Prioriterte tematiske områder

– Det trengs langsiktige rammer for satsingen på de nasjonalt prioriterte områdene som energi, klima, helse, velferd og utdanning. De tematiske satsingsområdene gir signaler til forskningsmiljøene om samfunnets forventninger når det gjelder bidrag til å løse sentrale samfunnsutfordringer. Flerårige planer og økt forutsigbarhet vil gi helt nye satsingsmuligheter for aktørene. Det vil også sikre et bedre samspill mellom forskning, innovasjon og utdanning, understreker Hallén, og gir et eksempel:

– Det var i lys av det nåværende ettårige budsjettregimet at Klimaforliket fremsto som så unikt. Det innebar en annen politisk tenkning. Tallfestede budsjettmål ga forutsigbarhet til norsk miljø- og klimaforskning, og både Forskningsrådet, forskningsaktørene og næringslivet kunne legge opp satsingen deretter, forteller han.

Illustrasjon

Finnes fra før

– Alt i alt er det et åpenbart behov for økt langsiktighet og forutsigbarhet i forskningspolitikken. En langtidsplan på de områdene hvor forutsigbarhet er særlig viktig, kan få avgjørende betydning for innsatsen i det norske forskningssystemet, sier Hallén.

– Spørsmålet om flerårige statsbudsjetter er tidligere drøftet av et offentlig utvalg, forteller han. – Der ble det foreslått å knytte flerårige budsjetter til større investeringsprosjekter samt planer og stortingsmeldinger. Det er etablert slike planer for både forsvars- og transportsektoren både her i landet og i Sverige. Men i vårt naboland er det i tillegg etablert fireårige langtidsbudsjetter for forskning, noe også kunnskapsministeren har påpekt.

Vi bør nå følge etter svenskene. Det ville være å ta et stort skritt innenfor gjeldende budsjetteringsregime, og det ville skape et helt nytt og lovende instrument i forskningspolitikken, avslutter Hallén.

Skrevet av:
Mona Gravningen Rygh Spesialrådgiver + 47 22 03 73 18 mgr@forskningsradet.no
Publisert:
26.02.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016