Gå direkte til innhold
 

Tenk strategisk når du søker ordninger i Horisont 2020

Balpreet Singh Ahluwalia fikk ERC Starting Grant som fersk forsker ved UiT - Norges arktiske universitet. Han har utviklet et supermikroskop og fått ERCs "Proof of Concept" til kommersialisering. Nå ser han til Samfunnsutfordringer-pilaren i Horisont 2020, der mulighetene til å lykkes er større – og finansieringen god.

– Jeg fant ut at samfunnsutfordringer-pilaren i Horisont 2020 består av flere temaer som forskningen min kan passe inn under, sier Balpreet Singh Ahluwalia. Her på optikklabet der han utvikler supermikroskopet som kan studere strukturer på nano-nivå. (Foto: Geir Antonsen, UiT)

Ahluwalia begynte å se nærmere på mulighetene i "Samfunnsutfordringer" i EUs rammeprogram etter et mislykket forsøk på å få penger fra "excellence"-ordningen "Future and Emerging Technologies" (FET). For at mikroskopet fullt ut skal kunne tas i bruk, trengs enda litt mer finansiering. Det nye mikroskopet er basert på helt nye prinsipper og teknologi og skulle være relevant for FET-finansiering, tenkte Ahluwalia. Men med en innvilgelsesprosent på bare 1,7 for søknader til FET, hadde han små sjanser for å lykkes.

– Jeg brukte veldig mye tid på å skrive søknaden til FET, men det var feil ordning å søke i dette tilfellet. Det viktigste er å få finansiering, sånn at forsknings- og utviklingsarbeidet jeg har gjort kan bli til nytte for samfunnet. Derfor retter jeg søknaden inn mot de delene av Horisont 2020 der det er større sjanse for å oppnå finansieringen jeg trenger for å realisere forskningen. Jeg fant ut at samfunnsutfordringer-pilaren består av flere temaer som forskningen min kan passe inn under, sier Ahluwalia.

Supermikroskop

– Jeg ønsker å støtte de yngre. For dem er det viktig å bygge kompetanse, sier Ahluwalia. Her med en av de ni medarbeiderne sine. Ahluwalia leder ni unge forskere ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi ved UiT – Norges arktiske universitet. De utvikler det han kaller neste generasjons mikroskop, som gjør det mulig å studere biologiske og andre strukturer på nanonivå. Ahluwalia har jobbet med ideen og prosjektet siden han tok doktorgraden i Singapore i 2007.

Vil du vite mer om mikroskopet, se video eller artikkel på UiTs nettsted: Enestående mikroskop installert i teknologibygget

Inderen kom til Tromsø samme år som han avsluttet doktorgraden i Singapore. Som postdok hadde han et års opphold i England, og senere et år i USA. Han har jobbet sammen med forskere som er ledende på ulike forskningsfelt og jobber selv i området mellom fysikk og biologi med teknologi som kan anvendes på mange flere forskningsfelt. I 2013 fikk han ERC Starting Grant

Bør satse først på ERC og MSCA

Ahluwalia hadde få andre alternativer å søke i 2012 enn ERC, forklarer han. Det var før Forskningsrådet utlyste FRIPRO unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. For å søke FRIPRO forskerprosjekt måtte han ha minimum seks års forskererfaring etter doktorgraden, og det hadde han ikke. 

ERC-finansieringen gjorde det mulig for ham å bygge opp sin egen forskergruppe rundt prosjektet. ERC innvilget senere også et "Proof of Concept" til å ta prosjektet i retning av kommersialisering. Han er en av bare to i Norge som har fått Proof of Concept fra ERC; begge er ved UiT.

Ahluwalia mener unge forskere bør satse på å få finansiering fra ERC og Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA) - så tidlig som mulig. Med ERC og MSCA på CV-en, blir mulighetene flere, og du stiller sterkere i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler når du senere møter enda hardere konkurranse som etablert forsker, forklarer han. 
 

Ahluwalia er blitt en etablert prosjektleder med egen forskergruppe. Han er opptatt av å rekruttere dyktige unge forskere som får mulighet til å utvikle seg. Gruppen på ti kommer fra seks land. Fire er postdoktorer, og en av dem har MSCA IF-stipend fra Horisont 2020. (Foto: UiT - Norges arktiske universitet)

Fordeler med ulike fagbakgrunner

Med ERC-finansieringen og en allerede etablert forskergruppe, har Ahluwalia et svært godt utgangspunkt for å søke støtte fra temaer under Samfunnsutfordringer-pilaren i Horisont 2020. En fordel med Samfunnsutfordringer-utlysningene er at det krever flere partnere i prosjektet, sier han.

– Det er bedre å ha mange samarbeidspartnere med mange forskjellige fagbakgrunner. Det gir oss mye mer innsikt i problemstillinger og muligheter som ligger i ulike faglige tilnærminger. Dessuten gir det meg muligheten til å prøve ut nanoskopene vi utvikler for ulike formål innenfor biologi og livsvitenskapene, når det gjelder prosjektet jeg holder på med nå, forteller Ahluwalia.  

Han tror også at norske forskere mer og mer vil oppdage mulighetene i EUs rammeprogram. Flere vil følge når de ser andre får penger fra EU.

– Det er rett og slett svært mange muligheter for EU-finansiering. Før eller senere må vi utnytte disse mulighetene, sier han.

Rekrutterer selv

Samtidig er han som prosjektleder opptatt av å rekruttere unge forskere og forskere med MSCA-finansiering. Universitetet i Tromsø er en av flere institusjoner i landet som har startet et eget program for å rekruttere kandidater til MSCA-stipend. Ahluwalia er involvert i dette rekrutteringsarbeidet. Han eget forskerteam inkluderer fire postdoktorer, hvorav én med MSCA-stipend.

– MSCA Individual Fellowship er en utmerket mekanisme for å rekruttere flinke unge forskere og dermed kandidater for å søke ERC. Jeg har vært gjennom dette, så jeg ønsker å støtte de yngre. For dem er det viktig å bygge kompetansen. Konkurransen om midler blir tøffere jo mer erfaren en forsker blir, og konkurransen blir mer og mer internasjonal. Konkurransen i Norge vil bli tøffere på grunn av internasjonaliseringen. Norske institusjoner og forskningsmiljøer kan først som sist rette seg etter EU-nivået. Hvis du vil utvikle deg, må du reise ut. Det er bedre om det skjer så tidlig som mulig, mener Ahluwalia.

Se også Bruker Horisont 2020 til å rekruttere utenlandske talenter

Balpreet Singh Ahluwalia vil antagelig kunne få jobb ved store, internasjonalt kjente universiteter og hvor som helst i verden, men han har valgt Tromsø. – Jeg vil heller være her, og så gjøre det jeg kan for at menneskene jeg ønsker å jobbe sammen med, kommer hit, sier inderen. (Foto: UiT - Norges arktiske universitet)

Trives i Tromsø

– Because I love it!! svarer Ahluwalia på spørsmål om hvorfor han velger å bli i Tromsø, ved et lite universitet i Norge. Han som har utdannelse og forskererfaring fra Singapore, England og USA, kan antagelig få jobb ved et stort, internasjonalt anerkjent universitet og hvor som helst i verden.

– Jeg tror ikke institusjonen og stedet er det viktigste, fortsetter han. – Det viktigste er å ha de riktige folkene. Jeg har stått på for å få de medarbeiderne jeg vil ha. Jeg hadde nok ikke trengt å bruke så mye tid på det hvis jeg jobbet ved et kjent universitet. Det er ikke så lett å trekke til seg talenter i Tromsø. Her må vi også være gode på å dyrke fram talentene fra masternivå. Men jeg får den hjelpen jeg trenger. Administrasjonen og ansatte ved UiT er veldig hjelpsomme og tilgjengelige. Jeg synes Norge er fantastisk. Jeg vil heller være her, og så gjøre det jeg kan for at forskerne jeg ønsker å jobbe sammen med, kommer hit, sier Balpreet Singh Ahluwalia. Tre av ph.d.-stipendiatene i gruppa hans er fra Nord-Norge. I alt er det seks nasjonaliteter blant de ti i forskergruppa.

Balpreet Singh Ahluwalias tips til andre:

  • Hvis du er ung forsker; sats så tidlig som mulig på finansiering som gir deg mulighet til å jobbe i ledende forskningsmiljøer og gjør deg internasjonalt konkurransedyktig. Søk ERC og MSCA.
     
  • Se også til andre ordninger i EUs rammeprogram der mulighetene for å få penger er større for en erfaren prosjektleder. Samfunnsutfordringer-pilaren er inndelt i temaer der prosjektet ditt kan passe inn, kanskje under flere temaer. Sjekk utlysningene.

EUs rammeprogram har mange forskjellige samarbeidsformer og prosjekttyper. Det man ikke får til i en av aktivitetene, kan virkeliggjøres i en annen. Snakk gjerne med NCP-ene i Forskningsrådet for å finne mulighetene som passer for deg! Kontaktinformasjon via lenken øverst t.h. 

Se eventuelt også

Next-gen nanoscopes can take super-res images of the atomic world
(23. august 2017)

New silicon-chip creates 'Kodak moment' in life science imaging? 
(30. april 2017)

Forskerkarriere - finansieringsmuligheter

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
10.04.2018
Sist oppdatert:
12.04.2018