Gå direkte til innhold
 

Svensk oppskrift på norsk suksess

Hva skal til for at Norge skal bli blant de beste forskningsnasjonene? Et enklere virkemiddelapparat i Forskningsrådet, bedre strategisk ledelse ved universitetene og færre detaljerte føringer fra departementene, lyder oppskriften i en rapport som presenteres i dag.

Se videopptak fra konferansen på denne nettsiden.

Samlet sett har norsk forskning gjort store framskritt de siste 20 årene men er fortsatt et stykke unna en verdensledende posisjon. Forskningsrådet har ikke lyktes godt nok i å finne en god modell for å stimulere til banebrytende forskning. Og universitetene har heller ikke – til tross for romslig grunnfinansiering – lyktes i å skape en kultur for ambisjon og dristighet. Kombinert med mange departementer som legger detaljerte føringer for forskningen, hindrer dette Norge i nå ambisjonene om å være med blant de fremste kunnskapsnasjonene. Men Norge kan bedre. Med de rette grepene er det ingenting i veien for at Norge skal bli blant de aller fremst forskningsnasjonene

Det er konklusjonen i rapporten Room for increased ambitions? Governing 'breakthrough research' in Norway 1990-2013 PDF - 985 KB av de to svenske professorene Mats Benner og Gunnar Öquist. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Forskningsrådet. Funnene i analysen ble presenteres på Forskningsrådets konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken den 26. februar.

Norge kan bedre

- Forskningsrådet går aktivt inn for å få frem forskning av høy kvalitet, sier administrerende direktør Arvid Hallén. - Forskningsrådet går aktivt inn for å få frem forskning av høy kvalitet, sier administrerende direktør Arvid Hallén. (Foto: Sverre C. Jarild) – Samlet sett er kvaliteten på norsk forskning god, men den er trolig ikke god nok, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Han mener målet om økt kvalitet bør vektlegges enda sterkere hos Forskningsrådet. 

–  Også evalueringen av Forskningsrådet fra 2012 var opptatt av evnen til å stimulere til fornyelse i norsk forskning. Dette er en utfordring alle forskningsråd har. Nå går vi aktivt inn og fornyer kriterier i søknadsbehandlingen og vi prøver ut nye virkemidler for å lykkes bedre med dristigere forskning av høy kvalitet, utdyper direktøren.

Den nye rapporten setter fingeren på flere årsaker til at Norge ikke kan hevde seg blant de fremste forskningsnasjonene. Men de lanserer også en oppskrift på hvordan Norge kan lykkes.

Dette er tiltakene som kan endre forsknings-Norge og skape grobunn for fornyelse og kvalitet i følge rapporten:

  • En langtidsplan for å heve kvalitet i forskningen. Kvalitet i forskningen må være et overordnet mål både for universitetene og dem som finansierer forskning
  • Sektorprioriteringene bør fjernes til fordel for en mer helhetlig strategi for kvalitet og fornyelse. Departementene må koordinere forskningsinnsatsen sin og tenke langsiktig, ikke bidra til fragmentering og kortsiktige satsinger.
  • Norges forskningsråd må strømlinjeformes. Forskningsrådet bør begrense antallet programmer og virkemidler og konsentrere seg om noen få, store virkemidler, med færre og tydeligere mål – først og fremst kvalitet
  • Bedre strategisk ledelse ved universitetene. Mer midler til forskerinitiert forskning kan ikke veie opp for manglende initiativ fra universitetenes side for å heve kvaliteten på forskingen.
  • Bedre karriereveier ved universitetene og mer bevisst rekrutteringspolicy, pluss tiltak for mer mobilitet blant forskerne

Må strømlinjeforme Forskningsrådet

– Forskningsrådet har utviklet seg til å bli et effektivt og veldrevet apparat, men spørsmålet om kvalitet og fornyelse ser ut til å ha forsvunnet i mengden av krav og forventninger fra mange kanter, står det i den ferske rapporten.

I rapporten hevder de to professorene at et aktivt og ambisiøst forskningsråd, kombinert med en relativt svak universitetssektor, som er mer opptatt av å tilpasse seg Forskningsrådets virkemidler enn å legge en egen strategi, ikke skaper grobunn for forskning av høy kvalitet.

Videooverføring av konferansen

På Forskningsrådets forsknings- og innovasjonskonferansei den 26. februar handler diskusjonen blant annet om tiltak for å styrke banebrytende forskning i Norge. Hvilke støtteordninger er mest effektive for å frembringe nyskapende forskning og innovasjon? Hvordan kan ledelsen ved våre universitet og høyskoler best sikre slik forskningsaktivitet? Og hvordan kan politikerne bidra? Hvor viktig er høykvalitetsforskning for næringslivet, og hvordan utnytter bedriftene den?

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
25.02.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016