Gå direkte til innhold
 

Støtte til produksjonsprosjekter i helsenæringen

Forskningsrådet gir støtte til tre prosjekter med fokus på produksjon av legemidler og medisinsk utstyr. Prosjektene bygger videre på godt etablerte fagmiljøer og aktører, og sammen kan de trekke norsk helsenæring i ønsket retning - mot industrialisering.

- Prosjektene kobler unge, spenstige helseselskaper og utviklingsmiljøer, sier næringsminister Monica Mæland. (Foto: Hans Jørgen Brun) - Helsenæringen har betydelig potensiale som verdiskaper og for sysselsetting, samtidig som næringen adresserer store utfordringer for pasienter og samfunn, sier næringsminister Monica Mæland.
Hun påpeker at prosjektene kobler unge, spenstige helseselskaper og utviklingsmiljøer, som gjennom denne satsingen kan gå tyngre inn i helsenæringen.

- Vi er gode innen radiofarmasi, kreftbehandling og sensorteknologi i Norge, men vi er helt i starten på å konvertere denne styrken til industri – derfor er disse prosjektmidlene fra Forskningsrådet meget viktige, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Allerede godt etablert infrastruktur
Forskningsrådet påpeker at prosjektene viser at Norge evner å bygge videre på gode miljøer og erfarne aktører, også nå når vi skal bygge nye næringer.

- Det er interessant at Institutt for energiteknikk på Kjeller, IFE, trekker på erfaringene fra blant annet Algeta/Bayer-produksjonen, og ved disse nye prosjektene posisjonerer seg enda sterkere innenfor legemiddelproduksjon, forklarer Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet. Hun sier IFE er kjent for å levere solid til andre bransjer, og at instituttet nå viser at de vil ta sine erfaringer og infrastruktur inn i en ny og lovende legemiddelnæring.

Fahlvik fortsetter:
- Vi synes også det er spennende at fagmiljøene innenfor sensorfeltet i Vestfold går sammen med solide selskaper som norske Medistim og GE Vingmed for å dele erfaringer og bygge sterkere medisinsk-teknisk produksjon. Fint er det også at solide industrifagmiljøer som SINTEF Raufoss Manufacturing er inne i prosessen.

Prosjektene får totalt 41 millioner
De tre prosjektene får henholdsvis 16, 14,4 og 10,6 millioner kroner i støtte, og er

  1. Development of new production technologies for biopharmaceuticals: Omhandler produksjon av biologiske legemidler og radiofarmaka i Norge. Er et konsortium med Diatec Monoclonals i spissen, og Catapult Life Science, IFE, Norsk Medisinsk Syklotronsenter, Nordic Nanovector, Prediktor Instruments og Mektron, samt forsknings- og utviklingspartnerne SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Raufoss Manufacturing og Universitetet i Oslo.
     
  2. Advanced manufacturing technologies for high impact medical devices: Skal utvikle fleksible og semi-automatiserte prosesser for produksjon av sensorer. Er et konsortium av Sensocure, GE Vingmed Ultrasound og Medistim, samt forsknings- og utviklingspartnerne SINTEF Raufoss Manufacturing, Norner Research AS og Høgskolen i Sørøst Norge.
  1. Novel technology for production of alpha-emitters for radionuclide therapy: Skal utvikle ny produksjonsteknologi for radionuklider som er nyere, billigere og mer miljøvennlig enn dagens. Er et konsortium med Thor Medical, Oncoinvent og Reetec, samt IFE som forsknings- og utviklingspartner.

Flere nye samarbeidskonstellasjoner
Alle prosjektene er resultat av en lengre utvelgelsesprosess i Forskningsrådet der 11 av i alt 40 søkere fikk midler til forundersøkelser, hvilket igjen ga opphav til de endelige søknadene. Søkerne sier selv dette har vært en velegnet metode, som har sikret gode og målrettede søknader med godt definerte prosjekter.

- Norge evner å bygge videre på gode miljøer og erfarne aktører når vi nå skal bygge nye næringer, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik. (Foto: Sverre Chr. Jarild, Lysbordet) - Prosessen med forundersøkelser har ført til nye samarbeidskonstellasjoner det er lite sannsynlig at ellers ville ha oppstått. Samtidig har vi fått solide hovedprosjekter med gode forutsetninger for verdiskaping. Vi håper at en så spisset utlysning kan få aktørene i økosystemet til å tenke nytt og endre retning, sier Anne Kjersti Fahlvik.

Forskningsrådet har fått gode tilbakemeldinger fra prosjektene og eksterne eksperter, og de fremhever spesielt Forskningsrådets rolle som fasilitator og pådriver for nye typer samarbeid, som svært betydningsfull.

Helsenæringen kan bli en av de viktigste vekstnæringene
Forskningsrådet har en stor helsenæringsportefølje på cirka 400 millioner kroner, i tillegg til rundt 500 helseprosjekter i SkatteFUNN.

- Vi har jobbet målrettet for å bygge bro mellom solid - Vi har jobbet målrettet for å bygge bro mellom helseforskning, pasient-nytte og markedsmulig-heter, sier helseminister Bent Høie. (Foto: Bjørn Stuedal) helseforskning, pasientnytte og store markedsmuligheter de senere årene. Vi støtter flere prosjekter i den krevende fasen fra lovende forskning til å vise reelle potensialer, for eksempel i kliniske studier, og vi støtter nå også bedrifter som er kommet så langt at de vil starte arbeidet med å produsere produktene sine i Norge, sier Bent Høie.

Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med en stortingsmelding om helsenæringen, hvor en sentral føring er at gode helsetjenester og velferd, og næringsutvikling og verdiskaping, henger sammen.

Næringsministeren forklarer at vi er på vei over i en utviklings- og industrialiseringsfase, noe fagmiljøer, næringsorganisasjoner og ikke minst de lovende bedriftene selv har ønsket.
- Når produksjonen først er etablert, er det ressurskrevende og risikabelt å flytte den. Jo mer komplekst produktet er, jo viktigere er det med nærhet mellom forskere, utviklere og brukere i utviklings- og industrialiseringsfasen, avslutter Mæland.

Les mer om at Forskningsrådet vil stimulere helsenæringen i en tidligere sak.

Skrevet av:
Helen Karlsen Seniorrådgiver heka@forskningsradet.no
Publisert:
15.11.2017
Sist oppdatert:
15.11.2017