Gå direkte til innhold
 

Bevilger 105 millioner kroner:

Ny satsing i russlandsforskningen

Utenriksdepartementet styrker forskningsprogrammet Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene (NORRUSS) med 105 millioner kroner for perioden 2012-16. Det tas sikte på utlysning med søknadsfrist i april.

Norske forskere skal, sammen med russiske og andre internasjonale partnere, finne ut mer om utviklingen i vårt største naboland Russland. I tillegg skal programmet undersøke hvilke interesser andre aktører, særlig nøkkelland i Asia, har i forhold til nordområdene.

Russiske dukker NORRUSS har fått midler til bred sosiologisk forskning i Russland, og i samarbeid med russiske og internasjonale forskningsinstitusjoner. - Hittil har programmet vært veldig fokusert mot forskning i og om Nordområdene. Det vesentlige nye er at vi nå får midler en bred Russlands-forskning. Vi har nå mulighet til å heve kunnskapsnivået om russiske forhold. Programmet skal stimulere til forskning på hovedstrømmene i russisk samfunnsliv og politikk.

Udgaard Nils Morten Udgaard var utenriksredaktør i Aftenposten fram til 2007. Det sier programstyreleder Nils Morten Udgaard i NORRUSS. Han viser til bevilgningen under UD-ordningen «Prosjektsamarbeid med Russland» på 45 millioner kroner.

Pengene skal brukes til humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning om Russland og i samarbeid mellom norske og russiske institusjoner.

- Vekten vil ligge på forskning som kan gi økt kunnskap om den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i dagens Russland, og hvordan denne påvirker politikkutforming og beslutningstakere.

Udgaard peker på utviklingen i det økonomiske systemet i Russland, utviklingen av et rettssystem og utviklingen av demokrati og styresett som sentrale forskningstema.

Under UD-ordningen «Barents 2020» er det bevilget totalt 60 millioner kroner fordelt over perioden 2012-14. Av dette skal 45 millioner gå til å utvikle langsiktig og strategisk kompetanse på nordområdespørsmål i Norge, gjennom nettverksbygging med internasjonale forskningsmiljøer.

Interesse-kartlegging

De øvrige 15 millioner kroner er bevilget til et såkalt «institusjonsforankret strategisk prosjekt» omkring Kina, Japan, Sør-Korea og Indias interesser i nordområdene. Tematisk omfatter dette sikkerhets- og energipolitiske interesser, og interesser knyttet til nye seilingsruter i Arktis, klima- og polarforskning.

Udgaard peker på at NORRUSS-programmet også omfatter det femårige institusjonsforankrede strategiske prosjektet «Geopolitikk i nordområdene, norske interesser» (Geopolitikk-Nord).

– Tilnærming i den nye satsingen på kartlegging av asiatiske lands interesser i nord ligner på dette prosjektet, men vil ikke være noen direkte forlengelse. Alle relevante forskningsmiljø vil få mulighet til å søke på disse midlene, sier programstyrelederen.

Prosjektet Geopolitikk-Nord startet opp i september 2008 og ledes av Institutt for forsvarsstudier. Det består av åtte delprosjekter som blant annet skal se på forholdet til Russland, EU og USA, i tillegg til å belyse områdene energi, klima, havrett og norske interesser i nord. Budsjettet er på 25 mill. kroner.

- Interessekartlegging ligner vel en del på etterretning. Hvor går grensen mellom forskning og etterretning?

- Den forskningen vi skal finansiere er ikke umiddelbart politisk sensitiv. Vi holder oss helt borte fra rene militære spørsmål. Alle resultatene gjøres dessuten åpent tilgjengelige. Faktisk tror jeg at noen av de resultatene vi får i NORRUSS-programmet også vil være svært interessante for russerne selv, sier Nils Morten Udgaard, og viser særlig til utenfrablikket på russiske forhold.

Videre framdrift

Avtalene med departementet ble inngått rett før nyttår.

- Programstyret er nå i gang med å utvikle en ny programplan for NORRUSS, som skal gi grunnlaget for utlysning av forskningsmidler. Målet er å ha en første utlysning til fristen i april, opplyser Udgaard.

Siden programplanen er under utarbeidelse, kan det ikke gis detaljer om den tematiske innretning og hvilke krav det blir til internasjonalt forskningssamarbeid.

– Vi er opptatt av å stimulere til samarbeid med russiske institusjoner, men også med sterke vestlige forskningsmiljø innenfor Russlands- og Nordområde-forskning. Men det er for tidlig å si om det blir et absolutt krav om at søkere har etablert slike samarbeid, sier han.

Andre prosjekt og tiltak

I tillegg til bevilgningene fra UD, bidrar Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådets deltakelse i ERA.Net RUS, som har som formål å knytte russisk forskning til Det europeiske forskningsområdet (ERA).

NORRUSS er et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram som skal frambringe kunnskap av relevans for norsk utenrikspolitikk og utbyggingen av internasjonale relasjoner i nord, og for norsk-russiske relasjoner innenfor næringsliv, politikk, forvaltning og det sivile samfunn.

Krever gjensidig tillit

- Hva er den største utfordringen i forskningssamarbeid med Russland?

- Først og fremst å etablere en gjensidig tillit til seriøsiteten i samfunnsforskningen. Bare slik kan vi ha nytte av hverandres forskning. Datatilgang er neppe noe hovedproblem. Det er stort tilfang av åpne sosiologiske og økonomiske data, sier programstyreleder Nils Morten Udgaard.

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
07.01.2012
Sist oppdatert:
09.01.2012