Gå direkte til innhold
 

Tromsø-forsker leder stort Horisont 2020-prosjekt:

Skreddersy prosjektet etter utlysningen

– Vi finleser utlysningen og skreddersyr prosjektet etter det utlysningen spør om. Prosjektet må utformes etter utlysningen, sier forsker Michaela Aschan. Tromsø-professoren deltar i et tverrfaglig og flernasjonalt forskernettverk som har gjort stor lykke med sine søknader til Horisont 2020 - suksessraten er på hele 30 prosent.

Tromsø-forsker Michaela Aschan (midt på bildet) og andre deltagere i ClimeFish-prosjektet fikk besøk av EU-kommissær Karmenu Vella (t.h.) og fiskeriminister Per Sandberg under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i januar i år. (Foto: ClimeFish)
Michaela Aschan og Universitetet i Tromsø deltar i flere Horisont 2020-finansierte prosjekter og koordinerer et av dem, ClimeFish. Prosjektet finansieres med nærmere 50 millioner kroner (5 millioner euro). Det skal utvikle modeller for beslutningstakere for å sikre bærekraftig matproduksjon, fiskeri- og sjømatnæring både til havs og i ferskvann.

Se også: UiT-professor leder EU- prosjekt til 50 millioner

Tverrfaglig og internasjonal

– Jeg oppdaget utlysningen før den var klar, og informerte basisgruppa om at denne bør vi delta i, sier Aschan. Hun er med i en av Forskningsrådets sju referansegrupper i Horisont 2020-pilaren "samfunnsutfordringer", og det var her hun fikk tidlig kjennskap til utlysningen som ville være midt i blinken for Aschans gruppe. Gruppa er både internasjonal og tverrfaglig. Om lag halvparten er samfunnsvitere, halvparten naturvitere/realister. 

Matforskingsinstituttet Nofima inngår også i basisgruppa. Den er et internasjonalt nettverk, men mye mindre enn de 21 institusjonene fra 16 land som deltar i ClimeFish-prosjektet. Basisgruppa består av Norge, Island, Spania og Færøyene. Denne har søkt om, og fått flere prosjekter i EUs rammeprogram: EcoFishMan, MareFrame, SAF21, DiscardLess, PrimeFish, FarFish, foruten ClimeFish. Suksessraten er på hele 30 prosent!
 

21 institusjoner fra 16 land utgjør konsortiet som jobber med ClimeFish-prosjektet. Flernasjonalt og tverrfaglig er vesentlige stikkord. Høy kvinnedeltagelse har positiv betyning for vurderingen av prosjektet, mens Michaela Aschan i tillegg verdsetter yngre forskere på laget. På bildet er prosjektgruppen samlet under "kick-off" i Tromsø i mai 2016. (Foto: ClimeFish)

Nettverk er viktig

Michaela Aschan anser nettverket som en helt essensiell ressurs i arbeidet som forsker. I hvert prosjekt inngår deltagere som blir invitert med fordi de kan gi viktige bidrag på ulike fagområder. Å velge de riktige institusjonene og forskerne, er selvfølgelig svært viktig. Kompetansen i basisgruppa kombineres i hver enkelt søknad med den fagkompetansen man enten ønsker mer av, eller behøver i tillegg.

Må svare på utlysningen  

– Vi begynte å jobbe med søknaden til ClimeFish-prosjektet i 2014 og brukte nesten et år på den fram til søknadsfristen i 2015. I november 2015 fikk vi beskjed om at vi får pengene vi hadde søkt om og kunne sette i gang 1. april 2016. ClimeFish skal være i mål i mars 2020.

Aschan er glassklar på at det viktigste for å lykkes i Horisont 2020, er å svare på utlysningsteksten.

– Det holder ikke å levere et godt prosjektforslag hvis det ikke er utformet for akkurat denne utlysningen, sier professoren.

ClimeFish-prosjektet inneholder flere målformuleringer som svarer på utlysningen og består av en rekke "arbeidspakker" som hver gjenspeiler målformuleringene. I tillegg til tverrfaglighet, krever Horisont 2020 deltagelse fra mange land i prosjektgruppa (konsortiet).

Den samme fremgangsmåten ble benyttet i et annet prosjekt som pågår parallelt og som den samme basisgruppa har fått, PrimeFish, koordinert av Island.

Hvorfor søke Horisont 2020?

– Styrken til EUs rammeprogram er at det finansierer forskning som ellers ikke ville blitt gjort, mener Aschan. Særlig tverrfaglige prosjekter. Tverrfaglige prosjekter passer ikke godt nok til Forskningsrådets programmer, sier hun. Derfor deltar Aschans gruppe utelukkende på den internasjonale arenaen for å vinne prosjektfinansiering, men har god nytte av Forskningsrådets virkemidler i utviklingen av søknadene.

I arbeidet med prosjektsøknaden benyttet Aschans gruppe blant annet Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte (PES) for å finansiere innsamling av bakgrunnsdata og all informasjon som var nødvendig til prosjektbeskrivelsen.

– Dessuten er referansegruppa for H2020 SC-2 en nyttig arena for å diskutere innspill til nye programmer i EU, sier Aschan. (Referansegruppas fulle navn er "Food security, sustainable agriculture, forestry, marine and maritime and inland water research and the bioeconomy og Leit biotech".)

Hvordan endre verden til det bedre

Professor Michaela Aschan koordinerer ClimeFish-prosjektet. (Foto: UiT/Norges arktiske universitet) – Det er krevende å skrive en H2020-søknad. Den skal overbevise H2020s eksperter om hvordan ditt prosjekt skal endre verden til det bedre, hvordan den skal føre til flere jobber i Europa og så videre. Det er jo umulig å vite, men vi er helt nødt til å si noe om hvilke resultater prosjektet kan gi, sier Aschan.

"Impact"-delen av søknaden, er særdeles viktig – det handler kort sagt om hvilke positive effekter prosjektet vil få for samfunnet, og som gjør at Horisonts ekspertpanel mener prosjektet er verdt å investere i. I ClimeFish-prosjektet handler det om å utvikle modeller som beslutningstakere vil ha nytte av for å iverksette en bærekraftig fisk- og sjømatproduksjon i Europa under påvirkning av klimaendringer.

Tar hånd om ulike deler av søknaden

De ulike deltagerne i prosjektgruppa tar ansvar for de delene av søknaden som de har mest erfaring med å utforme – alle jobber med de delene de er best på. Nofima har mye erfaring med å skrive introduksjonen og "impact"-biten og tok hånd om disse også i ClimeFish-søknaden.

Aschan er opptatt av å involvere de riktige institusjonene, riktige forskerne, dessuten få med yngre folk. Selv om rekruttering ikke er noe krav i utlysningen, er hun opptatt av å gi yngre forskere erfaring i Horisont-prosjektene. Arbeidspakke-ledere (se rammen nedenfor) kan gjerne være under 40 år.

Belønnet med postdok-stillinger

Hvorfor Aschan legger vekt på å ha yngre forskere med når ikke ekspertpanelet gir poeng for det, er ganske enkelt at hun synes det er verdifullt å ha med unge forskere - og har mulighet til det. Universitetet i Tromsø belønner miljøene som sender flest Horisont 2020-søknader, med postdok-stillinger. Prosjektene som Aschan deltar i, har ansatt fire postdok-er.

– Det er kjempespennende. Jeg er pedagog på min hals. Opptatt av karrierebygging. Vi som snart er 60 kan ikke holde på med dette i evigheter! svarer hun.

Og ikke minst – det er kvinnemajoritet i ClimeFish. Det har også en positiv betydning for vurderingen av prosjektsøknaden.

Til å leve med
Prosjektet har en policy om møte- og reiseforbud i helgene. I et stort og komplekst prosjekt med 21 involverte institusjoner fra 16 land er det ikke noe problem å fylle hele uka med møter og reiser for deltagerne. For å jobbe effektivt og gjennomføre prosjektet med best mulig resultat, gjelder det å ta vare på deltagerne gjennom hele løpet, mener Tromsø-professoren.

Det er også viktig at institusjonene har administrasjonspersonell til å støtte H2020-prosjektene, som genererer en stor arbeidsmengde for alle som deltar – det blir absolutt ikke mindre administrasjon av å delta i Horisont 2020, kommenterer Michaela Aschan.

Michaela Aschans råd til andre

  • Les utlysningen nøye. Skreddersy prosjektet for utlysningen.
  • Vær nøye med å invitere riktige institusjoner og forskere med i prosjektet.
  • Bruk nettverket – også til å finne forskere.
  • Legg grundig arbeid i prosjektsøknaden. Prosjektgruppa har brukt mye tid på å skaffe detaljert oversikt over status for områdene det skal forskes på.
  • Vær ambisiøs – skriv en overbevisende "impact"-del om hvilke resultater prosjektet skal oppnå.
  • Kvinneandelen i prosjektet vil gi poeng når to søknader står likt.
  • Sikre en tverrfaglig tilnærming.

     

Internasjonalisering: Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet har begynt å satse målbevisst på å rekruttere dyktige utenlandske forskere gjennom stipendprogrammet Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA). I tillegg belønner universitetet forskere som sender flest søknader til Horisont 2020, ved å tildele postdok-stillinger. Prosjektet Michaela Aschan koordinerer, pluss andre hun deltar i, har sikret seg fire postdoktorer gjennom belønningsordningen.


 

ClimeFish er organisert i ni arbeidspakker, som skal holde sammen alle de ulike elementene i dette store og svært sammensatte prosjektet. Deltagerne omfatter blant annet tre ulike næringer som gir input til problemstillinger i prosjektet og tre land som bidrar med aktuelle perspektiver ("hva skjer?" - Chile og Vietnam) og hvilke modellerings- og prognostiseringserfaringer vi kan lære av (Canada).

Å svare på utlysningen er en "forskningsmessig kjempeutfordring", påpeker Michaela Aschan: Å gi gode råd på et så komplekst område som gjelder framtidig matproduksjon og omfatter klima, biologi, akvakultur, samfunn – inkludert jus, er kjempevanskelig. Men hadde ikke prosjektet inneholdt alle aspektene ved denne samfunnsutfordringen, hadde vi ikke fått penger til prosjektet, sier hun.

FORSKNING OG KUNST: ClimeFish-prosjektet bruker kunst til å illustrere temaene i prosjektet. Akvareller med akvakulturmotiver av den unge finske kunstneren Nadja Maria Andersson er gjennomgående på nettsidene. Andersson har også hatt utstillinger med ClimeFish-motivene i Norge. (Illustrasjon: climefish.eu/Nadja Andersson Illustrations)

 

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
15.08.2017
Sist oppdatert:
15.08.2017