Gå direkte til innhold
 

Skal evaluere plandelen av plan- og bygningsloven

Et forskningsprosjekt skal studere hvordan plan- og bygningsloven fungerer i praksis og hvordan den er samordnet med andre lover (sektorlover). Prosjektet skal evaluere om, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer etter intensjonene.

The embedded asset does not exist:
Asset Type: ImageFile_flex
Asset Id: 1253997483027
PAGENAME: demosreg/ImageFile_flex/VisBildeUtenTekst
Evalueringen skal også se på om plandelen fører til lokal og regional bærekraftig utvikling, gjennom helhetlig samfunns- og arealplanlegging.

Den vil spesielt se på de nye målene som kom med plan- og bygningsloven i 2008. Evalueringen skal undersøke i hvilken grad plan- og bygningsloven bidrar til å sikre mål om demokratiske styrings- og avveiningsprosesser, samordning mellom sektorer og nivåer, effektiv gjennomføring av utbygging (lokal utvikling), åpenhet og medvirkning.

– Meget tilfreds

Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt Forskningsrådets DEMOSREG-program i oppdrag å lyse ut midler til et prosjekt som kan gjennomføre evalueringen. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) med Gro Sandkjær Hanssen har fått dette oppdraget.

The embedded asset does not exist:
Asset Type: ImageFile_flex
Asset Id: 1253997470763
PAGENAME: ForskningsradetNorsk/ImageFile_flex/VisBildeVenstrestiltMedTekst
NIBR skal samarbeide med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, forsknings- og innovasjonskonsernet NORUT, Transportøkonomisk institutt, København universitet, Aalborg universitet, svenske Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH), Umeå universitet, og Technische Universität Berlin.
 
– Vi er meget tilfreds med innretningen på oppdraget som NIBR har fått for å evaluere plandelen i plan- og bygningsloven. Departementet er fornøyd med at arbeidet skal utføres i et samarbeid mellom flere høyt kompetente miljøer, sier avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen i KMD.

Han legger til at departementet har store forventninger til evalueringsprosjektet, og ser fram til å kunne høste erfaringer fra evalueringen etter hvert som arbeidet tar form.

Mange perspektiver
Gro Sandkjær Hanssen forklarer at tidligere forskning og utredning har vist at arealforvaltningen går i en lite bærekraftig retning, og at utviklingen samlet sett skjer i strid med de målsetninger som er fastsatt i Stortinget. Derfor er det viktig å studere om hensynene i loven faktisk blir ivaretatt i praksis.

– Noe av det mest spennende ved prosjektet er at vi skal jobbe interdisiplinært. Vi er en stor prosjektgruppe som består av jurister, arkitekter, planleggere og statsvitere, som alle forsker på planlegging fra ulike synsvinkler. Nå skal vi bryne oss på hverandres perspektiv.

– I tillegg er vi så heldig å ha med danske, svenske og tyske forskere som har studert sine respektive lovverk og planpraksiser. De vil sette våre funn om den norske plan- og bygningsloven i et større nordisk/nord-europeisk perspektiv, sier Hanssen.

Plan- og bygningsloven er først og fremst en prosesslov som skal tilgodese mange motstridende hensyn: behovet for langsiktig styring og medvirkning, fleksibilitet, hurtige avgjørelser, kommunalt handlingsrom og storsamfunnets behov.

Hvor ligger flaskehalsene?
– Ved hjelp av et mangfold av metoder vil vi studere hvordan loven fungerer i praksis, gjennom å se på områder som byutvikling, regional og lokal utvikling, infrastruktur og folkehelse. På alle disse områdene vil vi studere hvordan bruken av loven bidrar til demokratiske styrings- og avveiningsprosesser, forklarer Hanssen.

Hun sier at i dagens planlegging har private utbyggere (forslagsstillere) en viktig rolle i å utforme reguleringsplaner, og at det derfor blir viktig å stille spørsmål om hvordan loven ivaretar deres interesser for effektive planprosesser og gjennomføring av utbygging.

– Hvor ligger flaskehalsene? I tillegg spør vi hva slags implikasjoner denne praksisen har for innbyggernes muligheter til å medvirke i reguleringsplanprosesser.

Motstridende lover?
Hanssen legger til at en mengde sektorlover kan stride mot hverandre. Et mål med plan- og bygningsloven er at planlegging skal utgjøre en arena for samordning av interesser, slik at de beslutninger som tas bygger på helhetlige og langsiktige vurdereringer.

Prosjektet stiller spørsmål ved om denne samordningen skjer i praksis, eller om det heller fører til innsigelsespraksis som uthaler planleggingsarbeidet uten at resultatet blir helhetlig samfunnsplanlegging. Her vil juridiske studier se på forholdet mellom plan- og bygningsloven og et utvalg sektorlover. Dette er lover som har betydning for arealbruken, men som samtidig har forskjellige, og til dels kolliderende målsetninger.

- Eksempler er veiloven, jordloven og energiloven som primært ønsker å ivareta utbyggings- og næringsinteresser, samt lover som gir virkemidler for arealbruksbegrensninger, som naturmangfoldloven og kulturminneloven. Målet er at vi gjennom denne brede evalueringen identifiserer forbedringspunkter for plan- og bygningsloven, understreker Hanssen.
 

Skrevet av:
Siv Haugan Seniorrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no
Publisert:
04.07.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016