Gå direkte til innhold
 

Bladet Forskning nr. 1/11

Setter pris på uenighet

Som barn drømte Ingvild Myhre om å bli jagerflyger. Hun kom seg fort til topps, men beina beholdt hun på bakken. Nå takser den erfarne næringslivslederen inn som styreleder i Forskningsrådet.

– Tora Aasland ringte. «Jeg har et tilbud du ikke kan si nei til,» innledet hun. Og det kunne jeg jo ikke. Man sier ikke nei til et tilbud om å bli hovedstyreleder i Forskningsrådet.

– Mye bra har skjedd i Forskningsrådet de siste årene. Likevel er jeg overbevist om at det finnes rom for forbedringer, sier den nye lederen for Forskningsrådets hovedstyre, Ingvild Myhre. Foto: Bård Gudim – Mye bra har skjedd i Forskningsrådet de siste årene. Likevel er jeg overbevist om at det finnes rom for forbedringer, sier den nye lederen for Forskningsrådets hovedstyre, Ingvild Myhre. (Foto: Bård Gudim) Bare 34 år gammel fikk Ingvild Myhre sin første direktørtittel. Det var i kabelbedriften Alcatel, i dag kalt Nexans. Siden har hun vært med på å skape både resultater og overskrifter som leder av Telenor Mobil og Network Norway.

– At en SV-minister ringer akkurat til meg, en person med utpreget næringslivsprofil, gjør dette nesten litt historisk, smiler Myhre fornøyd. Nå håper hun å kunne bidra til at flere i norsk næringsliv får opp øynene for forskning. – Vi må prioritere de områdene vi er gode på og kan bli gode på. I tillegg må vi styrke grunnforskningen, det er der de virkelig revolusjonerende resultatene kan komme. Et rikt land som Norge har råd til å prioritere begge deler, mener hun.

Mer om det kommer, men først skal vi en tur til Narvik på 60-tallet.

Realfagshode

Ingvild Myhre var ikke som andre jenter som vokste opp i Narvik på den tiden. Riktignok danset hun ballett og spilte piano, men under de stillferdige pianotimene drømte hun om å
sprenge lydmuren. Hun ville fly jetjager.

– Drømmen gikk i knas da broren min tok flysertifikat. Det fikk være nok med én flyger i familien, mente foreldrene våre. Jeg fikk beskjed om å finne på noe annet.

Med et sterkt realfagshode var veien kort til Trondheim og fagene fysikk og telekom ved NTNU. Heller ikke dette helt tradisjonelle valg for en jente den gangen. Ved Forsvarets forskningsinstitutt leverte Myhre noen år senere diplomoppgaven sin om infrarød teknologi.

– Tenk at da jeg begynte å studere, programmerte vi hullkort og fikk resultatet på en skriver! Mobiltelefonen eksisterte ikke engang. Jeg har fått være med på en helt fantastisk utvikling, med både elektrooptikk, fiberoptikk og laserteknologi, sier sivilingeniøren med blikket fullt av teknologidrømmer.

Aldri nei fra en mann

Når ikke risikoviljen fikk sitt utløp i luften, måtte den komme til uttrykk andre steder. Det tok for alvor av da Myhre ble direktør i Alcatel som 34-åring.

– Jeg var ung, jeg var kvinne, og jeg fikk topplederstilling i en av verdens største kabelbedrifter. Jeg måtte bare stole på at de som ga meg jobben, hadde god dømmekraft. Noe annet turte jeg ikke, smiler hun.

Nå er neppe «nei» det ordet som ligger fremst i munnen til Ingvild Myhre. Men i løpet av sjefskarrieren har hun selv fått høre mange nei.

– Alle fra kvinner. Jeg har faktisk aldri opplevd at en mann har sagt nei til en forfremmelse eller en jobb med stort ansvar.

Ingvild Myhre forstår hvorfor kvinner vil prioritere barn og familie en periode. Selv har hun valgt annerledes.

Bråk om barn

«Hadde jeg skaffet meg barn, ville jeg vært innstilt på andre typer jobber enn dem jeg har hatt, jeg kunne knapt ha kombinert barn og overordnede stillinger,» sa Myhre til Aftenposten i 2005.

Da ble det bråk.

Flere oppfattet dette som at hun mente det ikke er mulig å kombinere barn og toppjobb. Men hun mente ikke det. – Jeg har jo vært så heldig å ha et «bonusbarn» i min manns datter, som kom inn i livet mitt som 2-åring, sier hun.

Ingvild Myhre Foto: Bård Gudim Ingvild Myhre (Foto: Bård Gudim) Poenget hennes er bare at vi er forskjellige.

– Hver enkelt må finne ut hva de vil, og hva de trives med. Mange ønsker å prioritere barn og familie i perioder av livet sitt. Det bør vi bli flinkere til å akseptere. En rekke kvinner som prioriterer barn og familie, ønsker å komme tilbake igjen i lederjobber. I de fleste bransjer kan vi i dag legge til rette for at det er mulig å kombinere også en topplederjobb med det å få barn.

Som leder i Telenor Mobil mottok Myhre i 2002 utmerkelsen som en av Norges beste kvinnebedrifter.

Fra 2005 til 2009 sto Myhre i spissen for arbeidet med å bygge opp den tredje mobiloperatøren i Norge, et selskap som skulle ta opp konkurransen med NetCom og Telenor Mobil. Der fikk hun og det nye selskapet Network Norway med seg flere nøkkelpersoner fra de to konkurrentene. Ledergruppen hun bygde rundt seg, hadde 50 prosent kvinner.

– Jeg har aldri vært opptatt av om folk må hente unger i barnehagen, bare de gjør jobben sin, bedyrer hun.

Myhre mener dessuten at vi er altfor dårlige til å ta i bruk teknologiske løsninger som kan hjelpe oss med å få et mer fleksibelt arbeidsliv. Samme år som hun ble kåret som Norges nest mest innflytelsesrike kvinne, hadde hun blant annet besluttet å kutte vesentlig ned på møtevirksomheten i Telenor Mobil. De fleste møter kan tas på telefon, mener hun.

– Teknologiske løsninger kan ikke overta for personlig kontakt. Men de kan i mye større grad enn vi bruker dem til i dag, supplere personlige møter. Se bare på hvor kort vi er kommet med å ta i bruk noe så bra som videokonferanser og nettmøter.

Må tenke langsiktig

Nysgjerrig og risikovillig. Slik karakteriserer hun seg selv.

– Jeg kommer fra en familie hvor mange har tatt risiko. En slektning av meg var med Kon-Tiki-flåten over Stillehavet. Faren min havnet i konsentrasjonsleir fordi han sa tyskerne imot under krigen. Selv liker jeg å utforske ting, jeg er ikke redd for utfordringer. Disse egenskapene preger både forskningen og næringslivet. Kanskje er det derfor jeg føler meg hjemme begge steder.

Da Forskningsrådet ble etablert, satt Myhre som nestleder i styret for Område for naturvitenskap og teknologi. De siste årene har hun vært med og styrt det store IKT-forskningsprogrammet VERDIKT.

Så Forskningsrådet er ikke fremmed landskap for Myhre. Da universitetene behøvde eksterne styrerepresentanter, var hun en av de første til å si ja. Etter hvert har hun hatt en rekke verv ved forskningsinstitutter, universiteter og i den akademiske verdenen for øvrig.

Forskningsrådets nye hovedstyreleder vil nå at flere norske næringslivsledere skal gå inn i forskning.

– Jeg skulle gjerne også sett flere akademikere i bedriftsstyrene. I næringslivet forstår man ofte ikke hvor viktig det er å tenke langsiktig. Altfor mange er opptatt av hvilken kurs selskapet deres står i på Oslo Børs i morgen.

Forskning taper

Både i næringslivet, i politikken og i mediene tenkes det likt, mener Myhre. De tenker for mye på neste børsdag, på neste meningsmåling eller på neste dags avissalg.

– Alt som har med langsiktighet å gjøre, taper i dette terrenget. Derfor taper også forskningen. Taper forskningen i dag, taper vi i morgen.

Den milde stemmen til Ingvild Myhre har tydelig forandret leie. Nå er røsten bestemt:

– Norge har et unikt ståsted. Vi har en rik offentlig sektor og mange rike privatpersoner, samtidig som vi har en høyt utdannet befolkning. I tillegg er vi veldig raske til å ta i bruk teknologi. Med disse forutsetningene må det da være mulig å få til et samarbeid om å få utløst mer penger til forskning!

Hun ser fram til å diskutere virkemiddelapparatet, en debatt hun er sikker på vil følge etter den kommende evalueringen av Forskningsrådet:

– Det er flott at offentlige virksomheter blir evaluert med jevne mellomrom. Slik ser vi hva som fungerer bra, og hva som kan bli bedre. Mye bra har skjedd i Forskningsrådet de siste årene. Likevel er jeg overbevist om at det finnes rom for forbedringer. Jeg tror også det er mulig å få til ytterligere forenklinger. Forskningsrådet må tenke på at det er brukerne som står i sentrum. Forenklinger og forbedringer som kan gjøre det lettere for dem, må hele tiden være målet.

Få fram eksemplene!

Som næringslivsleder er Ingvild Myhre vant med offentlighetens søkelys. Økonomijournalistene har fulgt bevegelsene hennes nøye i tiden som toppleder i flere store selskaper. Men at hun er blitt ny hovedstyreleder i Forskningsrådet, har ikke fylt mye spalteplass.

Les mer om fornyelsene i Forskningsrådet og andre spennende saker i Bladet Forskning nr. 1/11. Les mer om fornyelsene i Forskningsrådet og andre spennende saker i Bladet Forskning nr. 1/11. – Det er ikke noen nyhet som får plass i Dagens Næringsliv og Finansavisen, nei. Burde ikke signalet som kommer fra eiersiden (les: regjeringen) om at man ønsker en person med sterk næringslivsprofil i dette vervet, interessere næringslivets største avis?, spør hun.

Myhre tror finanspressens manglende interesse for det nye vervet hennes har sammenheng med at forskningen generelt har en beskjeden plass i offentligheten.

– Vi må bli flinkere til å få fram de gode eksemplene på resultatene av forskningen. Bare på den måten kan folk flest og de som kan investere i forskning, forstå dens betydning.

Kunne ikke blitt forsker

Selv om hun alltid har vært interessert i forskning, innså Myhre ganske raskt at hun selv ikke ville bli en god forsker.

– Jeg er mer gründertypen. En som liker å bygge opp noe nytt. Når jobben er gjort, vil jeg videre. Noen liker å jobbe konsentrert på ett eller få områder. Andre synes det er inspirerende å ha bredde. Der er jeg.

Telenor endret struktur, og Telenor Mobil ble omorganisert vekk. Endringen førte til at hun kunne orientere seg på nytt, mot nye utfordringer. En kort periode ledet hun Røde Kors' arbeid for å utvikle nye inntektskilder, før hun ble utfordret til å være med på å bygge opp noe nytt nesten helt fra starten. En drøm for Myhre. Under hennes ledelse økte omsetningen i Network Norway fra null til to milliarder kroner. Da gikk hun videre.

At det har vært spekulasjoner i økonomipressen om kort fartstid i Telenor og Network Norway, bryr hun seg ikke om.

– Når du er gründer, skal du være veldig bevisst på at du har en tidshorisont. Det er noe av det som er positivt med å være voksen som leder. Du vet når du skal slippe, og er ikke redd for å gjøre det.

Liker uenighet

I dag arbeider hun profesjonelt med ledelse i Rådgiverne LOS, et rådgivingsselskap som blant annet tilbyr tjenester innenfor styreledelse. Hun er bevisst på kritikken som har kommet mot næringslivstopper som sitter på mange styreverv.

– Det har vært en rar debatt rundt dette. Styreverv er svært forskjellige. Om du er styremedlem eller styreleder, er også to helt forskjellige ting. I dag jobber jeg profesjonelt med ledelse og styreverv.

For mange ville det ha vært et ork å sette seg inn i så mange forskjellige områder som Myhre må følge med på. Det tar ikke minst mye tid. Myhre synes det er gøy. – Jeg er heldig. Jeg får møte mange forskjellige mennesker, nye miljøer, nye fag og nye utfordringer. Det gir meg energi.

Ingvild Myhre gir ikke inntrykk av å være en kranglefant. Men hun vil gjerne bli trodd på at hun setter stor pris på forskjellighet og uenighet.

– Det er dette jeg alltid har likt så godt med den akademiske verdenen. At man har lov til å være uenig – at det faktisk er en drivkraft! Jeg tror på å akseptere forskjellighet og å bruke dette positivt. Jeg er ikke en slik leder som vil ha folk rundt seg som ligner på dem selv, og som er enige, i alt de sier. Tør man å bringe mange meninger og ståsteder inn i styrerommene, kommer det ofte kreative prosesser ut av det.

Trenger stillemodus

Ektemannen Olaf Valeur er også en travel næringslivsmann, om vi skal tro finanspressen. Myhre ser det som en klar fordel: – Vi har begge forståelse og respekt for at den andre bruker mye tid på jobb.

Men selv en som blir kalt for «teledronningen», har av og til behov for å lete etter off-knappen.

– Jeg er bevisst på at det finnes en slik knapp til å skru av med. Gjør det ikke det, er det i alle fall noe som heter stillemodus. Slikt finnes både på mobiler og PC-er, sier Myhre.

– I et hektisk samfunn som vårt må man skape seg en egen rytme som man trives med. Her er vi også forskjellige. Noen har behov for å slå helt av. Det respekterer jeg, selv om jeg ikke er slik selv.

Men på hytta i Valdres, på hytta i Narvik, eller ute i båten, er det i det minste stillemodusen som gjelder. Både for kropp og sjel.
 

INGVILD MYHRE

Født i Narvik i 1957
Sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole (NTH)
Har vært administrerende direktør i Alcatel, Telenor Mobil og Network Norway
Sitter i en rekke styrer, som styreleder og styrerepresentant
Jobber i dag profesjonelt med ledelse og styrer i Rådgiverne LOS
Ny hovedstyreleder i Forskningsrådet fra 2011


 

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
24.02.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016