Gå direkte til innhold
 

Realnedgang i forskningsbudsjettet for 2018 – men viktige prioriteringer er på plass

Etter flere år med realvekst kommer det i 2018 en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner. Tross i realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.

−Vi ser at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, og det er vi godt fornøyd med, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

De tallfestede opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med en betydelig nivåheving til forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, blir innfridd i år. Opptrappingsplanen for rekruttering av forskere er også i stor grad innfridd.

−Fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning. Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier John-Arne Røttingen.

Vi er godt fornøyd med at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, sier John-Arne Røttingen. (Foto: Ingebjørg Aadland)

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

− Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier Røttingen.

−Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende. Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.

Dette er blant endringene i statsbudsjettet:

  • 50 millioner kroner til Fri prosjektstøtte og 45 millioner kroner til Senter for fremragende forskning (SFF).  Sammen med satsingen på forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering som øker med henholdsvis 175 og 79 millioner kroner er dette viktige bidrag til at Norge kan delta i den internasjonale forskningsfronten.
  • 20 millioner kroner til Klima, miljø og miljøvennlig energi.
  • 45 millioner kroner til Hav.
  • 75 millioner kroner til Muliggjørende teknologier, 5 millioner er øremerket humaniora
  • Basisbevilgningene til de tekniske-industrielle instituttene øker svakt med 15 mill. kroner.
  • 10 millioner kroner til langsiktig forskning på arbeids- og velferdsområdet
  • Statsbudsjettet gir kun liten vekst til ordningene for næringslivet. Dette svekkes av at "tiltakspakken for arbeid" nå avsluttes gitt at norsk økonomi er friskmeldt. Når også satsingen knyttet til de marine næringene er relativt svak, innebærer statsbudsjettet en realnedgang til den næringslivsrettede forskningen.
  • Dessverre klarer regjeringen heller ikke i år å bidra til en utbygging av et godt innovasjonssystem for offentlig sektor. Selv om det er et satsingsområde i langtidsplanen, virker det ikke som at forskningsmiljøene settes i stand til å spille noen rolle i fornyelsen av offentlig sektor. Det mener Forskningsrådet er å undervurdere de framtidige utfordringene.
  • Forskningsrådet får for første gang sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet. Dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner. Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som før.
Skrevet av:
Ingebjørg Aadland Spesialrådgiver iaa@forskningsradet.no
Publisert:
12.10.2017
Sist oppdatert:
13.10.2017