Gå direkte til innhold
 

Økt finansiering av utfordringsdrevet humanistisk forskning

Humanistisk forskning er viktig for å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Forskningsrådet har derfor satt seg som mål å øke sin finansiering av humanistisk forskning fra tre til fem prosent av sine samlede bevilgninger innen 2022.

Satsingen er en direkte oppfølging av regjeringens humanioramelding og måltallet på fem prosent vil innebære en økning på 176 millioner kroner til humanistisk forskning ut fra dagens nivå.

John-Arne Røttingen (Foto: Sindre Mekjan, Forskningsrådet) – Vi trenger den humanistiske forskningen med på laget for å løse de store samfunnsutfordringene. På samme måte som bedre kjønnsbalanse øker forskningskvaliteten, vil bedre fagbalanse øke kvaliteten på den utfordringsorienterte forskningen. Vi har stort behov for mer kunnskap om hvordan menneskers forståelse, holdninger, handlinger og kultur påvirker samfunnsutviklingen, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Oppfølging av humaniorameldingen

– For å få til dette har vi satt et klart måltall for hva vår samlete bevilgning til humanistisk forskning skal være i 2022. Veksten skal særlig skje innenfor de tematiske områdene som er trukket fram i humaniorameldingen.

Meldingen omtaler tre områder der behovet for humanistisk forskning er tydelig:

  • Integrering, migrasjon og konflikter
  • De store teknologiskiftene
  • Klima, miljø og bærekraft

Målet er få til en økt andel humanistisk forskning innenfor Forskningsrådets tematiske satsingsområder. Forskningsrådets finansiering av humanistisk forskning skjer i dag i stor grad gjennom åpne arenaer som FRIHUMSAM og SFF i tillegg til en del infrastrukturmidler. Humanistisk forskning er i liten grad representert i de tematisk orienterte programmene.

– Skal vi lykkes med denne opptrappingen, må de humanistiske fagmiljøene mobilisere mot de tematiske satsingene. Det fordrer at vi får søknader med høy kvalitet, og vi ønsker særlig å stimulere til tverrfaglige prosjekter hvor humanistiske perspektiver inngår som en del av en større helhet, understreker Røttingen.

God forankring i fagmiljøene

Det store antallet og den høye kvaliteten i søknadene til Forskningsrådets SAMKUL-program tyder på at det er kapasitet og interesse i fagmiljøene til å forske på samfunnsutfordringer.

Johannes Waage Løvhaug (Foto: Forskningsrådet) – Det er mye oppmerksomhet i de humanistiske fagmiljøene omkring utfordringsdrevet forskning. Forskningsrådets ønske om økt innsats sammenfaller også godt med strategiske satsinger ved institusjonene, sier avdelingsdirektør i Forskningsrådet Johannes Waage Løvhaug.

Pilot i porteføljestyring

I dag går ca. tre prosent av Forskningsrådets samlede bevilgninger til humanistisk forskning. Den gradvise veksten fra tre til fem prosent vil utgjøre 176 millioner kroner mer til humanistisk forskning i 2022 beregnet ut fra dagens nivå på bevilgningene.

For å sikre bedre helhetlig måloppnåelse av sine investeringer i forskning innfører Forskningsrådet porteføljestyring. Humaniorasatsingen er en pilot i dette arbeidet.

– Vi legger opp til en aktiv monitorering av humanioraporteføljen i Forskningsrådet. Slik vil vi kunne følge med på om vi når måltallene vi har satt for humaniora. Dersom vi ikke oppnår dem må vi sette inn særskilte tiltak. Dette er i tråd med en metode for porteføljestyring vi nå utvikler i hele Forskningsrådet, avslutter Røttingen.
 

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
02.07.2018
Sist oppdatert:
02.07.2018