Gå direkte til innhold
 

Ny SFF:

Offisiell åpning av nytt romforskningssenter

Det nye romforskningssenteret Birkeland Centre for Space Science ved Universitetet i Bergen ble offisielt åpnet 7. mars. Dermed går startskuddet for det første av i alt 13 nye Sentre for fremragende forskning (SFF) som etableres i år.

Det nye romforskningssenteret, som ledes av professor Nikolai Østgaard, får 160 millioner kroner fra Forskningsrådet over en tiårsperiode for å skape forskning i verdensklasse.

- Forskningsrådet gratulerer med SFF-statusen og ønsker lykke til med det ambisiøse forskningsprosjektet, som vi gleder oss til å følge med på og har store forventninger til, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

Koblinger mellom Jorden og rommet

Det er vårt nære verdensrom som er temaet for forskingen ved det nye senteret. Fortsatt er det fundamentale mangler i forståelsen av hvordan vår egen planet henger sammen med resten av verdensrommet. Moderne teknologi og nye bilde- og satellittdata kan imidlertid gi nye svar på det gamle spørsmålet: Hvordan er Jorden koplet sammen med verdensrommet?

Gammastråling i tordenværssystemer blir gjenstand for forskning i den nye SFFen. Gammastråling i tordenværssystemer blir gjenstand for forskning i den nye SFFen. (Foto: Shutterstock) Deler av svaret kan ligge i nordlyset over den nordlige halvkulen og sørlyset over den sørlige halvkulen. Forskerne har lenge trodd at de elektriske feltene rundt polene er speilbilder av hverandre. Nyere målinger viser at slik er det ikke. I denne asymmetrien kan svaret på romkopling ligge.

Romforskningssenteret vil også forbedre modellene av det nære verdensrommet (de nåværende modellene av strømsystemet i de ytre lagene av atmosfæren er fra1970-tallet). Bedre modeller gir bedre beregninger av vekselvirkninger mellom solvind og de ulike lagene av atmosfæren rundt Jorden.

Partikkelnedbør og gammaglimt i tordenværsystemer er to andre fenomener forskerne ved det nye senteret skal forske på. Partikkelnedbør påvirker både temperatur og kjemi i atmosfæren, og kan derfor ha betydning for klimaforskningen.

Senteret inkluderer fysikkmiljøer ved både Universitetet på Svalbard og NTNU, i tillegg til vertsinstitusjonen Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Tredje generasjon SFF

SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å få frem forskning av høy kvalitet. Et forskningsmiljø som får status som et senter for fremragende forskning (SFF) kan se frem til ti år med ekstra gode økonomiske betingelser. Den langsiktige og gode finansieringen gir sentrene mulighet til å organisere seg slik at de kan drive konsentrert forskning på høyt internasjonalt nivå og utvikle nye samarbeidsforhold for å nå helt i tet internasjonalt. Styrket forskerrekruttering er et viktig delmål.

Ordningen ble opprettet i 2003 med 13 sentre. I 2007 ble åtte nye sentre opprettet. Bevilgningen til de første SFFene ble avviklet i 2012, samtidig som 13 nye sentre blir etablert i 2013. Fra 1. januar 2013 er det dermed 21 Sentre for fremragende forskning i Norge. Årlig finansiering fra Forskningsrådet for disse sentrene er 287 millioner kroner fra 2013.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
07.03.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016