Gå direkte til innhold
 

Kunnskapssenter for utdanning:

Nytt senter skal gi svar om skole

Norge får et eget Kunnskapssenter for utdanning. Politikere, praktikere og andre interesserte vil her få svar på hva som bidrar til kvalitet i utdanningssystemet.

Det som helst burde vært en kjede av kunnskap – fra forskning til praksisen i skolestua – har lidd under store svakheter. Dette er en av begrunnelsene for at Kunnskapsdepartementet nå ønsker å etablere et Kunnskapssenter for utdanning. Illustrasjonsfoto: Colourbox Det som helst burde vært en kjede av kunnskap – fra forskning til praksisen i skolestua – har lidd under store svakheter. Dette er en av begrunnelsene for at Kunnskapsdepartementet nå ønsker å etablere et Kunnskapssenter for utdanning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)


Det nye senteret skal lete med lykt og lupe etter alle forskningsartikler som er publisert på utdanningsområdet – i Norge og internasjonalt. Forskningsrådet har fått i oppgave å etablere senteret.

Kunnskapssenteret skal sammenstille og formidle forskning om hele utdanningssektoren. Kunnskap om hva som gir god kvalitet i barnehager, grunnopplæringen og i lærerutdanningene er det første som blir prioritert.

– Vi har et stort behov for at utdanningsforskningen blir bedre kjent og bedre sammenfattet, slik at den kan bli enklere å bruke i politikkutformingen og av praktikerne, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. Han er svært fornøyd med at Rådet nå har fått denne oppgaven.

Enhet i Forskningsrådet

Senteret skal etableres som en enhet i Forskningsrådet. Dette mener Hallén passer godt:

– Forskning og utdanning henger nøye sammen i samfunnet. Forskningen påvirker utdanningssystemets kvalitet. God kvalitet i utdanningen er av avgjørende betydning for god forskning.

– Jeg tror ikke det vil bli et problem å få tak i godt kompetante søkere, sier administrerende direktør Arvid Hallén. Foto: Leiv-Rune Gully – Jeg tror ikke det vil bli et problem å få tak i godt kompetante søkere, sier administrerende direktør Arvid Hallén. (Foto: Leiv-Rune Gully) Han tror dessuten senterets aktiviteter vil styrke Forskningsrådets programsatsinger på utdanningsforskning.

– Vi vil lettere kunne skape møteplasser for forskere, praktikere og myndigheter, og få et sterkere grep om formidlingen av forskningsresultatene. Dette kan bli et svært fruktbart samarbeid som begge parter vil dra nytte av.

Både Forskningsrådets strategi og Forskningsmeldingen legger vekt på at forskningsresultatene må utnyttes og kommuniseres bedre. Dette senteret passer godt inn i målsettingene i disse dokumentene, mener Hallén.

En god start

Bevilgningene og styringssignalene fra departementet vil gå gjennom det årlige tildelingsbrevet til Forskningsrådet, som kan regne med bevilgninger i størrelsesordenen 10 til 15 millioner kroner til det nye senteret.

– Dette er en god start, sier Hallén. Vi må tenke på oppstarten av senteret som en læringsprosess. Hvis dette blir vellykket, er det kanskje nødvendig å bygge det ut. Men senteret må forsvare sin begrunnelse gjennom å oppnå resultater. Det har jeg store forhåpninger om at det vil gjøre.

Stillinger utlyses i høst

For senteret blir det avgjørende at det bemannes av personer med solid forskningskompetanse. Stillingsutlysningene kommer i høst.

– Jeg tror ikke det vil bli et problem å få tak i godt kompetante søkere. Det finnes nok mange gode kandidater. Utdanningssektoren er stor og det har også vært god vekst i utdanningsforskningen i Norge de siste årene, mener Hallén.

Ikke to streker under svaret

Debatten om evidensbasert forskning har vært polarisert de siste årene. ”Evidensbasert kunnskap” har blitt et moteord. Men mange mener at det å sammenstille forskning for å finne ut hva som nytter og hva som ikke nytter, langt fra er like meningsfylt innenfor alle vitenskaper. Kritikerne peker også på metodemessige svakheter.

Hallén mener det er meningsfylt å sammenstille kunnskap og bidra til at det avklares hva som er konsensus på et område. – Men vi kan ikke regne med at vi på alle områder får absolutte svar som vi kan sette to streker under.

En flaskehals

Det som helst burde vært en kjede av kunnskap – fra forskning til praksisen i skolestua – har lidd under store svakheter. Dette er en av begrunnelsene for at Kunnskapsdepartementet nå ønsker å etablere et Kunnskapssenter for utdanning.

– Det er gjennomført omfattende reformer i utdanningssystemet de siste 20-30 årene. Men en god skole krever også gode formidlingskanaler slik at den beste kunnskapen kan få betydning og bli virksom i hele kjeden fram til lærerne som arbeider i klasserom og baser. Målet vårt er at det nye Kunnskapssenteret skal bli et godt verktøy for få til dette, sier Hallén.
 

Kunnskap om hva som gir god kvalitet i barnehager, grunnopplæringen og i lærerutdanningene er det første som blir prioritert. Illustrasjonsfoto: Colourbox Kunnskap om hva som gir god kvalitet i barnehager, grunnopplæringen og i lærerutdanningene er det første som blir prioritert. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)  

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
06.05.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016