Gå direkte til innhold
 

Instefjord-utvalget har avgitt innstilling:

Ny kunnskapspolitikk fra Utviklingsutvalget

Det regjeringsoppnevnte Utviklingsutvalget har levert sin rapport. Utvalget har sett på hvordan norsk politikk, innenfor andre sektorer enn bistand, kan bidra til utvikling i fattige land. Innstillingen inneholder forslag til ny kunnskapspolitikk.

Gunnstein Instefjord Gunnstein Instefjord (Foto: privat) Det er leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, Gunnstein Instefjord, som har ledet utvalget. Tirsdag samlet de stinn brakke på Litteraturhuset til overrekkelsen av Samstemt for utvikling? (NOU 2008:14) til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Blant medlemmene i utvalget er forfatteren Åsne Seierstad og Naturvenforbundets Lars Haltbrekken.

Norge er gratispassasjer
Utvalget slår fast at målrettet oppbygging av kunnskap er en forutsetning for at utviklingsland skal kunne fortsette en positiv utviklingsbane etter at de kommer seg ut av fattigdommen.

Det anbefaler at Norge prioriterer globale kunnskapsbehov og utviklingslandenes kunnskapsbehov i opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen. Helt konkret foreslår utvalget at minst 10 prosent av forskningsinnsatsen bør målrettes mot dette.

Vurderingen av Norges bidrag til global kunnskapsproduksjon er klar: Det er uheldig at Norge satser lite på kunnskapsutvikling generelt, og at fattigdomsrelevant forskning ikke ser ut til å være prioritert.

Nivået på forskningsinnsatsen går ikke i riktig retning. En stadig mindre andel av den totale verdiskapningen i Norge settes av til utvikling av ny kunnskap og teknologi. Utvalget påpeker at Norges investeringer i forskning langt under land vi vanligvis sammenligner oss med.

Statistikken viser at Norge i stor grad er en gratispassasjer på kunnskapsområdet, fordi bidraget til den globale kunnskapsallmenningen ikke står i forhold til landets verdiskapning, sier utvalget, som betrakter kunnskap som et globalt fellesgode.

Forskningssamarbeid med u-land Utviklingsutvalget vil tvinge fram mer balanserte forskningssamarbeid med fattige land (Foto: Shutterstock) Vidtrekkende forslag
Forslagene til utvalget er til dels vidtrekkende. Et flertall i utvalget foreslår at Norge setter av 1,5-3 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), tilsvarende om lag 30-60 milliarder norske kroner årlig, til tiltak for å redusere klimagassutslippene både nasjonalt og internasjonalt.

Utvalget foreslår også fri arbeidsinnvandring. Men det er særlig innenfor kunnskapspolitikken at det er forslag som direkte berører norsk forskning.

Anbefalingen på området immaterielle retigheter (IR) vil nok bli gjenstand for debatt. Utvalget vil at alle mottakere av offentlige forskningsmidler skal pålegges å gjøre resultatene sine åpent tilgjengelige.

Immaterielle rettigheter som patenter og copyright skal stimulere til forskning og innovasjon, men de hindrer samtidig allmenn tilgang til ny kunnskap og teknologi. En politisk utvikling mot stadig strengere vern av immaterielle rettigheter i Norge og andre vestlige land vil bidra til å redusere overføring av kunnskap og teknologi til fattige i utviklingsland, heter det i innstillingen.

Norge innfører strengere IR-vern hjemme, og er med på å innføre strengere IR-vern i utviklingsland gjennom WIPO og bilaterale handelsavtaler. Norge deltar med dette i en global trend som er til ulempe for de fattigste landene. I stedet bør Norge arbeide for å stanse utviklingen av et verdenspatent i formelle og uformelle fora i WIPO, heter det.

Nye programmer og nye tellekanter
Det foreslås økte bevilgninger til eksisterende programmer og vil at Norge skal ta initiativ til en internasjonal SFF-ordning for å inkorporere forskningsmiljøer fra utviklingsland.

Utvalget mener at det er for lite forskning på effekten av bistand. Universitets- og instituttmiljøer i utviklingsland blir lite brukt i slik forskning, hvilket gjør at man ikke får utnyttet synergieffektene mellom bistand og kunnskapsbygging. Utvalget vil at Norges forskningsråd skal få i oppdrag å vurdere hvordan norske forskningsprogrammer i større grad kan åpnes for forskere fra utviklingsland. Dette må kombineres med en opptrapping av bevilgningene.

Vaksinering Instefjord-utvalget etterlyser bedre koordinering av de mange initiativene innen helseforskning (Foto: Shutterstock) Forskningsformidling utenom internasjonale tidsskrift og på lokale språk, premieres ikke av systemet, påpeker utvalget. Av hensyn til land med lav kunnskapsbase, ønsker de at slik publisering skal inn som ny tellekant.

Forskningsmeldingens ambisjon om Norge som global partner på kunnskapsområdet har i liten grad blitt fulgt opp med konkret satsing. Vi kommer til å tape i konkurranse med mer ambisiøse land, hvis vi ikke investerer i samarbeidet med mellominntektsland i sterk utvikling, slik som Kina og India, mener Instefjord-utvalget.

En sterkere norsk satsning på kunnskaps- og teknologiutvikling for fattige vil kreve at andre sektordepartementer enn UD i større grad prioriterer globale problemstillinger når det gjelder forskningsfinansiering.

Utvalget mener at alle departementer bør ha ansvar for de globale utfordringene innen sin sektor. Dette gjelder særlig myndighetene med ansvar for utdanning og forskning, helse, miljø, landbruk og energi. Det vil kreve en langsiktig oppbygging med engasjement og klar fordeling av ansvar forankret på politisk nivå.

På administrativt nivå foreslår utvalget en egen enhet i UD som skal overvåke utviklingseffekten av tiltak på andre politikkområder inkludert kunnskapspolitikken.

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
12.09.2008
Sist oppdatert:
13.09.2016