Gå direkte til innhold
 

Norsk humaniora er i god form, men treng betre styring

I regi av Forskingsrådet er norsk humanioraforsking evaluert, og for første gong på over 30 år er heile feltet sett under eitt. Det er også første gong humanioras samfunnsbidrag og forskingas bidrag i utdanningane blir evaluert.

2300 forskarar, 97 forskargrupper, 36 institusjonar er i løpet av dei siste to åra blitt evaluerte av 54 internasjonale fagekspertar fordelte på åtte fagpanel.

Evalueringspanela gir anbefalingar til Regjeringa, Forskingsrådet og institusjonane om kva dei bør jobbe med og for i tida framover. Sjå faktaboks med alle anbefalingane nedst i saken.

Her kan de sjå alle innlegga på lanseringsseminaret 23. juni.

Skårer høgt på kvalitet og samfunnsrelevans

– Norsk humaniora er velfinansiert og held eit høgt internasjonalt nivå på ei rekkje område, seier komitéleiar Shearer West som er professor ved University of Sheffield. – Det har vore ei positiv utvikling dei siste ti åra, særleg når det gjeld talet på publiseringar, kvalitet, produktivitet, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanninga og styrkinga av kvaliteten i forskargruppene. I evalueringa kjem det fram at det her finst forskargrupper med høg internasjonal kvalitet i alle områda, og at nokre av desse er verdsleiande.

John-Arne Røttingen (Foto: Thomas Keilman, Forskningsrådet) – Evalueringa vil, saman med Regjeringas humanioramelding som kom tidlegare i år, bli nyttige peilepinnar og vegmerke for norsk humanioraforsking framover, seier administrerande direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen.

– Forskingsrådet er mellom anna anbefalt å målrette midlane våre betre og til å stimulere til meir forskingssamarbeid på tvers av institusjonane i Noreg. Sjølv om vi ser at humaniora jobbar mykje tverrfagleg – så kan feltet bli enda betre på dette. Her bør vi – saman med myndigheitene – sjå på korleis vi kan leggje betre til rette for dette.

Evalueringa viser oss – ikkje minst gjennom alle døma på konkrete samfunnsbidrag  – at humaniorafaga er solide og viktige. Vi ser at det foregår mykje samarbeid med ei rekkje offentlege og private institusjonar. Evalueringspanela peikar på at det her også finst utviklingspotensiale, og vi i Forskingsrådet skal gjere vårt for at humaniora held fram med denne gode trenden og at vi opnar opp for humaniora i enda fleire av utlysingane våre, seier Røttingen.

Mange publiseringar totalt sett, men fleire bør med

Forskarar i humaniora har samla sett god produktivitet med eit gjennomsnittleg tal på publikasjonar per vitskapleg tilsett som er høgare enn for andre fagområde i Noreg. Det har vore ein auke i publikasjonar på 7,8 prosent frå 2011 til 2015. Veksten har vore størst i estetiske studiar, mediestudiar og i nordisk og komparativ litteratur.

Samstundes var 26 prosent av forskarane som er med i evalueringa, heilt utan publiseringspoeng. Dette kjem truleg av at det er fleire institusjoner i evalueringa med kort fartstid innanfor forsking og at mange av faga er undervisningstunge med stor andel av lektorar blant dei tilsette. Berre ein tredel av dei ikkje-publiserande forskarane, er ph.d.-studentar. Universiteta i Oslo og Bergen står til saman for 43 prosent av den totale forskingsproduksjonen målt i publiseringspoeng.

Sjå det nasjonale i ein større samanheng

Professor Shearer West (Foto: University of Sheffield) – Humanistisk forsking er ofte knytt til norske tema og kontekstar, noko som er fornuftig og forståeleg når det gjeld forsking på norsk språk, litteratur og historie, seier Shearer.

– Vi meiner likevel at det er potensiale for i større grad å stille spørsmål om korleis tema og problemstillingar som blir utforska i den norske konteksten kan relaterast til internasjonale fenomen som er samanliknbare.

Den viktigaste anbefalinga frå panelet, er at Regjeringa og kvar enkelt institusjon utviklar tydelegare strategiar og sterkare prioriteringar for humanistisk forsking som tek omsyn til styrker og svakheiter i forskingssystemet og dei tilgjengelege ressursane, avsluttar Shearer.

Oppfølgingsarbeidet med evalueringa startar allereie over sommaren, og de kan følgje arbeidet på informasjonssida til HUMEVAL. Oppfølgingsmøtet blir 20. september.

Her kan de laste ned alle rapportane til evalueringa. Hovudrapporten finn du i tillegg til høgre på sida her.

Anbefalinger

Til institusjonene

  • Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser
  • Hvis høgskolene skal produsere forskning av høy kvalitet er det behov for å rekruttere flere ansatte med doktorgrad og tilby tilstrekkelig tid til forskning. Uten tilstrekkelig forskningstid vil høgskolenes ansatte aldri nå høy forskningskvalitet.
  • Det er for mange forskere i Norge med svært få eller ingen publiseringspoeng. Når begrensede ressurser skal fordeles er det viktig å sørge for at svake prestasjoner ikke belønnes.
  • Norske forskere innen humaniora bør ta sikte på å publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.
  • Nesten alle de evaluerte institusjonene kan forbedre sine internasjonale strategier, for eksempel ved tiltak som å invitere internasjonale gjesteforskere, publisere i internasjonalt ledende tidsskrift, gi støtte til mobilitet for vitenskapelig ansatte og stimulere til flere søknader om EU-midler.
  • Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere.
  • Institusjonene bør ha mer oppmerksomhet på bemanningsplaner og generasjonsmessig fordeling i forskerpersonalet.
  • Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer.
  • Hvis institusjonene ønsker å styrke forskning i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), vil det være nødvendig å se nærmere på strukturen i utdanningsprogrammene.

Til Forskningsrådet

  • Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere.
  • Gitt at de store universitetene og høgskolene har svært ulike profiler, mener panelene at det ikke er realistisk å sette de samme politiske målene for alle.
  • Panelene var imponert over bredden og dybden i eksemplene på humanioras samfunnsbidrag (impact cases). Det er likevel ønskelig at Forskningsrådet bidrar til å gi humanister og andre forskere en bedre forståelse av potensialet for samfunnsbidrag og hvordan slike bidrag kan dokumenteres.
  • Regjeringen og Forskningsrådet bør målrette forskningsmidlene og stimulere til mer forskningssamarbeid på tvers av institusjonene i Norge. Hva som er de mest aktuelle tiltakene må bestemmes av norske prioriteringer. Panelene har gitt noen eksempler på mulige tiltak: internasjonale mastergrader, tverrfaglige programmer for digitaliseringen og dens følger, digital infrastruktur for humaniora, f.eks. korpuslingvistikk. Fordelene ved en nasjonal organisering av forskerutdanningen bør vurderes spesielt, særlig i fag hvor det er få doktorgradsstudenter ved den enkelte institusjon.

Til Regjeringen

  • Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser.
  • Gitt at de store universitetene og høgskolene har svært ulike profiler, mener panelene at det ikke er realistisk å sette de samme politiske målene for alle.
  • Den norske Regjeringen bør vurdere nærmere hvordan humanistisk forskning kan bidra til nasjonalt prioriterte områder, også når disse områdene skal identifiseres og defineres.
  • Humanistisk forskning spiller en vesentlig rolle for forståelsen av minoritetsspråk og -kulturer, og for kontakten med minoritetssamfunnene. Regjeringen bør vurdere å dra større nytte av denne kompetansen som blir stadig viktigere, både for offentlig politikk og for sivilsamfunnet. Aktuelle forskningstema kan for eksempel være samisk kultur eller Arktis.
  • Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer.
  • Hvis Regjeringen ønsker å styrke kunnskap i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), er det nødvendig å ta hensyn til at dette er kostbare studieprogrammer.
  • Regjeringen og Forskningsrådet bør målrette forskningsmidlene og stimulere til mer forskningssamarbeid på tvers av institusjonene i Norge. Hva som er de mest aktuelle tiltakene må bestemmes av norske prioriteringer. Panelene har gitt noen eksempler på mulige tiltak: internasjonale mastergrader, tverrfaglige programmer for digitaliseringen og dens følger, digital infrastruktur for humaniora, f.eks. korpuslingvistikk. Fordelene ved en nasjonal organisering av forskerutdanningen bør vurderes spesielt. 

 

Skrevet av:
Therese Farstad Rådgiver +47 412 97 320 tf@forskningsradet.no
Publisert:
21.06.2017
Sist oppdatert:
03.07.2017