Gå direkte til innhold
 

Norsk forskning får rekordstøtte fra EU

Norske bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.

Fra forrige opptelling og til nå gjør norske forsknings- og innovasjonsaktører det markant bedre i konkurransen om EU-midler. Regjeringen har satt som ambisjon at norske aktører skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske aktører hentet hjem på 1,81 prosent. Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet oppdateres tre ganger årlig.

Kunnskapsminister Henrik Asheim gleder seg over at det er flere norske aktører som har lykkes med store søknader. (Foto: Marte Garmann)

Nær regjeringens ambisjon

- Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere! sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Løft til helseforskning

- Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere norske aktører til EU ytterligere de siste årene for å få mer igjen gjennom EU-samarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med aktørene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Regjeringens mål med EU-samarbeidet er økt kvalitet i forskningen, økt verdiskapning og gjøre oss bedre rustet til å løse felles samfunnsutfordringer.  Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i Horisont 2020 og regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Det er særlig et mål å øke vårt gjennomslag i det europeiske forskningsrådet, ERC.

- Den nyeste målingen viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU-systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Henrik Asheim.

Les mer om hvordan de norske aktørene gjør det i oktober-oppdateringen fra EU.

Skrevet av:
Ingebjørg Aadland Spesialrådgiver iaa@forskningsradet.no
Publisert:
01.11.2017
Sist oppdatert:
06.11.2017