Gå direkte til innhold
 

Nytt FRIPRO-prosjekt:

Norsk meteorittkrater under lupen

Det er bare funnet 176 meteorittkratere i verden, hvorav ett i Norge - fram til nå. Nå er det vist at også Ritlandkrateret, i utkanten av Hardangervidda, skyldes et meteorittnedslag. Med FRIPRO-midler vil krateret og effektene nedslaget hadde bli nøye kartlagt de kommende årene.

Ritlandkrateret i utkanten av Hardangervidda utgjør en ringformet struktur i landskapet. Ritlandkrateret i utkanten av Hardangervidda utgjør en ringformet struktur i landskapet. (Illustrasjon: Fridtjof Riis) Det var geologen Fridtjof Riis som oppdaget Ritland-krateret i Hjelmeland kommune i Rogland i 2000. Han observerte en ringformet struktur i landskapet, to og en halv kilometer i diameter og tre-fire hundre meter dyp, med ganske bratte kanter. Dette er en typisk fasong for et meteorittkrater, men noe som også kunne vært en tidligere innsjø, et synkhull, en dyp erosjonsgrop eller noe annet.

Etter flere besøk og feltstudier i krateret tok Riis kontakt med Henning Dypvik, professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Det ørlille beviset

- Vi har tatt over 200 steinprøver, og i én av disse fant vi beviset for at det virkelig er et meteorittkrater. Det var ett lite korn, et kvartskorn, ikke større enn en tiendels millimeter, med et helt spesielt mønster av sprekker. Slike sprekker i kvarts dannes bare under enorme trykk - slike trykk oppstår bare ved meterorittnedslag, forklarer Dypvik, med stor entusiasme.

Tusenvis av meteoritter har truffet jorda i løpet av de 4,5 milliarder år den har eksistert og bare de største danner krater. Til nå er bare 176 av disse blitt identifisert. Med FRIPRO-midler er Riis og Dypvik nå klar til å undersøke et uutforsket krater på norsk grunn - men de er ikke alene.

Kvartskorn Kvartskorn fra Ritlandkrateret. Mønsteret av sprekker er dannet under stort trykk. (Foto: Henning Dypvik) - Med FRIPRO-midlene kan vi nå ansette en Ph.D-stipendiat og en post.doc. Stipendiaten kommer fra et universitet i Sør-Afrika, mens Elin Kalleson fyller post.doc-stillingen. Hun skal disputere på det andre kjente, norske nedslagskrateret, Gardnos i Buskerud den 26. juni, forteller Dypvik.

Bred kartlegging

Målet er å skaffe så mye dokumentasjon om Ritlandkrateret at det kan bli en referanse for fremtidige vitenskapelige undersøkelser av andre kratere. Ritlandkrateret er egnet til dette, blant annet fordi mange av bergartene ligger godt opp i dagen.

Blant annet med programvaren Petrel, som benyttes innenfor petroleumsindustrien, vil forskerne forsøke å rekonstruere den originale kraterfasongen. Rekonstruksjonen vil danne basis for å modellere mekanismene som gjør seg gjeldende når et krater dannes.

Noen innledende undersøkelser er allerede gjort, blant annet litt kartlegging og detaljundersøkelser av steinprøvene. Krateret er omtrent 600 millioner år gammelt, mener Dypvik. Det er yngre enn den høyfjellssletta det ligger i, og det er eldre enn de fossilene som er funnet i sedimentene som har lagt seg i krateret etter at det ble dannet. Elin Kalleson og Fridtjof Riis på besøk i Ritlandkrateret. Elin Kalleson og Fridtjof Riis på besøk i Ritlandkrateret, som er 2,5 km i diameter og er 3-400 meter dyp. (Foto: Henning Dypvik)

Meteoritten fordampet

En nærmere aldersbestemmelse håper forskerne å komme frem til ved en radiometrisk analyse av feltprøver.

- Meteoritten som skapte krateret er borte. I det voldsomme trykket som oppstod da den traff jorda fordampet hele meteoritten og bergartene i nedslagsområdet ble knust og delvis smeltet. Dampen fra meteoritten kondenserte og falt ned som smeltepartikler som vi kan finne igjen i dag. Radiometrisk analyse av disse vil gi en nøyaktig datering av nedslaget, fordi de inneholder elementer (spesielle isotoper) i mengdeforhold som gjenspeiler tidsrommet siden dannelsen.

Feltstudiene vil også ta for seg den opprinnelige berggrunnen og hvordan denne ble endret av nedslaget, sedimentene i krateret og det materialet som ble virvlet opp i smellet.

Kunnskap for fremtiden

Dette er grunnforskning, og noen umiddelbar anvendelse av resultatene av denne forskningen er ikke å forvente. Likevel er kunnskapen viktig. Den dagen en ny meteor eller komet med kurs for jorda oppdages vil vi ha en bedre oversikt over hva som kan skje, hvilke konsekvenser nedslaget vil få, og over hvor stort område.

Studentene innen feltet opparbeider også en geologisk kompetanse som er høyst anvendelig innen andre bransjer. I dag får de fleste geologistudentene fra instituttet jobb i petroleumsbransjen.

Å skape interesse for geologi og naturvitenskap i regionen er også et mål for prosjektet.

- Vi har etablert kontakt med lokale presse og med kommunene i området. En av Turistforeningens rødmerkede stier går dessuten gjennom krateret, dette håper vi å kunne utnytte, sier Dypvik.

Skrevet av:
Ingvil Bjørnæs Avdelingsdirektør +47 22 03 73 76 ib@forskningsradet.no
Publisert:
03.06.2009
Sist oppdatert:
05.06.2009