Gå direkte til innhold
 

Mest omfattende til nå:

Norge og Kina sammen om miljøforskning

Forskningsrådet og Kinas viktigste aktør innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning går nå sammen om seks prosjekter. Dette er første gang Norge samarbeider så stort med Kina om forskning.

CAS (Chinese Academy of Sciences) organiserer om lag 100 kinesiske forskningsinstitusjoner og 37 000 forskere. Institusjonen anses av mange som ledende på naturvitenskapelig og teknologisk forskning i Kina. Den er også størst på internasjonal forskningspublisering.

Forskningsrådet og CAS ble 18. mai enige om å bevilge midler til seks felles forskningsprosjekter. I Forskningsrådet vil tre prosjekter ligge under NORKLIMA-programmet og tre vil ligger under programmet Miljø2015.

– Vi er veldig fornøyd med at vi nå endelig har fått dette på plass, sier Thomas Hansteen, spesialrådgiver med ansvar for Kina-samarbeidet i Norges forskningsråd. Han karakteriserer dette som en gjennombrudd for formalisert forskningssamarbeid mellom Norge og Kina. 
 

Kina betyr mest for den globale klimautviklingen. Norge og Kina innleder nå et omfattende forskningssamarbeid. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Kina betyr mest for den globale klimautviklingen. Norge og Kina innleder nå et omfattende forskningssamarbeid. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Kina satser sterkt

Norske forskere innleder med dette et omfattende samarbeid med forskere i landet som kommer til å bety mest for den globale klimautviklingen.

– Kinesiske myndigheter viser stor vilje til å ta klima og miljø på alvor. Landet har enorme klima- og miljøutfordringer, men er svært bevisst dette. Kina satser nå for eksempel sterkt på alternativ energi, forteller Hansteen.

Thomas Hansteen har ansvar for Kina-samarbeidet i Norges forskningsråd. Foto: Julie Christiansen Thomas Hansteen har ansvar for Kina-samarbeidet i Norges forskningsråd. (Foto: Julie Christiansen) Kineserne kan om få år bli verdensledende på miljøteknologi. Også det gjør det viktig for Norge å samarbeide med Kina.

Mat, skog og vann

Fra Norge er det forskere ved UiO, UiB, UMB, NILU, SINTEF og CICERO som leder de seks ulike prosjektene. Prosjektene skal blant annet se på hvordan klimaendringer påvirker matproduksjon, hvordan skog påvirkes av nitrogen og om nye nanomaterialer kan forurense vannorganismer.

I alt 27 prosjektsøknader ble evaluert og rangert av internasjonale fagpaneler.

Norges forskningsråd er gått inn i samarbeidet med 45 millioner kroner. Et tilsvarende beløp blir beløpet fra Kina. Det ble gjennomført separate vurderinger av felles prosjektsøknader. Det var stor enighet mellom Forskningsrådet og CAS om valget av prosjekter. Programstyrenes innstilling var basert på rangering fra fagpaneler.

Etablerte søkere

– Vi ser at det er de norske søkerne som allerede har etablert et samarbeid med kinesiske forskere som kommer best ut. Iallfall fire av prosjektene er basert på eksisterende institusjonelt samarbeid, forteller Hansteen.

Sinciere er et slikt samarbeide mellom Norge og Kina om miljøforskning og bærekraftig utvikling. Her deltar UiO og Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS), sammen med CAS-forskere.

Nansen-Zhu International Research Centre er nok et eksempel på et etablert norsk-kinesisk samarbeid. Senteret ble opprettet i 2003 og er lokalisert ved CAS sitt Institute of Atmosperic Physics i Beijing. Fra norsk side er deltagerne i Nansen-Zhu de tre bergensinstitusjonene Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling.

Bruke forskningen

Samarbeidet som nå er etablert med Kina om klima- og miljøforskning er så omfattende at det vil bidra til en vesentlig opptrapping av forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge.

Et viktig krav til de seks prosjektene er at de har måttet gjøre rede for hvordan resultatene av forskningen skal kunne brukes, enten det er i Norge, Kina eller andre steder.

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
25.05.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016