Gå direkte til innhold
 

Norge med i europeisk spleiselag om tungregning

Sammen med en rekke andre europeiske land har Norge blitt med i et felleseuropeisk initiativ for utvikling og anskaffelse av såkalte tungregningsmaskiner, også kjent som maskiner for High Performance Computing (HPC).

Forskningsrådet har konsultert flere norske brukermiljøer som melder om stort behov for å delta i det nye felleseuropeiske forsknings- og utviklingsprogrammet EuroHPC Joint Undertaking. Europa, inkludert Norge, ligger bak sammenlignbare land når det gjelder investeringer og utvikling av HPC-teknologi med tilhørende infrastruktur.

– Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag indikerer at norsk deltakelse i dette spleiselaget kan være en stor fordel, fordi Norge gjennom initiativet kan få finansiert samfunnsmessig viktig teknologi. Videre kan norske miljøer være med å bygge kompetanse på fremtidens superdatamaskiner, sier avdelingsdirektør i Forskningsrådet Hilde Erlandsen.

Mange fordeler for norske brukermiljøer
At Norge nå er innmeldt i EuroHPC vil kunne bidra til:

  • at landet får tilgang til neste generasjons felleseuropeiske HPC-ressurser.
  • at norske forskere kan holde tritt med verdensledende forskningsmiljøer som benytter HPC, for eksempel i vær- og datamodellering, maskinlæring og språkforskning.
  • at norske bedrifter og tjenesteleverandører som benytter HPC-teknologi har tilgang til nødvendig nasjonal kompetanse, eksempelvis innenfor digitalisering, kunstig intelligens og håndtering av stordata. Dette er viktig på tvers av mange anvendelsesområder, som for eksempel persontilpasset medisin, petroleum, språkteknologi eller ingeniørvitenskap som selvkjørende biler.
  • at norsk offentlig forvaltning får tilgang til relevant kunnskap basert på HPC-intensiv forskning, som kan bidra til bedre offentlige tjenester innenfor eksempelvis helsesektoren, forvaltning av havressursene eller i Forsvaret.

Forskningsrådet administrerer den norske ordningen
Finansieringen av EuroHPC Joint Undertaking blir et spleiselag mellom Europakommisjonen og EuroHPC-deltagende land og private aktører fra europeisk industri og forskning. Europakommisjonens finansielle bidrag hentes fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Den nye EuroHPC-avtalen trer i kraft 1.1.2019 og administreres fra norsk side av Forskningsrådet.

Betydning for norske forskere
Hittil har norske forskningsmiljøer kunnet søke midler til prosjekter med relevans for HPC og tilknyttede teknologier gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Fra årsskiftet flyttes disse midlene til EuroHPC Joint Undertaking. Noen av høstens utlysninger har allerede blitt kansellert fra arbeidsprogrammene ICT LEIT, FET og RI i Horisont 2020 og vil isteden bli behandlet av administrasjonen i EuroHPC JU fra og med 1. januar 2019. Forskningsrådet oppfordrer norske forskere som er interessert i disse utlysningene til å følge med på det som skjer i EuroHPC JU. Forskningsrådets nasjonale kontaktpersoner (NCP) vil følge utviklingen nøye og informere relevante norske søkere direkte når utlysningene publiseres.

Les nyhetssaken fra Europakommisjonen:

EuroHPC JU
Gjennom EuroHPC JU går Europa sammen om å etablere exaskala-maskiner som kan utføre minimum en milliard milliard beregninger i sekundet. Dette er neste generasjon tungregningsmaskiner, som er nødvendig for å håndtere den enorme mengden av stadig mer komplekse forskningsdata i fremtiden.

 

Skrevet av:
Hilde Totland Harket Spesialrådgiver htha@forskningsradet.no
Publisert:
18.10.2018
Sist oppdatert:
18.10.2018