Gå direkte til innhold
 

Norge får viktig rolle i marin bioteknologi

En stor del av ressursene i havområdene er ennå uoppdaget, og de marine ressursene er i liten grad utnyttet. Norge har nå fått ansvaret for å samordne marin bioteknologisk forskning i Europa.

For første gang skal Norge koordinere arbeidet i et ERA-NET. Startskuddet går 30.–31. januar for det nyopprettede ERA-NET for marin bioteknologi (ERA-MBT), der spesialrådgiver Steinar Bergseth fra Forskningsrådet er koordinator for et nettverk med 19 partnere. Spesialrådgiver Steinar Bergseth, som er tilknyttet Biotek2021, skal koordinere arbeidet i et nyopprettet ERA-NET for marin bioteknologi. Spesialrådgiver Steinar Bergseth, som er tilknyttet Biotek2021, skal koordinere arbeidet i et nyopprettet ERA-NET for marin bioteknologi.

– Norge har betydelige marine ressurser, og bioteknologi er viktig for å utløse verdiene i havet. Fordelene ved å koordinere ERA-MBT er at vi får hendene på rattet og får innflytelse på dette arbeidet, forteller Steinar Bergseth.

ERA-NET er et EU-initiert program til program-samarbeid, hvor hensikten er å samordne nasjonale forskningsprogrammer i Europa og hindre unødig overlapping av forskningsinnsats. Norge har deltatt i over 60 ERA-NET i løpet av de siste elleve årene, men har aldri tidligere fått i oppdrag å koordinere en slik arbeidsgruppe.

Store muligheter
 

Ifølge en OECD-rapport ble det globale markedet for marin bioteknologi i 2010 beregnet til 2,8 milliarder euro (ca 23 milliarder norske kroner) med en årlig vekst på 4–12 prosent.

Økt kunnskap om marine biologiske ressurser skal ikke bare bidra til mer verdiskaping, men også til å løse de store, globale utfordringene knyttet til energi, mat og klima. For eksempel kan alger utnyttes til biodrivstoff, og farmasøytisk industri henter allerede råstoff fra havet til å produsere legemidler. Kartlegging av genomet til viktige fiskearter vil få stor betydning for oppdrett og annen akvakultur, og kunnskap om havets evne til å ta opp CO2 er nødvendig for å forstå klimaendringene. 

Samfunnsøkonomisk gevinst
 

19 partnere fra 14 land er med i det nye ERA-NET for marin bioteknologi. De skal blant annet identifisere forskningsområder som kan være aktuelle for samfinansiering innen marin bioprospektering, FoU-verktøy og -infrastruktur, molekylær akvakultur og biomasseproduksjon. Fra Norge deltar i tillegg til Forskningsrådet også Innovasjon Norge.

Bergseth sier dette om hva vi vil få igjen for å delta i ERA-MBT:

– Forskningsmiljøene i Norge vil bli styrket, og vi får kontakt med forskere i andre europeiske land. Samfunnsøkonomisk vil ERA-MBT bidra til en fornuftig bruk av forskningsmidlene og en god utnyttelse av marine verdier.

EU har satt av to millioner kroner til ERA-MBT. Pengene fordeles på partnerne etter arbeidstimer. Deltakerne i ERA-MBT tar sikte på å utløse nasjonale midler fra sine organisasjoner til å fellesfinansiere forskningsprosjekter mot slutten av 2014.  Torsken kjenner vi og setter pris på, men havet inneholder også mye annet som ved hjelp av bioteknologi kan brukes til å skape verdier. Foto:  Eksportutvalget for fisk/Per Eide Torsken kjenner vi og setter pris på, men havet inneholder også mye annet som ved hjelp av bioteknologi kan brukes til å skape verdier. Foto: Eksportutvalget for fisk/Per Eide

Truslene mot havet
 

Her er noen fakta som illustrerer betydningen av marine ressurser og hvor viktig det er å ta vare på havområdene:

De siste femti årene er over 20.000 nye marine naturprodukter oppdaget. Mange av dem, for eksempel marine svamper, brukes til helseformål. Over én milliard av Jordens befolkning har fisk som den viktigste proteinkilden. Marine alger kan utvikles til å bli tredje generasjon biodrivstoff og andre nyttige produkter samfunnet trenger.

Men havområdene trues fra flere hold, ikke bare fra overfiske og forurensning. Klimagassutslipp truer havets mangfold. Havet tar opp om lag en firedel av alt CO2 som slippes ut i atmosfæren, og har siden den industrielle revolusjonen tatt opp 700 milliarder tonn CO2. Dette har senket havets pH og økt surheten i havet med 30 prosent. Forsuringen er skadelig for organismer som blant annet skjell.

Disse faktaene er hentet fra en rapport som ble skrevet etter en OECD Global Forum of Biotechnology konferanse i Vancouver i 2012.

Grunnlag for forskning på marin bioteknologi

En konferanse om marin bioteknologi som ble holdt i Vancouver i 2012, ga følgende hovedkonklusjoner:
• Fremskritt innen vitenskap og teknologi gir ny innsikt i havet og marine bioressurser.
• Biodiversitet i marine omgivelser bidrar til å løse globale utfordringer gjennom innovativ matproduksjon, nye kilder til fornybar energi, produkter for helse og velvære og bærekraftig industri.
• Stor marin biodiversitet underbygger sunne marine økosystemer, som bidrar positivt til at planeten fungerer som den skal.
• Fordi havene henger sammen, blir styringen av marine bioressurser mest effektiv når den skjer på internasjonalt nivå.
• Bedre FoU-infrastruktur og -plattformer trengs for å skape mer kunnskap om marine bioressurser og om hvordan vi bedre skal få tilgang til og utnytte disse ressursene.
• Nye mål og indikatorer kan bli nødvendig for å vurdere verdien av investeringer og regjeringenes politikk på området.
• Løsninger basert på marin bioteknologi anvendes innen energi (for eksempel alger til biodrivstoff), farmasi (nye antibakterielle produkter), mat (genomet til de viktigste fiskeartene) og kjemisk industri (polysakkarider).

• Karakterisering og overvåking av tilstanden til marine økosystemer forutsetter nye verktøy og målinger, som mest effektivt utvikles og brukes internasjonalt. Det er også nødvendig å overvåke og evaluere relevant politikk og virkemidler. 

Kilde: Marine Biotechnology – Enabling solutions for ocean productivity and sustainability (OECD 2013)

Les mer hjemmesiden til CSA Marine Biotech

Skrevet av:
Sigurd Aarvig
Publisert:
28.01.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016