Gå direkte til innhold
 

Naturverdiene tilhører fellesskapet

- Det er ulogisk at noen få kan tjene på å drive rovdrift på natur, mens kostnadene av naturødeleggelse veltes over på de mange, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han åpnet Forskningsrådets miljøforskningskonferanse “Verdifull natur”.

Erik Solheim Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet Miljø 2015s programkonferanse. (Foto: Tom Erik Økland) Ifølge Solheim er det tre hovedgrunner til å ta vare på naturen: For det første har vi et moralsk ansvar for å ta vare på naturen og videreføre den til neste generasjon. I økosystemet er det dessuten slik at alt henger sammen med alt, og da må vi ikke rote det til slik at det oppstår endringer som vi ikke kjenner de langsiktige konsekvensene av. Sist, men ikke minst, vi må ikke ødelegge noe som kan ha framtidig verdi.

– I dagens system er fortjeneste på natur privatisert, mens kostnadene ved å ødelegge den er sosialisert. Vi må heller koble de ulike tenkemåtene og ta kostnadene ved å ødelegge naturen med i vår økonomiske planlegging, sa Solheim.

Han viste til at det både i Norge og internasjonalt er dialog i gang mellom myndigheter og næringsliv for å få til dette. 

Internasjonal biodiversitetsplattform

- Vi må fortsette den økonomiske utviklingen i verden, men samtidig må vi drastisk redusere ødeleggelsene av natur. Beslutningen om å etablere et internasjonalt panel for biodiversitet (IPBES) vil bidra til å sette dette temaet på den globale dagsorden, sa Solheim. Han hadde forventninger til at Norge vil spille en like aktiv rolle i dette panelet som i FNs Klimapanel.

Biodiversitetspanelet vil bestå av verdens fremste forskere på feltet og skal forsyne beslutningstakere med kunnskap om naturmangfold.
- Jo mer kunnskap som tilflyter politikere og allmennhet, jo bedre vil vi greie å bevare naturen! avsluttet Solheim.

Det faglige programmet i første del av konferansen var viet temaet “naturens verdi” med vekt på analyseverktøyet TEEB; The Economics of Ecosystems and Biodiversity.

- Et ypperlig verktøy

TEEBs faglige koordinator, Heidi Wittmer, forklarte at TEEB ikke er et forskningsprosjekt, men et forsøk på å samle eksisterende kunnskap om økonomi knyttet til økosystemer og biodiversitet. Hun understreket også at TEEB er langt mer enn bare fokus på pengeverdier. TEEB har med alle slags verdier naturen gir oss, fra økosystemtjenester via helseeffekter og inntekter av naturressurser til religiøse aspekter.

Som eksempel på viktigheten av fungerende økosystemer brukte Wittmer verdens fiskebestander:

- Halvparten av alle fiskebestander belastes til tålegrensen, en fjerdedel overfiskes. Hva står på spill? 27 millioner mennesker kan miste jobbene sine. Mer enn en milliard mennesker på jorda har fisk som viktigste proteinkilde. Og hovedårsaken til ødeleggelsene innen fiskeriene er subsidier, forklarte Wittmer.

Ifølge Wittmer har TEEBs tilnærming til kombinasjonen mellom økologi og økonomi har vært tredelt. Først har man forsøkt å identifisere aktuelle verdier, deretter har man demonstrert verdiene økonomisk, som støtte for beslutningstakere. Til sist har man forsøkt å introdusere mekanismer som baker verdiene av økosystemene inn i beslutningsprosesser.

- Økosystemtjenester er et ypperlig verktøy for kommunikasjon. De kan brukes for å identifisere og kommunisere verdier ut over vanlig markedsverdi. Ikke minst gir metoden kunnskap om hvem som taper og hvem som tjener på ødeleggelse av økosystemer, sa Wittmer.
 

Panelet Heidi Wittmer (i midten) sammen med Anne Lyche Solheim fra NINA og Clive Spash i engasjert paneldiskusjon etter innledningene. (Foto: Anne Ditlefsen)

Markedet i fokus?

Heidi Wittmers innlegg ble etterfulgt av Clive Spash. Spash er professor ved universitetet i Wien, og professor II ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Han mener TEEB-tilnærmingen er betenkelig, og viste blant annet til hva den tyske miljøvernministeren hadde uttalt i forbindelse med Potsdam-initiativet - der kost/nytte-vurderinger av biodiversitet ble satt på kartet.

- Ministeren ga uttrykk for at biodiversiteten er en skattekiste som gir oss store verdier og stort potensial for innovative produkter, men avslutningsvis sier han også at mesteparten av dette potensialet er uutnyttet. Det er altså økonomi og marked som står i fokus, forklarte Spash.

Han pekte på at TEEB-tilnærmingen verdisetter naturen fra et menneskelig synspunkt. Og mennesker setter verdi etter gitte mønstre, eksempelvis liker vi dyr som er kraftfulle, som løver og tigre, eller varme og koselige dyr, som pandaen.

- En menneskeskapt verdisetting av natur kan føre til selektiv utrydding av arter som ikke er attraktive, forklarte Spash mens rotte, edderkopper og slanger ble vist på storskjermen. Økonomen konkluderte også med at TEEB på mange felt etterlater seg flere spørsmål enn svar.

- Hvem sine preferanser skal vektlegges? Hvem skal betale, og hvorfor? Hvem skal bli kompensert, og hvorfor? Og hva med ønskene fra kommende generasjoner? spurte Spash.

- Tilnærming for de rike og sterke

Spash viste også til hvordan tiltak som i utgangspunktet har miljøvennlighet som varemerke, kan vise seg å være det motsatte. Som eksempel brukte han etablering av plantasjer for dyrking av biomasse til drivstoffproduksjon.

- Plantasjene etableres i mindre utviklede land, og kan selge klimakvoter fra virksomheten sin. Bedrifter i andre deler av verden kan kjøpe slike kvoter, og dermed selv forurense mer ”effektivt”. Den opprinnelige skogen blir borte, biodiversitet forsvinner og karbonlagre blir frigjort, sa Spash.

Han konkluderer med at TEEBs metodikk først og fremst tjener de rike og politisk sterke landene. Taperne er de politisk svake, de fattige, alle andre arter enn mennesket og kommende generasjoner.

- TEEB er feil løsning på feil problem. Vi trenger institusjoner hvor etiske og andre dypfølte meninger kan komme til uttrykk, konkluderte Spash.

Foto fra salen Peter Johan Schei fra Fridtjof Nansens Institutt var blant dem som benyttet anledningen til å diskutere verdisetting av natur. (Foto: Anne Ditlefsen)   

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
15.02.2011
Sist oppdatert:
22.02.2011