Gå direkte til innhold
 

Nå blir det sving på bioøkonomien

Norge skal over til en langsiktig bioøkonomi med bedre og smartere produkter, og mindre avfall og forurensing. En ny industri skal vokse fram. Nå kommer løftet i bioteknologien som skal gjøre dette mulig.

Utvikling av nye enzymer er et viktig steg på veien mot en sterk bioøkonomi. Illustrasjonen viser nye enzymer (de røde) som er oppdaget ved UMB i ferd med å bryte ned cellulose til sukker. Ill: UMB. Utvikling av nye enzymer er et viktig steg på veien mot en sterk bioøkonomi. Illustrasjonen viser nye enzymer (de røde) som er oppdaget ved UMB i ferd med å bryte ned cellulose til sukker. Ill: UMB. Bioøkonomi går ut på å utnytte biologiske ressurser i bærekraftige kretsløp til å lage produkter og energi blant annet ved hjelp av bioteknologi.

Fornybar biomasse kan bli råvarer for nyttige produkter og miljøvennlig energi. Biprodukter fra akvakultur, skogdrift og andre næringer kan bli til mat, fôr, biodrivstoff, biogass, plast, medisiner, kjemikalier og en rekke andre høyverdige produkter som samfunnet trenger.

Viktig prosjekt for bioøkonomien

- Bioteknologi spiller en viktig rolle for utviklingen av bioøkonomien, og BIOTEK2021 gir et betydelig bidrag gjennom støtten til det store forskerprosjektet NorZymeD. Programmet ønsker at de forskerprosjektene som får støtte skal utvikle nasjonalt samarbeid og være mer næringsrelevante. For å oppnå dette er det stilt krav til minst fire nasjonale partnere, og det er en fordel om noen av partnere også kommer fra næringslivet, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.

Et viktig steg på veien mot å bygge opp bioøkonomien blir tatt med NorZymeD, et stort, fem år langt prosjekt som er i startfasen. Her skal innovativ enzymteknologi som øker verdiskapingen fra norsk biomasse bli utviklet.

NorZymeD er et eksempel på et prosjekt der man har dratt forskerprosjekttypen i en næringsrelevant retning. Alle de sterkeste fagmiljøene innen industriell bioteknologi, og den antatt sterkeste biobaserte industrien i Norge, er med. Tverrfaglighet er en viktig faktor.

Målet er norsk verdiskaping gjennom en produktrettet forskning og utvikling som går på tvers av næringer. Prosjektet blir delfinansiert av Forskningsrådets BIOTEK2021-program med 40 millioner kroner.

Næringsrettet og målrettet

Prosjektlederen for NorZymeD, Vincent Eijsink, er begeistret over at et prosjekt av denne typen har kommet i stand. Foto: UMB Prosjektlederen for NorZymeD, Vincent Eijsink, er begeistret over at et prosjekt av denne typen har kommet i stand. Foto: UMB – Jeg er utrolig fornøyd med at prosjekt er både næringsrettet og målrettet, og likevel tilstrekkelig næringsuavhengig, sier prosjektleder Vincent Eijsink.

Eijzink er professor ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap hos Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås.

Prosjektpartnerne har klare planer for hvordan de skal komme fram til produkter fra biomassene. Industripartnerne hjelper til med å identifisere nye muligheter. Dermed er det ikke nødvendig å lete mye videre før utviklingen kan starte.

– Det blir kortere vei fram til et ferdig produkt, sier Eijzink.

Grønn og blå linje

Nøkkelen er å utvikle nye enzymer og enzymprosesser. Disse skal omdanne biomasse fra trevirke og planter og fra marin sektor i Norge på en effektiv og rimelig måte. Ut av det skal det komme ferdige produkter eller verdifulle byggesteiner for videre raffinering.

Den ene retningen er å utvikle enzymbaserte løsninger for verdiskaping i en grønn og en blå linje. Grønn fra cellulose og planter, blå fra akvakulturer.

Først må forskerne finne ut hvilke enzymer som er best egnet for råvaren og den ønskede prosessen. Så må de gjøre nedbrytingsprosessen til sukker så kostnadseffektiv som mulig.

Større gevinst og nye produkter fra tre

Ny enzymer blir testet ut i Borregaards demonstrasjonsanlegg for BALI-prosessen, en forbehandlingsprosess for cellulose. Foto: Borregaard Ny enzymer blir testet ut i Borregaards demonstrasjonsanlegg for BALI-prosessen, en forbehandlingsprosess for cellulose. Foto: Borregaard Den grønne industripartneren er Borregaard. De driver bioraffinering i stor skala fra i hovedsak norsk trevirke, og lager en rekke produkter. Borregaard har bygd et demonstrasjonsanlegg for en ny forbehandlingsprosess for cellulose.

Selskapet ønsker mer stabile enzymer til å utvikle sine prosesser for raffinering av lignocellulose, og få mer lønnsomhet i prosessen. Enzymer er en av de dyreste innsatsfaktorene for å bryte ned lignocellulosen til fermenterbart sukker.

– Når vi jobber sammen med grupper som kan mye om enzymer får vi muligheten til å skreddersy enzymene til våre prosesser, sier Martin Lersch, forskningsleder for bioraffineringsgruppen hos Borregaard.

Han peker på at selskapet kan få mange muligheter til å skape produkter med høy verdiskaping, slik som grønne kjemikalier.

Lager fôr av restråstoff fra laks

Den blå partneren er Biomega på Skogsvåg. Biomega bruker hode, rygg og innmat fra oppdrettslaks til å lage fôr og andre typer ingredienser med hjelp av enzymatisk hydrolyse.

Problemet er at det ikke fins enzymer som er spesielt beregnet på slike råvarer. I Europa er det enzymer til landbruk som blir etterspurt.

– Enzymleverandørene sier at det marine markedet er for lite, men for Norge som marin stormark er det veldig viktig, understreker doktor Kjartan Sandnes, forsknings og utviklingssjef hos Biomega.

Biomega ønsker å øke nedbrytningen av råstoffet slik at de får mer av nitrogenet over i en vannløselig fase. Da kan de få ned kostnadene og utvikle bedre produkter.

Rask vei til mål

Planen med NorZymeD-prosjektet er å bruke kort tid på å få fram produkter.

– Om fem år skal konsortiet være i stand til raskt å høste fra biodiversitet for å komme fram til testbare, anvendbare produkter, sier prosjektleder Eijsink.

Ved å koble sammen ulike næringer kan det også utvikles bedre prosesser. Borregaard trenger for eksempel mye nitrogen til sine prosesser, noe det fins mye av i restråstoffer fra fiskeforedling.

Søker flere industripartnere

Ressurser er satt av til å se etter nye produktområder og nye industripartnere som har et behov. Oppgaven ligger hos Uni Research i Bergen.

– Vi vil få tilgang til en rekke enzymsekvenser som kan være interessante for forskjellige anvendelser. Dette skal vi prøve å koble med behovene i industrien, sier Hans Kleivdal, forskningsleder ved Uni Research.

Et tredje mål med prosjektet er å utvikle generisk kunnskap og kompetanse i Norge langs hele biokjeden, fra leting etter enzymer til nye produkter.

Hele biokjeden er representert

Det som gjør prosjektet spesielt, er at miljøer fra hele verdikjeden innen bioøkonomien er innlemmet: Bioprospektering, biodiversitet, enzymer og anvendelseskompetanse.

– Dette er virkelig et hensiktsmessig konsortium. Bedriftene som er med fortjener dessuten ros. De er positive, interesserte, og vil virkelig noe med dette, sier Eijsink.

 

FAKTA OM PROSJEKTET
Navn: NorZymeD
Prosjektledelse: UMB
Partnere: UIB, UIT, UMB, Uni Research, Sintef, Borregaard og BioMega
Prosjektperiode: Desember 2012-november 2017
Budsjett: 55 millioner kroner
Støtte fra BIOTEK2012: 40 millioner kroner
 
 
Biomasse
Alt biologisk materiale, slik som trær, skogsavfall, planter, tang, alger, fiskeavfall, slakteavfall, gjødsel osv kan i teorien bli brukt som biomasse til å lage produkter og energi. Store Norske Leksikon definerer biomasse slik: “Den totale massen av alle levende organismer i et område. Biomassen omfatter både produsenter, konsumenter og dekomponenter. Biomassen kan enkelte ganger beregnes som volum.”

 

Bioøkonomi
Bioøkonomi innebærer at biomasse blir utnyttet i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, produkter og energi. For Norge kan det bli en overgang fra oljeøkonomi mot en mer langsiktig og bærekraftig økonomi. Vi kan bli mer uavhengige av olje ved at vi erstatter produkter som blir laget av olje med produkter som er laget av biomasse. Norge har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, mye skog, og lange landbrukstradisjoner. I Norge fins det også mye kunnskap om ressursforvaltning, bioteknologi, materialer og energi.

Bioteknologi
Bioteknologi er navet i bioøkonomien som gjør at de mange mulighetene kan bli utnyttet. Det er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, plante- eller dyreceller til å framstille, modifisere eller forbedre produkter, planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Industrien bruker bioteknologi i framstilling av bl.a. farmasøytiske produkter, matvarer, dyre- og fiskefôr, biodrivstoff, finkjemikalier og til rensning og disponering av avfall.
(Kilde: Snl.no)

 

 

 

Skrevet av:
Hugo Ryvik
Publisert:
06.05.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016