Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Mye midler og store muligheter innenfor sirkulær økonomi

EU jobber tungt for å få økonomien grønnere i tråd med FNs bærekraftmål. Nå utlyser Europakommisjonen gjennom Horisont 2020 nesten ni milliarder kroner til forskning og innovasjon på sirkulær økonomi.

EU vil ha prosjekter som bidrar til at så mye som mulig gjenbrukes. (Foto: Shutterstock)

Både bedrifter, offentlige aktører og forskningsmiljøer kan søke. Temaene fordeler seg på en rekke områder, fra hvordan fjerne farlige stoffer i brukte materialer til gjenbruk av ressurser i byutvikling.

Nasjonal kontaktperson Janicke Giæver bistår norske aktører som søker Horisont 2020. (Foto: Forskningsrådet) – Sirkulær økonomi er superaktuelt, og EU bruker store ressurser for å utvikle den. Her er det store muligheter for norske aktører å søke om midler, sier Janicke Giæver, nasjonal kontaktperson (NCP) for klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer i Horisont 2020. NCP-ene bistår norske søkere før, under og etter søknadsskrivingen.

Hva er sirkulær økonomi?

For å avklare en vanlig misforståelse: Sirkulær økonomi er mye mer enn avfallshåndtering.

Målet i sirkulær økonomi er å holde produkter, materialer og ressurser inne i økonomien så lenge som mulig, og å gjøre produksjonen av avfall så liten som mulig. I praksis vil det si at produkter, materialer og ressurser gjenbrukes igjen og igjen, enten som de er eller at de som deler går inn i nye produkter. Allerede før produktet eller tjenesten tar form på tegnebrettet må utviklerne tenke levetid og gjenbruk.

Verdikjeden i sirkulær økonomi. (Illustrasjon: Europakommisjonen)

Europakommisjonen la for to år siden frem en egen strategi for overgangen til sirkulær økonomi i EU. Ett av virkemidlene er å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Og det kraftig. I utlysningene som ble publisert 27. oktober, er det foreløpig budsjettert med 940 millioner euro (ca ni milliarder kroner) til forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor sirkulær økonomi.

Ni milliarder – første søknadsfrister i januar 2018

– Forskningsrådet øker også innsatsen på sirkulær økonomi, sier Fridtjof Fossum Unander (Foto: Forskningsrådet) Prosjektene i disse utlysningene skal bidra til å bevege EU-landene mot en grønnere, mer ressurseffektiv og klimavennlig økonomi i harmoni med det naturlige miljøet. De skal også støtte opp om FNs bærekraftsmål. Blant temaene er å utnytte energi og vann mer effektivt, redusere produksjon av avfall, øke gjenbruk og redusere forurensing og utslipp av klimagasser. Ressursene kan være alt fra sjeldne mineraler til biologiske materialer.

Første søknadsfrist i 2018 er 23. januar, flere frister følger på i februar. Om noen ikke rekker disse fristene så er det nye muligheter i første kvartal 2019.

– Sirkulær økonomi er et av områdene der vi ønsker en økt innsats både nasjonalt og internasjonalt, som ledd i oppfølgingen av vår nye bærekraftstrategi, sier Fridtjof Fossum Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet hadde tidligere i høst en felles konferanse for å vise til alle de kommende søknadsmulighetene i EU. Mer om dette på Innovasjon Norges nettsider.
 

Øyner muligheter i Horisont 2020

– Cambi planlegger en søknad om sirkulær økonomi, sier Pål Jahre Nilsen. (Foto: Cambi) Det norske selskapet Cambi  har satt sitt preg på en del av sirkulær økonomi med sine anlegg for å kloakkslam og matavfall som er installert over hele verden. Nylig kjøpte Cambi majoriteten i biogjødselselskapet Høst Verdien i Avfall for å få et grep på utviklingen av hele verdikjeden fra renseanlegg til gjødsel og jordproduksjon. Horisont 2020 kan bli neste milepel.

– Vi prøve å søke EU-prosjekter for å utvikle verdikjedene våre bedre, og snakker med potensielle partnere. Det er jo mange aktører som skal være med for å få en stor god søknad, sier forskningsdirektør Pål Jahre Nilsen i Cambi.

Flere av de Cambi snakker med møtte Nilsen på matchmaking-seminaret som Forskningsrådet og Innovasjon Norge arrangerte i Oslo tidligere i høst.

– Seminaret var både intro til hva som fins av programmer og muligheter, og møter med interessenter med sammenfallende problemstillinger, sier Nilsen.

Utlysningene dekker flere av samfunnsutfordringene i Horisont 2020

Sirkulær økonomi er et fokusområde i arbeidsprogrammet for 2018-2020 for Horisont 2020. Fokusområdet går på tvers av de tradisjonelle oppdelingene i Horisont 2020.

Utlysningene i fokusområdet sirkulær økonomi kommer fra flere delprogrammer i Horisont 2020, der mange passer for norske aktører.

  • Samfunnsutfordring 2 om matsikkerhet og bioøkonomi - 253 millioner euro
  • Samfunnsutfordring 3 om energi - 12 millioner euro
  • Samfunnsutfordring 5 om klima, miljø og råmaterialer - 306 millioner euro
  • Industriteknologier (LEIT-NMBP) - 370 millioner euro

(Leadership in Enabling and Industrial Technologies - Nanotechnologies, advanced materials, advanced manufacturing and processing, and biotechnology)

Ta kontakt med de respektive nasjonale kontaktpersonene (NCP) for å få vite mer.

I hver av utlysningene peker EU på FNs bærekraftmål, som det blir viktig å ta hensyn til i søknaden. Kommisjonen har pekt på disse fire som spesielt viktige: Bærekraftmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, mål 9 om innovasjon og infrastruktur og mål 11 om bærekraftige byer og samfunn.

Lese mer:

The race for finding project partners for new circular economy projects has begun

Focus Area ‘Connecting economic and environmental gains – the Circular Economy’

FNs bærekraftmål

 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
22.11.2017
Sist oppdatert:
23.11.2017