Gå direkte til innhold
 

Ny-Ålesund-symposiet:

Må stå sammen i klimakampen

Forskningsminister Tora Aasland er vertskap for både politikere og forskere i Ny-Ålesund denne uka. De tre forskningsministrene som deltar i symposiet på Svalbard mener internasjonalt samarbeid er nødvendig i klimaforskningen.

Tora Aasland og Kim Holmen Forskningsminster Tora Aasland og hennes kollegaer møter bl.a. forskningsdirektør Kim Holmen ved Norsk Polarinstitutt Forskningsministrene fra Norge, Tyskland og India er på plass i Ny-Ålesund for å diskutere vitenskapens utfordringer innenfor klimaforskning, og hvordan det internasjonale samarbeidet kan styrkes.

– Det er begrenset hva Norge klarer å få til selv. Vi er et lite land og kan ikke løse miljøutfordringene alene. Men vi kan være brobyggere og tilretteleggere og på den måten spille en stor rolle, sier Aasland (SV).

Hun mener Ny-Ålesund er et svært viktig sted for å bringe forskere fra mange land sammen. Forskningslandsbyen har i mer enn ti år hatt status som europeisk senter for arktisk miljøforskning, og stedet har en enestående infrastruktur, av spesiell verdi for hele polarforskningsmiljøet.

– Svalbard er en forskningsarena som må deles mellom oss alle. Jeg er glad for at så mange nasjoner allerede driver forskning på Svalbard eller har vist interesse for Svalbard som en forskningsplattform, sier Aasland.

Ny stasjon åpnes
I tillegg til Sverdrupstasjonen, som eies og drives av Norsk Polarinstitutt, og Zeppelinstasjonen som drives av Norsk institutt for luftforskning (NILU), har Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia, Japan, Kina og Sør-Korea forskningsstasjoner i Ny-Ålesund. Også Sverige og Nederland har forskningsaktivitet, og India åpner sin nye stasjon i forbindelse med symposiet.

Den indiske forskningsministeren, Kapil Sibal, er enig i at man må samarbeide på tvers av landegrensene, men sier det er viktig å huske på at det er store lokale forskjeller, og at alle land ikke har de samme mulighetene til å drive med forskning eller ta i bruk dyr teknologi. Han mener derfor man må tenke ikke bare globalt, men regionalt i klimadebatten.

– I dialogen mellom forskningsmiljøene, politikerne og industrilederne må vi se på regionene og hva de trenger. Hvis vi ikke vet hvilke områder som blir mest berørt av den globale oppvarmingen vet vi heller ikke hvordan vi skal handle, sier Sibal.

Felles løsninger
Norge har intensjonsavtaler innen forskning med både India og Tyskland. Aasland håper møtet i Ny-Ålesund vil gjøre avtalene mer konkrete.

– Vi er helt i startfasen når det gjelder samarbeidet med India. De er sterkt til stede i Antarktis, nå kommer de hit, og forskningen de gjør i Himalaya er også relevant for polar- og klimaforskningen.

Den tyske forskningsministeren, Annette Schavan, mener det er nødvendig å ha på plass formelle internasjonale avtaler.

– Et land eller en gruppe med land kan ikke gjøre noe med utfordringer som klimakrisen alene. Vi trenger et effektivt internasjonalt forskningssamarbeid som søker felles løsninger, sier Schavan.

Hun legger til at det ikke er mulig å få til et verdensomfattende nettverk uten at finansieringen er på plass.

– For at en internasjonal forskningsagenda skal være vellykket må det gjøres flere investeringer i forskningen. EUs mål er at Europas samlede forskningsfinansiering skal nærme seg tre prosent av bruttonasjonal produkt innen 2010. Dette vil kreve store investeringer både i offentlig og privat sektor, sier Schavan.

Arvid Hall�n Adm.dir. Arvid Hall�n leder symposiet i Ny-Ålesund Tettere dialog
Administrerende direktør i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén, leder symposiet. Han tror slike toppmøter fører til en tettere dialog mellom representanter fra ulike miljøer. Samtidig mener han det er viktig å synliggjøre Ny-Ålesund og Svalbard som en viktig forskningsplattform. Hallén har også tro på at et større internasjonalt samarbeid vil styrke forskningen, noe Norges forskningsråd vil legge til rette for.

– Vi kan stille forventninger og krav til internasjonalt samarbeid i de prosjektene vi finansierer. Vi kan også legge til rette for og etablere kontakt med institusjoner og myndigheter i andre land, sier Hallén.

– Polarforskning er et av områdene der Norge har et fortrinn, mye på grunn av Svalbard, og mitt signal er at vi må satse på forskning her også i framtida. Vi har hatt en akselerering i forskningsinnsatsen i Longyearbyen og Ny-Ålesund de siste ti årene, noe som har en del med Det internasjonale polaråret IPY å gjøre. Det er veldig viktig å videreføre arbeidet som er gjort med IPY, så det må vi diskutere videre, sier Tora Aasland.

Trenger store kutt
I løpet av de tre dagene symposiet varer skal forskere fra flere norske og utenlandske institusjoner presentere data og resultater knyttet til forskningsprosjekter, noen av dem innenfor Det internasjonale polaråret.

Deltakerne får høre om hvorfor disse internasjonale forskningssamarbeidene har vært vellykket, og at snø og is spiller en viktig rolle i klimaforskningen. Samtidig er det lagt opp til diskusjon om hvilke teknologiske barrierer som finnes og hvilke grep som må gjøres av beslutningstakerne.

 – Vi må kartlegge, overvåke og forstå hva som skjer ute i felten. Menneskelig aktivitet endrer klima, og klima vil fortsette å endres, derfor må vi handle. Det er en katastrofe hvis Kina, India, Brasil og Mexico får like store utslipp som Vest-Europa og USA gjennom fossilt brensel, men disse landene kan heller ikke fortsette med sine utslipp. For å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen ikke øker mer enn to grader trenger vi å halvere de globale CO2-utslippene innen 2050, sier professor Helge Drange ved Bjerknes Senter for klimaforskning.


Alle foto: Karine Nigar Aarskog

Skrevet av:
Karine Nigar Aarskog
Publisert:
01.07.2008
Sist oppdatert:
13.09.2016