Gå direkte til innhold
 

SMARTRANS og Transport 2025

Lønnsom transportforskning går løs på ti nye år

"Grønn bølge" for lastebiler om natten, kø-prising av tog og smarte godsvarer som finner ruten sin selv. Resultatet av åtte års transportforskning i Smartrans ble denne uken levert samferdselsminister Solvik-Olsen. Forskningsrådet lanserer nå et nytt tiårig transportforskningsprogram.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mottok tirsdag denne uken sluttrapport etter åtte års forskning i Forskningsrådets transportforskningsprogram SMARTRANS som avsluttes i år. Avtroppende programstyreleder Anne Sigrid Hamran overrakte rapporte Da veien ble lagt PDF - 2,4 MB til applaus fra en fullsatt sal på Transport & Logistikk, transportbransjens årlige treff på Gardermoen 21. oktober. 

- Dette er en slags stafettpinne-overlevering. Det er viktig å lukke gamle programmer og lage nye som er tilpasset en ny tid, sa Hamran. Levering av rapporten for SMARTRANS varsler også starten på ti nye år med programmet Transport 2025, som starter neste år.

- Forskning på transport er i tråd med NHO-sjef Kristin Skogen Lunds budskap til konferansen om at Norge må tenke større, tenke smart og tenke langsiktig når det gjelder samferdsel, påpekte Hamran i sitt innlegg.

 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk rapporten fra SMARTRANS på transportbransjens årlige treff 21. oktober. Her i debatt med politikere fra Samferdselskomiteen på Stortinget. (Foto: Henrik Pryser Libell)

SMARTRANS har resultert i 51 FoU-prosjekter som har kommet til 70 ferdige prototyper/modeller. Bedrifter og andre bidragsytere har bidratt med 250 millioner kroner, mens Forskningsrådet har finansiert 188 millioner, hvorav det meste kommer fra Samferdselsdepartementet.

Løfter bransjen

Ifølge både oppsummeringen og en ekstern evaluering av SMARTRANS-programmet har man på de åtte årene klart å mobilisere transportbransjen til å delta i FoU-prosjekter, og fått et betydelig løft i forskningskapasiteten på feltet. Det betyr mye, fordi det tradisjonelt har vært en lite forskningsintensiv bransje.

- I vår bransje går det ofte fort unna. Ofte er det relativt få ressurspersoner som er tilgjengelig til å settes av til å drive med FoU, men vi trenger FoU for å overleve på sikt, sa kommunikasjons- og markedsdirkektør i distrubusjonsselskapet PostNord, Ole Andreas Hagen. Hagen er medlem av det nye styret for Transport 2025 og en av dem som overtar "stafettpinnen" fra SMARTRANS. Han er opptatt av bransjen må se større enn bare dag-til-dag-driften.

- I et land der det er mye teknologi, lange strekninger og relativt billig å investere i ingeniører, har vi gode forutsetninger for FoU, sa Hagen.

Anne Sigrid Hamran under fremleggingen av SMARTRANS 21. okt. 2014. (Foto: H. Libell)

Fisketog

Resultater av åtte år er blant annet testingen av et system som gir godstransport "grønn bølge" gjennom byer på nattestid, metoder for å kontrollere lastebilvekt i asfalten, felles miljøkalkulator for transportsektoren og metoder for "selv-tenkende gods" som kan finne beste rute selv. "Kø-prising" på jernbanen kan bruke eksisterende kapasitet på best mulig måte, og et optimeringsbasert beslutningsstøtteverktøy for operativ togledelse kan gjøre fremføringen av tog på en mer optimal måte.

Forskningen har også vist at Norge kunne ha sendt langt mer fisk med tog, dersom jernbanen var mer tilgjengelig og hadde hatt mer kapasitet og Nordlandsbanen hadde hatt automatisk togstyring. Dersom all fersk oppdrettsfisk ble sendt med tog for omlasting til bil i Oslo, ville miljøbelastningen fra transporten bli redusert med minst 40 prosent. 

Grønne bølger på nattestid

Prosjektleder Solveig Meland ved SINTEF har deltatt i prosjektet GOFER om hvordan tungtransport i byer kan kopiere modellene fra flytrafikk-dirigering.

– Fritt leide for lastebilene om nettene når det er lite trafikk, vil redusere støy, spare drivstoff og miljøet. Utslipp fra lastebiler kan kuttes med så mye som 30 prosent hvis sjåførene kan surfe på en grønn bølge. Tidsbruken kan reduseres med opptil 20 prosent, sier hun i rapporten.

Spare ti milliarder på selv-tenkende gods

I prosjektet om automatisk sporing av gods har forskerne slått fast at bransjen kan spare mellom fem og ti milliarder kroner i året ved smartere logistikk i en varetransport ved å kutte ned på forsinkelser, svinn og unødvendige transporter.

- Nå kommer automatisk sporing for fullt i varehandelen og ny teknologi er lenge spådd å revolusjonere logistikkbransjen. Vi har testet hvordan man kan lese data fra lastbærere med RFID-tagger og sensorer, følge transporter med GPS og å sy dataene sammen i et system, sier forsker Audun Vennesland ved SINTEF i rapporten. Sensorene kan sammen med avanserte matematiske algoritmer gjøre det mulig for varene å selv finne den beste transportruta samtidig – og  varsle om hvor varene befinner seg og om det skjer noe uheldig – for eksempel at temperaturen stiger eller at kassa faller på bakken.

Ukesavisen Ledelse omtalte resultatene av rapporten slik

Nytt program 2015-2025

Det nye programmet Transport 2025, vil fortsette der det forrige slapp, og fokusere på konkurransedyktige norske transportveier og logistikk.

Det nye programmet vil også utvide fokus til

  • persontransport
  • demografiske endringer, urbanisering og byutvikling og kollektivløsninger
  • framkommelig og mobilitet/universell utforming
  • klima, miljø og helseaspekt ved transport
  • arealforvaltning- planleggingsprosesser
  • transportsikkerhet, samfunnssikkerhet, transportsystemets pålitelighet

Prosjekt-resultater SMARTRANS 2007-2014

Her er flere eksempler på hva prosjektene har bidratt til

Bedre omlasting og crossdocking
Metode for å bruke GPS-signaler fra bilen til å rapportere om hvor de er og styre og koordinere trafikken mer aktivt. Sjåførene kan konsentrere seg om kjøring i stedet for å varsle om forsinkelsene underveis. 

Sjekk av dårlige lastebiler
System for automatisk å luke ut lastebiler som har mangler som overlast eller dårlige bremser, slik at Statens vegvesen kan konsentrere seg om dem, i stedet for stikkontroller. Våren 2014 testet forskerne automatisk vektkontroll på en av innfartsårene til Trondheim der sensorer i asfalten måler vekten på kjøretøyene som passerer, mens nummerskiltet skannes, og systemet selv sjekker om avgifter er betalt og. - Har du normal vekt og alle papirer i orden, så skal du få lov til å passere, sier SINTEF-forsker Terje Moen.

Felles skip-rapportering i havn
Skip som anløper en havn kan i fremtiden få én felles rapportering til toll, havn, terminaloperatør, rederi, vareeiere og  neste transportør i stedet for at skipet må kommunisere med hver av disse aktørene en-til en. Felles kommunisering vil spare tid og dermed penger.

Nødhjelp med mindre svinn
Av nødhjelp til katastrofeområder er 80 prosent transport og logistikk. Kostnadene til nødhjelpslogistikk kan senkes med 20 prosent.

Felles container i Kina
Det blir billigere og mer miljøvennlig når varer fra flere leverandører som bestiller varer i Kina kombineres i én container – enten i Kina eller på et distribusjonssenter i Norge - om skal som felles forsendelse til én butikk eller en gruppe av butikker. – Vareeiere kan bygge ned eller kvitte seg med gamle lagre, forklarer Stein Erik Grønland ved Høgskolen i Molde, som har ledet forskningsprosjektet

Grønn kjøring
En ombordenhet kan fortelle sjåføren hvor miljøvennlig kjørestilen er og kobles til et avgiftssystem basert på hvor mye bilen belaster veiene og miljøet, slik at avgifter rettes inn så man betaler etter hvor og når man kjører.

Håndverkere med el-bil
Hvordan er håndverker-kjøringen fordelt i løpet av døgnet og hvordan kan el-bil og en mobil programvare for ruteplanlegging forbedre kjøringen og redusere utslippene av den.

Se hele rapporten for mer detaljer:

Da veien ble lagt PDF - 2,4 MB









 

Skrevet av:
Henrik Pryser Libell
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
24.10.2014
Sist oppdatert:
13.02.2015