Gå direkte til innhold
 

Horisont 2020:

Kristiansand forbereder seg på det uforutsette

Kristiansand kommune og Universitetet i Agder har nøkkelroller i et stort EU-prosjekt som skal gjøre byene i stand til å takle katastrofer. Sørlandsbyen lyktes å bli en av tre pilotbyer i prosjektet fordi de både har utviklet en vitenskapelig metode på feltet og kan vise at den fungerer i praksis.

(Foto: Anders Martinsen og Tom Otto Govertsen)

Flertallet av verdens befolkning bor i byer, og stadig flere flytter til byene. Katastrofer som følge av klimaendringene vil ramme mange flere enn tidligere. I Horisont 2020-prosjektet «Smart Mature Resilience» skal fire forskningsmiljøer og syv byadministrasjoner finne ut og teste hvordan byene kan bli mer motstandsdyktige.

Kristiansand vil bruke prosjektet til å forberede seg bedre på naturkatastrofer som havnivåstigning, ekstremvær, flom og ras, men også store ulykker og terrorhandlinger.

– Kriser følger ikke den vanlige oppskriften. Det er når slike hendelser inntreffer det er viktig å ha et robust system, sier Silje Solvang. (Foto: Svein Tybakken) Dette er noe Kristiansand har arbeidet med i flere år. Byen ble kåret til årets beredskapskommune i 2010. EU-prosjektet var et naturlig neste steg da Universitetet i Agder tok kontakt.

– EU-prosjektet er en gyllen anledning til å lære enda mer og øke regionens robusthet. Vi har allerede flere scenarier i de vanlige kommunedelplanene, men ved å være med i dette prosjektet skal Kristiansand å bli enda bedre, sier prosjektleder Silje Solvang i Kristiansand kommune. Kristiansand er pilotby i prosjektet sammen med Glasgow og San Sebastian.

Høyaktuelt forskningstema nasjonalt og internasjonalt

Resiliens eller på norsk motstandsdyktighet er et hett tema i både EUs Horisont 2020, Forskningsrådets program SAMRISK II og i det nordiske Nordic Societal Security Program.

– Resiliens går som en rød tråd gjennom disse forskningsprogrammene. De skal skaffe oss kunnskap for å etablere bedre politikk og praksis på samfunnssikkerhetsområdet for å kunne mestre det uforutsette.  I det moderne samfunnet har det oppstått en rekke nye risikofenomener. Det betyr at det kan skje ting som aldri har skjedd før, sier spesialrådgiver Ivar Knai i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han sitter i programstyret for det nordiske forskningsprogrammet og er observatør i programstyret for SAMRISK II.

I hele samfunnet, og særlig i byene, bygges det opp avanserte teknologiske systemer med informasjonsdeling, kommunikasjon og styring av viktige samfunnsfunksjoner. Vi er alle avhengige av mat, vann og strøm, betalingstjenester og helsetjenester.

– I vår elleville iver etter å ta i bruk ny teknologi, tenker vi ikke nok på at det oppstår mange gjensidige avhengigheter mellom kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner. Derfor kan utfall av strøm føre til konsekvenser vi aldri tidligere har sett maken til, sier han.

Viktig å få med brukeren

I utlysningene om samfunnsutfordringer i Horisont 2020 legger Kommisjonen stor vekt på at de som skal bruke forskningsresultatene er aktiv med, ikke bare som rådgivere, men som aktive partnere i prosjektene.

– Den som har skoen på, vet best hvor den trykker.. I Norge er det slik at en krise skal håndteres på lavest mulige nivå. Følgelig er store deler av krisehåndteringsansvaret tillagt kommunene. I forskning på samfunnssikkerhet er det veldig viktig at aktørene som er ansvarlige for krisehåndtering er aktivt med. Da kan de være med og utforme prosjektet. Og når kommunene deltar selv, blir det lettere å ta resultatene i bruk, sier NCP for samfunnssikkerhet Berit Berg Tjørhom i Forskningsrådet.

Agder i sentral rolle

– Vi valgte å trekke inn syv byer i Europa for å forbedre deres motstandsdyktighet, sier José Gonzales. (Foto: UiA) Initiativet til prosjektet kom fra Universitetet i Agder som har utviklet en metode for å utvikle en bys motstandsdyktighet. UiA er vitenskapelig koordinator.

– Blant grunnene til at vi lykkes med søknaden var at vi foreslo å lage en metode og demonstrere den i praksis. Det er vanskelig å utvikle og demonstrere en metode i løpet av bare tre år. I stedet har vi plukket ut byer som befinner seg på ulike nivåer når det gjelder resiliens, og skal vise at hver by kan løfte seg fra et trinn til det neste, sier professor Jose Julio Gonzalez ved Universitetet i Agder.  

 

Råd til andre

Silje Solvangs råd til andre kommuner:

  • Bli med i et Horisont 2020-prosjekt. Selv om søknadsprosessen kan være lang, får du veldig mye igjen.
  • Utfordringene som din kommune har, er det mange andre som også har. I et EU-prosjekt får deltakerne kunnskap, nettverk og økonomisk bistand.

 

FAKTA OM PROSJEKTET

Prosjektet Smart Mature Resilience skal sette byer bedre i stand til å håndtere uforutsette katastrofer. Prosjektet ser på kritisk infrastruktur, klimaforandringer og sosiale utfordringer, for eksempel økt flyktningstrøm eller eldrebølgen.

Fire forskningsmiljøer og syv byadministrasjoner skal sammen utvikle og prøve ut praktiske verktøy som kan gjøre byene mer motstandsdyktige (resiliente) når katastrofen inntreffer. Kristiansand kommune og Universitetet i Agder er norske partnere i prosjektet som koordineres av spanske TECNUN.

Prosjektperioden er 2015-2018 og budsjettet er 4,6 millioner euro.

En viktig del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 er å svare på store utfordringer som Europa står overfor. Samfunnssikkerhet er et av de prioriterte områdene. 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
22.09.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016