Gå direkte til innhold
 

Velferd, arbeidsliv og migrasjon:

Kom gjennom et trangt nåløye

En forskergruppe ved PRIO har fått det største beløp som noensinne er gitt til et enkeltstående samfunnsvitenskapelig prosjekt innen velferdsområdet.

Med 20 millioner kroner skal de blant annet gi oss kunnskap om hva det betyr for integrering at mange innvandrere holder dørene åpne for å returnere til hjemlandet sitt.

Forskerne Jørgen Carling, Rojan Ezzati og Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har kommet seg gjennom et trangt nåløye.

Foto: PRIO Forskerne Rojan Ezzati, Jørgen Carling og Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning har fått 20 millioner kroner til et forskerprosjekt i VAM. (Foto: PRIO) Ved siste tildelingen i programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i mai sto forskergruppen bak et av de 17 prosjektene som fikk midler, av i alt 156 søknader. Dette tilsvarer en innvilgelsesprosent på 11 prosent.

Henger for dårlig sammen

Av de i alt 156 søknadene ble en tredel vurdert som svært gode.

– De mange prosjektene som ikke nådde opp har noen felles svakheter, forteller Rita Bergersen, koordinator for VAM i Forskningsrådet. Hun refererer til en gjennomgang fagpanelene har gjort av søknadene.

– For mange av prosjekter er metodebeskrivelsene og diskusjonen om metodebruk for dårlig beskrevet. For mange store prosjekter henger delprosjekter for dårlig sammen. Det er ikke beskrevet godt nok hvem som skal gjøre hva, hvorfor og hvordan. Dermed kan det stilles spørsmål ved gjennomførbarhet, sier programkoordinatoren.

Rita Bergersen er koordinator i programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon Rita Bergersen er koordinator i programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon De prosjektene som fikk best vurdering har blant annet som kjennetegn at de har en tydelig problemstilling og er originale. Prosjektene har god teoretisk forankring og teori og empiri henger godt sammen. Dessuten er det en klar beskrivelse og diskusjon av metode.

De gode søknadene er også kjennetegnet av at de ulike delene i forskningsprosjektet er godt integrert og at de har en god beskrivelse av gjennomførbarhet. Tverrfaglighet og flerfaglighet og sterk grad av internasjonalisering er også karakteristisk for de beste søknadene, forteller Bergersen.

Gode rutiner

PRIO-miljøet som fikk mest penger i denne tildelingsrunden fikk også best uttelling av alle søknadene på kvalitet.

Prosjektleder Jørgen Carling synes det er hyggelig at utfallet viser at forskere i instituttsektoren har gode forutsetninger for å gjøre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.

– På PRIO har vi også gode rutiner for prosjektledelse og ressursbruk. Det er spesielt viktig når det er snakk om så store og kompliserte prosjekter som VAM inviterte til.

Han viser til at de har trukket på erfaringer fra store europeiske prosjekter som migrasjonsforskerne på PRIO har deltatt i.

Tre månder på søknaden

– Vi brukte omkring tre måneder på denne søknaden. Vi satt tidlig med store Excel-ark hvor vi så på månedsverk og hvor mye forskning det var mulig å gjøre per person. Jeg er derfor trygg på at vi skal klare å gjennomføre det vi har satt oss som mål, sier han.

I prosjektet samarbeider ni institusjoner i sju forskjellige land: Norge, Storbritannia, Burundi, Irak, Polen og Afghanistan og Pakistan. Det blir feltarbeid i alle landene. De vil både bruke registerdata, surveydata, kvalitative intervjuer og fokusgrupper i forskningen.

Åpen retur – hva betyr det?

Så mange som seks av ti ikke-vestlige innvandrere i Norge vurderer å returnere til sitt hjemland en eller annen gang i framtiden. Men statistikken forteller at de færreste kommer å realisere denne drømmen.

Men hva betyr det at de holder muligheten for retur åpne for hvordan de innretter livene sine? Er det opplevelsen av marginalisering som er avgjørende for om de faktisk returnerer? Og kan tanken på returnering være til hinder for at de integreres her i landet?

Dette er noen av forskningsspørsmålene forskergruppen ved PRIO vil gå løs på med sine 20 millioner kroner.

– Et stramt budsjett

– Det høres ut som veldig mye penger, men dette blir faktisk et stramt budsjett. Totalbeløpet skal brytes ned i mange små komponenter. Hver krone er koblet til konkrete oppgaver.

Han legger ikke skjul på at det kan bli utfordrende å lede et så stort prosjekt.

– Det krever en fast hånd for å få alle de små delene av prosjektet til å henge sammen, helt fra søknaden skrives og til prosjektet er gjennomført. Det kan være meningsfylt for alle deltakerne i prosjektet å være med på søknadsskrivingen, men det betyr ikke at de kan ha like mye å si for utformingen av prosjektet. Det er viktig at det er sterk styring helt fra starten av, sier han.

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
17.06.2010
Sist oppdatert:
13.07.2017