Gå direkte til innhold
 

Julen 2008

Jesus for noen − solen for alle

Selv om alle synger om Jesus, velger vi selv hva julefeiringen egentlig betyr for oss.

Vi synger de samme julesangene, om Jesusbarnet, juletrær og nisser. Men trolig er det mange av oss som i vårt stille sinn fryder oss mer over at det går mot vår igjen enn over at Jesus ble født mens vi går rundt juletreet og synger. Vi synger tradisjonelle sanger om engler, nisser og Jesu fødsel. Og enda flere av oss, særlig de yngste, tenker mest på hva som er inne i pakkene under treet. For ikke å snakke om dem som har tatt så godt for seg av mat og drikke at de ikke orker å gå rundt treet i det hele tatt.

Mot lysere tider
Førkristne nordmenn og en del av dagens nordmenn har noe felles: De feirer vintersolverv. De feirer at årets lengste natt er overstått og at dagene fremover blir lengre og lengre. Dagen er en tradisjon alle kan enes om, uavhengig av religiøs tilknytning. De mest ihuga soldyrkerne sjekker hvilken dag det begynner å gå mot lysere tider og lager en solsnufest. Men de fleste venter nok med den store feiringen til julaften − én stor fest holder.

Både i nord og sør var den gamle juefeiringen en solfest. Både i nord og sør var den gamle juefeiringen en solfest.

I år
Vintersolverv er det tidspunktet i året når den nordlige halvkulen av jorda er lengst borte fra sola. I 2008 skjedde dette den 21. desember, nøyaktig klokka 1304. I dette minuttet nådde sola sitt høyeste punkt for dagen. Dette er den dagen sola kommer kortest opp over horisonten, sett fra våre breddegrader. Allerede dagen etter stiger sola litt høyere opp på himmelen igjen, for så å stige høyere og høyere hver dag frem til sommersolverv. Ved sommersolverv klatrer sola høyere opp på himmelen enn den gjør alle andre dager i året. I 2009 skjer dette den 20. juni, presis klokka 23.59. Samtidig skjer det samme på jordas sørlige halvkule, men med motsatt fortegn.

Kalenderskiftets konsekvenser
Tidligere, da vi i Skandinavia fulgte den julianske kalenderen, feiret vi luciadagen ved vintersolverv. Men da vi den 1. mars 1700 gikk over til å følge den kalenderen vi har i dag, den gregorianske, begynte vi å feire luciadagen den 13. desember. Siden den gangen har vintersolverv og luciadagen vært i utakt.  

Solkultus
I førkristen tid var vintersolverv en tid for håp. Menneskene i nord håpet at solen igjen skulle varme jorden og gjøre den fruktbar. Så skikken med en fest ved juletider er gammel. Og da som nå feires det ved å spise og drikke med familie og venner. Men mens den troende deler av Norges befolkning i dag feirer Jesu fødsel på julaften, feiret vikingene i sin tid naturlig nok fruktbarhetsguden Frøy, broren til fruktbarhetsgudinnen Frøya.

De første tegnene som tyder på at nordmenn dyrket solen stammer er fra bronsealderen. Ordet jul kommer av jól − det gamle norrøne navnet på solfesten. De etymologiske forsøkene på å forklare hvor ordet jul stammer fra er mange og til dels motstridende. Inntil videre kan vi konstatere at ordet jul er en etymologisk gåte.

Mørke og overtro
I vikingtida malte folk tjærekors på dørene sine for å holde åsgårdsreia unna. Åsgårdsreia var gudene som herjet med folk − gjorde dem gale og ødela husene deres. I verste fall kunne åsgårdsreia ta livet av dem. Og alle visste at på juledagen var overnaturlige vesener spesielt aktive, så da gjaldt det å holde seg hjemme bak lukkede dører.

Jesus overtar
Norge ble formelt et kristent land i 1030. Men allerede under Håkon den Godes styre rundt år 933 begynte vikingene å feire Jesu fødsel i stedet for vintersolverv. Trolig gled feiringene i hverandre allerede den gangen.  

Det finnes ingen fasit som gjør at vi kan være sikre på akkurat når vi kan feire bursdagen til Jesus. En gjennomgang av de stedene i Bibelen som angir tidspunktet for Jesu fødsel konkluderer med at han sannsynligvis ble født i den jødiske måneden Tishri. Tishri er deler av våre måneder september og oktober. Denne tidsangivelsen kan forklare hvorfor det ikke var plass i herberget, for alle byens husrom var fulle av folk som hadde kommet for å feire jødenes høytid Sukkot også kalt Tabernakelfesten. Om dette stemmer eller ikke, er uvisst. Det som er sikkert er at det ikke finnes bevis i Bibelen for at Jesus ble født nettopp den dagen vi feirer jul.

Tidspunktet for den kristne julefeiringen, den 25. desember, ble fattet som vedtak på det mye omtalte kirkemøtet i år 325 i byen Nikea, som i dag ligger i Tyrkia. Grunnen til det er at dagen allerede var en stor festdag: Den egyptiske solguden Mithra ble tradisjonelt feiret denne dagen. Prestestyret så utvilsomt fordelene med å gi festdagen et nytt innhold. Så også i Midtøsten erstattet kristendommen en solkultus.

For mange er julen en feiring av Jesu fødsel. For mange er julen en feiring av Jesu fødsel.

Felles trekk
Felles for soldyrkernes og de kristnes julefeiring er varme, felleskap og høytid. Vi spiser godt og gir hverandre gaver. Og Norges forskningsråd ønsker alle en riktig god jul, uansett hva dere velger å feire.

 

Skrevet av:
Mari Susanne Solerød Spesialrådgiver 22 03 72 60 mso@forskningsradet.no
Publisert:
23.12.2008
Sist oppdatert:
13.09.2016