Gå direkte til innhold
 

Internasjonal evaluering:

Imponerende norsk klimaforskning

Norsk klimaforskning er best i verden på flere områder, og siteres oftere enn annen norsk forskning.

Konklusjonene i en ny stor evaluering av norsk klimaforskning er godt nytt for Norge og norske klimaforskningsmiljøer. 

Klimaforskere siteres mye internasjonalt
Norske klimaforskere publiserer mest i verden per innbygger. I Norge øker antallet forskningsartikler om klima mer enn antallet på andre områder. Norge deltar med mange forskere i forfattergruppen til FNs klimapanel (IPCC). Faktisk dobbelt så mange som Sverige, til tross for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere.

Siteringsraten til norske klimaartikler internasjonalt er langt over gjennomsnittet. Det viser at norsk klimaforskning har et godt omdømme og at betydningen av norsk klimaforskning er stor internasjonalt.

– Evalueringen gir oss mange gode grunner til å være stolte av norsk klimaforskning, sier direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.
Foto: Shutterstock Evalueringen slår fast at norsk klimaforskning er fremragende på alle tre hovedområder. (Foto: Shutterstock)
Høy kvalitet på effektforskning og samfunnsforskning
I evalueringen deles klimaforskningen opp i tre hovedområder; klimasystemet og klimaendringer, effekter av og tilpasning til klimaendringer og virkemidler og politikk for utslippsreduksjon og tilpasning.

Klimasystemforskningen og effektforskningen trekkes fram som de sterkeste områdene. Den samfunnsvitenskapelige klimaforskningen er et nyere forskningsfelt. Rapporten konstaterer likevel at kvaliteten på denne forskningen er høy og med stor, internasjonal innflytelse.

– At klimasystemforskningen er i verdensklasse får vi bekreftet i evalueringen. Det er gledelig at også effektforskningen er så god. Spesielt trekker evalueringen fram økologi og populasjonsstudier som sterke forskningsfelt. Og ikke minst er det gledelig at den samfunnsvitenskapelige forskningen, som har kommet sterkere på banen de siste årene, allerede nå har internasjonal innflytelse, sier Hallén.

Modeller vi kan være stolte av
Kompetansen som er bygd opp rundt utviklingen av den store norske jordsystemmodellen NorESM trekkes fram som kjernen av norsk klimasystemforskning. Modellen brukes blant annet til å lage klimascenarier. Arbeidet har gitt norske forskere en ledende rolle internasjonalt. FNs klimapanel bruker den norske jordsystemmodellen i arbeidet med neste rapport.

– Jordsystemmodellen er et godt eksempel på hvordan norske forskningsmiljøer jobber bra sammen og får til mye. Dette prosjektet har hatt langsiktig og stabil finansering. Evalueringen viser at det har vært viktig, sier Hallén.

Positivt for framtida
Komiteen peker på en rekke konkrete forskningsbehov innen alle tre hovedområder som omtales i evalueringen.

Men evalueringen gir også anbefalinger til hvordan framtidas klimaforskning kan organiseres. Det anbefales blant annet at forskerne bør få større frihet til selv å definere problemstillinger. Frie utlysninger og større tematisk bredde i utlysningene foreslås for å få det til.

Forskningsrådet planlegger nå en ny klimasatsing. Det eksisterende forskningsprogrammet NORKLIMA avsluttes i 2013. Da skal en ny satsing være på plass. Forskningsrådets styrer skal utover høsten ta beslutninger om hvordan en ny skal klimasatsing bli.

– Forskningsrådet vil vektlegge anbefalingene når vi nå skal starte en ny Foto: Forskningsrådet Forskningsrådets direktør vil vektlegge anbefalingene når en ny klimasatsing skal utformes. (Foto: Forskningsrådet) klimasatsing. Hvordan neste satsing kan bli enda bedre enn den forrige vil være et sentralt spørsmål for oss. For eksempel kan vi med friere utlysninger kanskje fange opp flere innovative prosjekter, sier Hallén.

Kvaliteten er truet
Evalueringen påpeker at langsiktig, stabil finansiering kreves for å opprettholde de sterke miljøene vi har i dag. Og evalueringen anbefaler at Norge utvikler områdene der kvaliteten allerede er god. Samtidig er det nødvendig at nye fagfelt innen samfunnsvitenskap og humaniora tar større del i klimaforskningen.

– Kvalitet, bredde og tverrfaglighet i forskningen må til for å løse klimautfordringene, sier Hallén som ikke ser hvordan det skal løses med midlene som er tilgjengelige i dag. Med dagens finansieringsnivå vil det ikke være mulig å opprettholde dagens kvalitet og samtidig få til den nødvendige bredden som også den nye klimameldingen legger opp til, mener Hallén.

Hallén øyner likevel håp i og med at klimameldingen som ble lagt fram i våres lover fortsatt opptrapping på feltet.

– Med en opptrapping vil alt ligge til rette for en bred og god klimaforskning også i årene som kommer. Klimaendringene er blant klodens største utfordringer. Nå har vi fått en evaluering som sier at vi har fremragende forskere på flere områder. Det betyr at vi står i posisjon til å løse viktige samfunnsutfordringer og gi et betydelig bidrag til den globale dugnaden, avslutter Hallén.
 

Fakta: Evalueringskomiteens hovedanbefalinger
Evalueringskomiteen gir seks hovedanbefalinger med konkrete steg for implementering (se evalueringen for fullstendig redegjørelse av anbefalingene):
  • Myndighetene bør etablere en tydelig og sammenhengende strategi for klimaforskningen og finansieringen av denne
  • Forskningsrådet bør utvikle ett nytt integrert langsiktig klimaforskningsprogram som inkluderer alle relevante elementer
  • Videreutvikle de områdene der Norge er sterke og utvikle kapasitet der Norge mangler tilstrekkelig vitenskapelig ekspertise
  • Sikre samfunnsrelevans og tverr- og transfaglig forskning
  • Vektlegge samarbeid som et grunnlag for vellykket klimaforskning
  • Prioritere formidling og samarbeid med beslutningstagere
     

 

Fakta: Om evalueringen
Forskningsrådet oppnevnte våren 2011 en internasjonal fagkomite til å evaluere norsk klimaforskning. Professor emeritus Thomas Rosswall ledet komiteen.


Evalueringen gir en oppdatert status av Norges posisjon i det internasjonale klimalandskapet. Evalueringen gir også anbefalinger til organisering og prioriteringer som bringer forskningen i retning av samfunnets fremtidige behov.

Evalueringen har vært tematisk og sett på det totale aktørbildet og forskningslandskapet, og ikke de enkelte fagmiljøene.

Komiteen står ansvarlig for innhold, faglige vurderinger og anbefalinger i evalueringen.

 

Fakta: Evalueringskomiteen
Den internasjonale fagkomiteen har vært ledet av Professor emeritus Thomas Rosswall, Frankrike.

Medlemmene har vært:
  • Michelle Colley, Senior Manager, ICF International, Canada
  • Bob Dickson, Professor emeritus, CEFAS Lowestoft Laboratory, Storbritannia
  • Katarina Eckerberg, Professor, Umeå University, Sverige
  • Eigil Friis-Christensen, Professor emeritus, Technical University of Denmark, Danmark
  • Joyeeta Gupta, Professor, VU University Amsterdam, Nederland
  • Gordon McBean, Professor, University of Western Ontario, Canada
  • Harold Mooney, Professor, Stanford University, USA
  • Sanna Sorvari, Dr, Finnish Meteorological Institute, Finland 

Seniorforsker Antje Klitkou ved NIFU har leder komiteens sekretariat.

 

Bestill evalueringen
Evalueringen kan bestilles hos Forskningsrådet. Ta kontakt med Carina Leander på e-post cle@forskningsradet.no eller på telefon 22 03 73 90.

 

Skrevet av:
Mette Mila Seniorrådgiver +47 22 03 72 75 mlm@forskningsradet.no

Kommentarer

Karl Johan Grimstad: Siteres ofte.
04.07.2012
Ja, men det er vel innholdet som siteres som har betydning.Så langt ser jeg ingen fremgang.

Det det bør fokuseres på er de naturlige syklenes rolle som klimapådriv. Blant annet PDO AMO NAO AO og årsakene til disse. Dissse må ligge i bunn før man i det hele tatt kan konkludere som man har gjort hitt til.
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
18.06.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016