Gå direkte til innhold
 

Norge med i 10 prosent av prosjektene:

Imponerende norsk deltakelse i det europeiske AAL-programmet

Helt siden det europeiske samarbeidsprogrammet Ambient Assisted Living (AAL) ble startet i 2008, har norske forsknings- og innovasjonsmiljøer bemerket seg med svært høy deltakelse og gjennomslag.

I konkurranse med store og tunge forsknings- og innovasjonsmiljøer i 23 land, har ”lille Norge” hatt en imponerende suksess. Norge er med i over 10 prosent av samtlige igangsatte prosjekter i AAL. Det er norsk deltakelse i 16 prosjekter, og seks av de 16 prosjektene ledes fra Norge.

Brukermedvirkning

riita Riitta Hellman, Karde AS, Oslo er koordinator for prosjektene ”Mylife” (2011- 2012) og ”PIA” (2013 – 2015). – Jeg tror forklaringen på at Norge har lykkes så godt i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Ambient Assisted Living (AAL), er at mange av oss er seniorforskere med et bredt nettverk. I tillegg setter vi brukermedvirkning og produktutvikling mot markedet i fokus. Vi arbeider ikke mot de voluminøse forskningsrapportene for de spesielt interesserte, men vektlegger i stedet å kommersialisere resultatene mot markedet, sier Riitta Hellman i Karde AS som er internasjonal prosjektkoordinator for to AAL-prosjekter, ”Mylife” (2011 – 2012) og ”PIA” (2013-2015).

– Vi driver ikke med såkalt desktop research, men søker IKT-løsninger for bestemte problemstillinger der sluttbrukeren er med på utviklingen. Målet for AAL-programmet er jo å øke eldres livskvalitet og samtidig gi utviklingsmuligheter for europeisk næringsliv, spesielt for SM-bedrifter. Derfor er det viktig at nettopp denne gruppen kommer med i prosjektet, sier hun.

Hellman har tidligere arbeidet som forsker og forskningssjef ved Norsk Regnesentral og har vært avdelingssjef på Statens institutt for forbruksforskning. Hellman har PhD-grad i informatikk fra Universitetet i Åbo, Finland. Hun mener at de fleste av partnerne som har kommet gjennom det trange nåløyet i AAL-programmet har hatt med seg bred erfaring og kunnskap fra tidligere forprosjekter med tilsvarende utfordringer, som oftest med støtte fra IT Funk.

Et fortrinn fremfor andre

solheim Ivar Solheim, Norsk Regnesentral (NR), Oslo er koordinator for “MobileSage”-prosjektet (2011- 2014). – Dette har lært oss viktigheten av brukerinvolvering og hva velferdsteknologi innebærer i praksis. I det hele tatt har Norden vært i fremste rekke med brukermedvirkning i løsningen av denne typen oppgaver. Det er også nedfelt i lovverket. Dette gir oss et fortrinn i forståelsen av problemstillingene, og vi vet hvordan vi skal nyttegjøre oss av det gjennom metoder, testing og involvering av sluttbruker.

Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at den norske deltakelsen er så bra. Det har heller å gjøre med i hvilket miljø vi arbeider og at vi i stor grad er spesialiserte på dette området. Det er mange miljøer som er blitt sterke på dette feltet, og flere av oss går igjen og har deltatt i flere AAL-prosjekter. Dersom man først har lykkes én gang, og man kjenner alle prosedyrer, metoder og problemstillinger, så er det enklere å få gjennomslag ved neste korsvei, sier Riitta Hellman.

Fem år med suksess

AAL har så lang gjennomført fem utlysninger, én per år. Det første året, 2008, var temaet å finne IKT-baserte løsninger for å forebygge og lette kroniske lidelser hos eldre. Det kom inn 117 søknader om støtte, og 23 prosjekter ble realisert. Fire av dem hadde norske partnere. Det neste året var temaet å finne IKT-baserte løsninger som fremmer sosial kontakt, aktivt levesett og samfunnsdeltakelse blant eldre.

thorhallur Thorhallur Friman Gudmundsson, Hospital Organiser AS, Oslo er koordinator for prosjektene ”InclusionSociety”- (2011- 2013) og “eCH”- (2013 – 2016). Det kom inn 104 søknader og 31 av dem ble realisert, hvorav tre med norsk deltakelse. Til den tredje utlysningen i 2010, som hadde temaet IKT-løsninger for eldre i selvbetjeningssamfunnet, kom det inn 93 søknader og 22 prosjekter ble godkjent og finansiert. Det var norsk deltakelse i tre av dem, og alle har norsk prosjektkoordinator.

I 2011 var utlysningstemaet IKT-løsninger som forbedrer eldres mobilitet i og utenfor hjemmet. Det kom inn 107 søknader. Norge var med i to av prosjektene som ble realisert – og der ett av prosjektene hadde høyeste score i AALs evaluering.

Årets (2012) utlysningstema er IKT-baserte løsninger som hjelper eldre å bo lengre hjemme. Det kom inn rekordmange søknader om støtte, til sammen 147, som er en økning på ca 50 % fra året før. Av de godkjente prosjektene som får oppstart i 2013, er det norske partnere i fire prosjekter - to av dem skal ledes fra Norge.

Ofte på pallen

brussel Tomas Uno Vilhelm Brusell, Brusell Communication AS, Kongsberg er koordinator for ”Cap-Mouse”-prosjektet (2009-2012). Det er flere suksesshistorier å finne blant prosjektene som har norsk deltakelse. Blant de 107 søknadene som kom inn til den fjerde utlysningen i 2011, ble prosjektet ”GameUp”, der Ellen Brox ved Forskningsselskapet NORUT i Tromsø var norsk prosjektleder, evaluert på førsteplass.

Under AAL Forum 2011 vant prosjektene ”IS-Active” og ”CapMouse” andre og tredje premie i konkurransen ”AAL Forum Award 2011”. De var de mest lovende prosjektene fra de to første utlysningene til AAL.

Tatjana M. Burkow ved Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø er norsk prosjektleder for ”IS-Active”-prosjektet. Tomas Brusell fra Brusell Communication på Kongsberg er prosjektkoordinator for ”Cap-Mouse”-prosjektet.

Ambient Assisted Living (AAL) er et fellesprogram tilknyttet EUs rammeprogram. Brohodet i Norge er Forskningsrådets program IT-funk.

Skrevet av:
Roy Helge Simonsen
Publisert:
13.12.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016