Gå direkte til innhold
 

Hormonforstyrrende stoffer er verre når de virker sammen:

Hverdagskjemikalier farligere enn antatt

Små mengder av ulike kjemikalier som finnes i alminnelige hverdagsprodukter, kan virke sammen i kroppen og skape alvorlige helseeffekter.

Forskningsrådet ønsker større oppmerksomhet rundt miljøgifter som samfunns- og helseproblem.

 Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har tidligere vurdert faren for cocktaileffekter av helseskadelige stoffer som «liten» og «ikke bekymringsfull». Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har tidligere vurdert faren for cocktaileffekter av helseskadelige stoffer som «liten» og «ikke bekymringsfull». (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Konsekvenser for helsen kan for eksempel være misdannelser av kjønnsorganer. Fostre av hannkjønn er særlig utsatt for slike misdannelser, som er et tegn på ufullstendig maskulinisering.

Det viser forskning utført ved Fødevareinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

– Det er ingen tvil om at samvirkning av ulike hormonforstyrrende stoffer har vært undervurdert, sier forsker Sofie Christiansen ved DTU. Hun har forsket på mulige samvirkninger av ulike kjemikalier i flere år, og har sett dramatiske effekter.

Onsdag 18. januar finner en stor miljøgiftkonferanse sted i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet og Norges forskningsråd. Christiansen skulle ha kommet til Oslo for å legge fram sine resultater på konferansen, men måtte i siste liten melde avbud. Hun forteller her litt om sine funn: 

Misdannelser

– I våre studier har vi tatt utgangspunkt i stoffer som vi vet kan virke hormonforstyrende når mengdene blir store nok. Vi har så satt sammen en cocktail av små mengder av flere ulike stoffer. Resultatene har vist oss at mengder som var under faregrensen hver for seg, i en slik cocktail har ført til misdannede kjønnsorganer og andre kjønnsforstyrrelser hos avkommet, sier Christiansen.

I én studie ble drektige rotter utsatt for en kombinasjon av to sprøytemidler fra landbruket og ett legemiddel, som alle hemmer det mannlige kjønnshormonet testosteron. De tre kjemikaliene ble gitt i doser som hver for seg er uskadelige. Likevel fikk hannrottene feminine karaktertrekk som brystvorter og alvorlig misdannede kjønnsorganer.

60 prosent av hannene ble født med hypospadi, det vil si at urinrøret munner ut på undersiden av penis. I en annen studie undersøkte man virkningen av en kombinasjon av andre sprøytemidler. Der var en av effektene at en økt andel av hunnrottene ikke fødte barn.

Ligner kjente helseeffekter hos mennesker

Christiansen karakteriserer funnene som spesielt bekymringsfulle fordi man det er observert at det er blitt flere lignende skader også hos mennesker de siste årene.

– I Danmark blir nå nesten 5 prosent av alle guttebarn født med en grad av hypospadi. Mange unge menn har dårlig sædkvalitet, og ufrivillig barnløshet rammer stadig flere. I vår forskning på cocktaileffekter av hormonforstyrrende stoffer er det nettopp slike virkninger vi har sett. Og vi vet at rotter er meget gode modeller for mennesker når det gjelder utvikling av kjønn, sier Christiansen.

– Bør få endret praksis

Hun mener forskningen tilsier at praksis for risikovurdering av stoffer må bli endret.

– Man kan ikke lenger se bort fra at mange stoffer har samvirkende effekter. Det kan bety at det derfor ikke er nok å se på et stoff av gangen. Danmark forsøker nå å få gjennomslag for et EU-forbud mot fire ulike ftalater, som brukes som mykgjører i mange plastprodukter, nettopp med den begrunnelsen at de kan virke hormonforstyrrende sammen med andre ftalater, sier Christiansen.

Om danskene lykkes, vil det være første gang at et forbud er pålagt basert på "cocktail-effekten", som betyr at man regulerer på bakgrunn av den samlede effekten av flere ftalater samtidig.

Hverdagsprodukter

Mange kjemikalier som brukes i hverdagsprodukter, er kjent for eller mistenkt for å ha hormonforstyrrende egenskaper.

Som eksempler på kjente, hormonforstyrrende stoffer trekker Christiansen fram ftalater, bisfenol A (brukes i plast, maling, lakk og lim) parabener (brukes i kosmetikk) og PCB (har vært forbudt i mange år, men er en tungt nedbrytbar miljøgift som forekommer spredd i natur og miljø).

Mindre strenge i Norge

Norske regler og myndighetsutøvelse på dette området skiller seg fra de danske på flere måter.

Danmark har forbudt bruk av visse parabener i kosmetikk til barn under tre år. De samme stoffene er tillatt brukt i tilsvarende produkter i Norge.

Danske myndigheter har gått ut med generelle advarsler mot bruk av kosmetikk både for gravide, ammende og til babyer. Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har tidligere vurdert faren for cocktaileffekter av helseskadelige stoffer som «liten» og «ikke bekymringsfull».

Behov for mye mer viten

Forskningsrådet mener det er behov for langt mer kunnskap om miljøgifter.

Arvid Hallén. Foto: Eva Brænd Arvid Hallén. (Foto: Eva Brænd) – Det er helt avgjørende for å kunne nå "generasjonsmålet" om utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer innen 2020, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet og innleder under konferansen.

– Ikke minst trenger vi mer kunnskap om samvirkende effekter av flere stoffer som innebærer en betydelig risiko når disse brukes sammen med andre og får en såkalt cocktail-effekt, sier Hallén. 

Publisert i vitenskapelige tidsskrifter

De danske forskningsresultatene inngår som en del i et stort EU-prosjekt om effekter av hormonforstyrrende stoffer. Her kan du lese en beskrivelse av prosjektet på engelsk.

Resultatene er offentliggjort i vitenskapelige artikler i tidsskriftene Toxicological Sciences, Environmental Health Perspectives, International Journal of Andrology og Miljø og sundhed.

Følg presentasjonene fra konferansen i nett-tv via denne lenken.

Skrevet av:
Jon Bjartnes og Anne Ditlefsen

Kommentarer

Reidar Andestad: Lær av danskene
18.01.2012
Det er skremmende at norske helsemyndigheter ofte har gått lang i å minimalisere problemstillinger om at ulike giftstoffer kan forsterke hverandre og ha viktig negativ effekt på folks helse og miljøet. Nå ser vi at danskene har en helt annen tilnærming til dette. Det brukes tonnevis av kjemiske giftstoffer i norske potetåkre og i matproduksjonen i Norge. Det er restsprøytestoffer i stor del av frukt og grønt som omsettes her i landet. Dette er det få som snakker om, men det har fort store negative effekter. Det er derfor på tide at norske helsemyndigheter jobber grundig med disse spørsmålene rundt coctaileffekt av giftstoffer. Disse problemstillingene og førevarprinsippet på dette området er også viktige grunner for å fremme omfanget av økologiske produksjon her i landet og det gjelder generelle strengere miljøtiltak. Hilsen Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge
magnus jonsson: Bagatellisering
19.01.2012
Utsagnet fra VKM minner meg om hva vår salige helsedirektør Mork sa i forbindelse med en PCB-alarm i morsmelk:
"Det er ingen fare i Norge" Dette sa han helt uten å ha noen undersøkelser å bygge på.
Når så tester ble gjenomført, viste det seg at tilstanden ikke var noe særlig bedre i Norge, enn ellers i Europa!
Der sitter de på sin høye akademiske hest og slenger ut påstander, ofte uten dekning.
En kan lure på hva som ligger bak.
Er det for å ikke uroe befolkningen, eller er det andre motiv?
Kjemiindustrien rår over enorme resurser, som de ikke har noen skrupler med å bruke til sin fordel.
Gambling med menneskers helse er en alvorlig sak.

Hørte nettopp professor Jon Øyvind Odland uttale seg til NRK:
"Vi vet omtrent ingenting om hvordan blanding av ulike stoffer påvirker mennesker, vi har nær sagt ingen studier på det, vi må ta i bruk føre var-prinsippet og ikke slippe til nye stoffer uten å vite virkningen"
Merete Nagell: Trygge produkter
19.01.2012
Støtter føre-var-prinsippet! Men mens vi venter på et forbud... er det noen som kjenner til en god oversikt over "trygge" produkter?
Erdetfarlig: Tips om trygge produkter
19.01.2012
Klima- og forurensningsdirektoratet har en nettside om farlige stoffer i vanlige forbrukerprodukter, www.erdetfarlig.no. Der anbefaler vi produkter med miljømerkene Svanen og Blomsten.

På denne nettsiden finner du oversikt over svane- og blomstmerkede produkter i ulike kategorier. Svanen og Blomsten er de to offisielle miljømerkene i Norge. Det er de eneste merkene vi kan stå 100 prosent inne for å anbefale fordi det er disse merkene som har de mest omfattende kriteriene for helse og miljø – både når det gjelder råvarer, produksjonsprosessen (også med tanke på klimapåvirkning), innhold av stoffer i produktene, krav til emballasje og ikke minst avfall i etterkant.

På Erdetfarlig kan du også få enkel faktainformasjon om de vanligste verstingstoffene og dessuten hjelp til å kaste riktig når produktene ender opp som avfall.

Lykke til!
magnus jonsson: Uteglemt merke?
19.01.2012
Går ut i fra at det er forglemmelse og ikke bevisst handling at ikke Debiomerket er nevnt av signaturen "Erdetfarlig".
Debio er merket for økologiske matvarer og garanterer at produksjonen foregår uten bruk av kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler.
Videre er det kun tillatt med 36 tilsetningsstoffer ved foredling av råvarene, mot ca 450 i konvensjonell produksjon.
Petter Marthinsen: Svanen og Blomsten er ingen garanti!
25.01.2012
På erdetfarlig.no står det: "Et produkt som er merket med Svanen eller Blomsten, kan også inneholde faremerker, men miljømerket forteller deg at det likevel er det beste valget for helse og miljø."

Altså:
- Svane eller Blomstmerket betyr ikke at produktet ikke er skadelig, bare at KLIF ikke har funnet mindre farlige produkter...
- At "...likevel er det beste valget for helse og miljø." er selvfølgelig bare tull. Det finnes mange økologiske produkter som er mye bedre.

I tillegg viser det seg at produkter som påståes svane eller blomst-merket på erdetfarlig.no i KLIFs produktinformasjonsbank (PIB) står oppført som "Ikke tilfredsstillende deklarert" og at produktet ikke har noe merke. Se f.eks. på "Skona Handdisk". Kanskje ikke KLIF snakker med KLIF eller vet hva KLIF driver med...

Nei, kjøp økologisk og biodynamisk og glem svane og blomst-merker!
Erdetfarlig: Svar om Svanen og Blomsten
26.01.2012
Bare for å rydde eventuelle misforståelser av veien:

@magnus jonsson:
Nettstedet Erdetfarlig.no omtaler ikke matvarer, men andre forbrukerprodukter. Derfor er ikke Debio trukket fram på denne siden. Det er Mattilsynet som har ansvar for tilsetningsstoffer og evt. farlige stoffer i mat. De er imidlertid med på Erdetfarlig-siden fordi de også har ansvar for kosmetikk og matkontaktmaterialer (for eksempel plastbokser til mat).

@Petter Marthinsen:
Miljømerkene Svanen og Blomsten forvaltes av stiftelsen Miljømerking, ikke av Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet).

Svane- og blomstmerkede produkter er underlagt svært strenge krav og kontoller, og vi står fortsatt for at de skal være de beste alternativene på markedet.

Disse merkene tar også høyde for flere ting enn bare innholdet (for eksempel at det er laget av økologiske materialer) – som utslipp ved produksjon (både miljøgifter og klimagasser), emballasjen og avfallsgenerering i etterkant.

Miljømerking kan sikkert fortelle nærmere om hva som ligger til grunn for deres krav til de ulike produktgruppene. Du kan også lese om det her: http://svanemerket.no/krav/

Bra at dere er engasjerte og opptatt av miljøvennlige produkter!
Svanemerket: Svanemerket utelukker tilsatte miljøgifter
26.01.2012
Svanemerket betyr faktisk at produktet er et bra valg både i forhold til helse og miljø. Dette må produsentene dokumentere i forbindelse med søknadsprosessen.

Vi stiller strenge miljøkrav til hele verdikjeden, fra råvare via produksjon, bruk og til slutt som avfall.
Vi ser både på energibruk, kjemikalier, kvalitet, nedbrytbarhet og alle andre relvante miljøaspekter for det gitte produktet. Det er dette som i størst grad skiller oss fra andre merkeordninger, som kanskje bare ser på én enkelt faktor.

Svanemerket støtter seg på økologimerkinger som Debio, men vi gjør altså en mer helhetlig vurdering av miljøvennligheten til varen.

Svanemerket er det offisielle, nordiske miljømerket. Det er Miljømerking som forvalter Svanen i Norge, ikke Klif. :)
Petter Marthinsen: Total forvirring?
26.01.2012
Når
- erdetfarlig.no er et samarbeid mellom KLIF og stiftelsen Miljømerking
- Gunhild Dalaker Tuseth, oppnevnt av miljøvernmyndighetene, sitter i styret til stiftelsen Miljømerking
- KLIFs produktinformasjonsbank (PIB) sier at produkter som er svanemerket er "Ikke tilfredsstillende deklarert" og at produktene ikke har noe merke (f.eks. "Skona Handdisk")

Så er det ikke lett å vite hvem man skal stole på. Kanskje det faktisk stemmer at produktene ikke er tilfredsstillende deklarert. Jeg vet ikke.

Og at det finnes mange økologiske produkter som er bedre enn de svane og blomster-merkede er ikke en påstand men et faktum.

Og en helt annen diskusjon: Behøver man disse produktene?

Hva med f.eks. svanemerkede Derma ECO Rensegel? Et produkt som ?skånsomt fjerner makeup og andre urenheter?. Produktet fremstilles som et økologisk produkt selv om bare 10,2 % av de totale ingredienser kommer fra økologisk dyrkning. Hvorfor skal man bruke dette? Hvorfor ikke bare bruke en økologisk olivenolje og en mild økologisk olivensåpe etterpå? Og igjen, det finnes bedre produkter enn dette.

@Erdetfarlig og @Svanemerket:
Jeg tror dere trenger å rydde opp i databasene deres og snakke med hverandre.
Bengt Sviu
28.02.2012
Det er viktig å huske at "økologisk" landbruk er bruker mer naturresurser enn konvesjonelt og ikke er forenlig med å redde verden og mange mennesker. Det er også viktig å huske at det ikke finnes helsefordeler ved å velge slike produkter, likevel kan man mistenke at bla økologiske jordbær og druer ville vært bedre om de ikke var mugne. Slike produkter er neppe forenlige med å redde mange mennesker.
britt helen ludvigsen: Informasjon ut til folket!!!
22.11.2012
Hvorfor kan ikke dette informeres om i vanlige norske aviser eller TV?? Det må da være lov å informere folk om hva vi spiser og hva maten våres inneholder: det er jo bare sunt bondevett som trengs for å forstå at alle E- stoffer er KUNSTIG fremstilt og dermed SKADELIG for kroppen vår; på ALLE vis...Forstår ikke hvorfor dette ikke kan informeres om andre steder enn på en liten nettside der mange faktisk ikke gidder/ tenker på å besøke/ lese....har journalistene fått TABU - belagt dette av Norske myndigheter??
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
17.01.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016