Gå direkte til innhold
 

Havet og kystens avslutningskonferanse:

Havet betyr alt...!

– Et land som har sju ganger større hav- enn landarealer, må ha som klar ambisjon å være ledende på det marine fagfeltet, sa fiskeriminister og fungerende kunnskapsminister Elisabeth Aspaker da hun åpnet Havet og kystens avslutningskonferanse på Hurtigruta 7. april.

Fiskeriminister Aspaker berømmet programmet Havet og kysten for å ha gitt bedre innsikt i nettopp havet og kysten, og dermed verdifull kunnskap både for eksisterende næringer og for nytt næringsliv. Mer enn 300 prosjekter i løpet av 10 år har alle bidratt til den kunnskapen vi har i dag. Samtidig trenger vi stadig mer kunnskap for å kunne høste fra den blå åkeren på en bærekraftig måte. Og vi trenger kunnskap for å øke verdier basert på marine ressurser for å sikre Norge i fremtiden.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker var opptatt av kunnskapens betydning for å være en ledende havnasjon da hun åpnet Havet og kystens avslutningskonferanse på Hurtigruten 7.-9. april. (Foto: Johannes Holmen)

Havet er prioritert

Statsråden viste til regjeringens ”Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning” og understreket de høye ambisjonene for det norske kunnskapss­amfunnet.  

Havet og de marine næringene er ett av seks områder som vil bli prioritert i budsjettene i årene framover, sa hun og understreket at disse seks områdene må ses i sammenheng.

Hensynet til klima og miljø, ledende fagmiljøer, teknologi og innovasjon vil være avgjørende for at Norge skal fortsette å være en ledende havnasjon og et foregangsland.

Fiskeriministeren gledet seg til å følge konferansen og "forskningstoktet" som markerer avslutningen på Havet og kysten. Og hun var glad for at et nytt forskningsprogram allerede er under utvikling.

Selv om vi vet mye, vil ny kunnskap om havet og kysten være en forutsetning for at Norge fortsatt skal være ledende på det marine fagfeltet, avsluttet fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Viktig rekrutteringsarena

Christina Abildgaard var stolt av Havet og kystens bidrag til ny marin kunnskap og rekuttering av nye forskere. (Foto: Johannes Holmen) Det er ikke bare enkelt å skulle oppsummere aktivitet for ca. 1 milliard kroner gjennomført i vel 300 forskningsprosjekter over en periode på 10 år i løpet av noen korte konferansedager. Avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet illustrerte volumet i programmet med å presentere noen nøkkeltall:

  • 545 vitenskapelige artikler
  • 1436 rapporter, artikler, foredrag mv.
  • 76 avlagte doktorgrader
  • 214 populærvitenskapelige publikasjoner
  • 949 oppslag i massemedia  

Havet og kysten har vært viktig både for å bygge marin kompetanse i Norge, og for å rekruttere til marin forskning, konstaterte Abildgaard og viste til at alle stipendiatene som startet i programmet, har gjennomført løpet og avlagt sin doktorgrad.

Programmet har også vært sterkt engasjert i internasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom flere ERA-nett. Og ikke minst i prosjektene der mer enn 90 prosent har hatt internasjonale partnere. Totalt har Havet og kysten samarbeidet med forskere fra 37 land.

Fra enkeltarter til økosystem

Den første konferansedagen var preget av tilbakeblikk, perspektiver og gjennomgang av aktiviteten i løpet av de ti årene. Flere foredragsholdere pekte på at det i løpet av disse årene har skjedd en utvikling fra mindre prosjekter med fokus på enkeltkomponenter, til store samarbeidsprosjekter som studerer livssyklus.

Tilsvarende er fokus flyttet fra arter til bestander og økosystemer, og fra ren biologisk tilnærming til flerfaglig og tverrfaglig forskning.  Dessuten har samfunnsforskningen fått en stadig større plass i prosjektene, som juss, økonomi, forretningsutvikling, forvaltning og konflikthåndtering. Og det er kommet inn nye temaer, som havforsuring og problemet med mikroplastikk i havet.

Havet er under enormt press, og vi må finne løsninger som kan møte de store utfordringene knyttet til bærekraftig forvaltning og "blå vekst", sa Erlend Moksness fra Havforsknings­instituttet i sitt innlegg om forvaltning og konfliktløsning. Han innrømmet at samarbeidet mellom biologer og samfunnsvitere kan være krevende, men når det lykkes, gir det desto større resultater.

For å vinne kampen om havet må vi bryte barrierer mellom fag, kjønn og kulturer og satse på kreativitet i forskningen, påpekte Moksness. Hans eget arbeid med å etablere fredningsområder for hummer på Sørlandet, er et godt eksempel på resultater av slikt tverrfaglig forskningssamarbeid.

Se for øvrig egne artikler basert på intervju med forskerne som oppsummerte forskningen i Havet og kystens fem delprogrammer:

Mot nye farvann

De aller fleste nordmenn – også de som kommer fra det indre Østlandet – har et forhold til havet.

Hva betyr havet for deg?Enquete med folk i Lofoten laget til Havet og kystens avslutningskonferanse, april 2015. Dato :17.04.2015

Men kunnskaps- og bevissthetsnivået om hvordan vi skal ta vare på havet og forvalte ressursene for framtiden, er ikke like solid. I en uhøytidelig avstemning blant konferansedeltakerne, mente mer enn halvparten at folk flest tar havet for gitt, mens omtrent en tredjedel modererte svaret og mente det blir tatt for gitt i en del sammenhenger.

– Norge må engasjere seg i arbeidet med å heve befolkningens generelle kunnskapsnivå om havet, mente Niall McDonough fra European Marine Board som deltok i en paneldiskusjon om framtidsperspektiver i marin forskning. Han snakket om betydningen av å "sette pris på" havet, og arbeidet med "ocean literacy" som har spredd seg fra USA og nå engasjerer stadig flere forskningsmiljøer i Europa. Et par prosjekter er også i gang i Norge.

– Vi må starte i barnehagen og lære ungene basiskunnskap om sjømat og at fisken kommer fra havet, sa Kristin Halvorsen fra Cicero som deltok i samme paneldiskusjon. Hun ville også legge større vekt på havets rolle i klimaendringene.

Ruth Astrid Sæter utfordret paneldeltakerne Kristin Halvorsen fra Cicero, Jeppe Kolding fra Universitetet i Bergen og Niall McDonough fra European Marine Board til engasjert debatt om kommende utfordringer for marin forskning. (Foto: Anne Ditlefsen)

Allmenn aksept for fakta

– Ved å koble havet til klima kan vi få marin forskning høyere på dagsorden, mente hun. Samtidig oppfordret hun forskerne til å bli flinkere til å gjøre resultatene forståelige og til å kommunisere og forklare usikkerhet.

– Når det produseres mye kunnskap, er det en utfordring å syntetisere. Spørsmålet er hvem som bestemmer hva som er sant. Vi må snakke samme språk og få allmenn aksept for de vitenskapelige faktaene, noe tilsvarende en "IPCC-rapport" for marin forskning og havet, mente hun. – Dessuten må politikerne tørre å si hva de vil skal være målet!

Panelet var også opptatt av havets betydning for matproduksjon. For selv om halvparten av global biologisk produksjon skjer i havet, bidrar havet bare med 2-3 prosent av verdens matforsyning. Dette må økes for å kunne mette en stadig økende befolkning. Spørsmålet er hvordan.

Hva kan vi gjøre for å bevare havets ressurser for fremtiden?Enquete med folk i Lofoten laget til Havet og kystens avslutningskonferanse, april 2015. Dato :17.04.2015

Spis sardiner!

– Vi må slutte å bare spise den store fisken, mente Jeppe Kolding fra Universitetet i Bergen som er engasjert i forskning på småskalafiskerier i Afrika og internasjonalt med hvordan vi best kobler et økosystembasert fiskeri mot intensivert matproduksjon i havet.

– Ved å høste balansert i forhold til antall individer over hele økosystemet, vil vi kunne oppfylle begge de internasjonale målene om mest mulig mat og minst mulig forstyrrelse av de naturlige sammensetningene, mente han.

Men i motsetning til i Afrika, vil en slik omlegging kreve endringer i våre hjemlige spisevaner.

– Gjør budskapet enkelt – spis sardiner! oppsummerte Kristin Halvorsen og oppfordret samtidig forskerne til ikke å være redde for uenighet og offentlig diskusjon.

Presentasjoner fra konferansens første og tredje dag, sammendrag av forskerpresentasjonene på dag to, flere bilder og filmer vil bli tilgjengelig på konferansesiden.

Havet og kysten 2006-2015

Havet og kysten har finansiert forskning for ca. 1 mrd. kroner. Dette inkluderer bevilgning til prosjekter som programmet overtok fra tidligere satsinger.

Finansieringskilder:

  • Nærings- og fiskeridepartementet: 449 mill. kr
  • Klima- og miljødepartementet: 162 mill. kr
  • Olje- og energidepartementet: 80 mill. kr
  • Kunnskapsdepartementet: 77 mill. kr
  • Utenriksdepartementet: 30 mill. kr
  • Norsk Olje og gass (OLF): 100 mill. kr

Mer om programmet og konferansen på programsiden

 

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
17.04.2015
Sist oppdatert:
20.04.2015