Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Nettutgaven English

Har for første gang konkurrert seg til over to prosent fra Horisont 2020

Norge møter regjeringens ambisjon og har til nå konkurrert seg til 5,4 mrd. kroner og over to prosent av de konkurranseutsatte midlene hittil i EUs 8 rammeprogram, Horisont 2020. Den samlede verdien på Horisont 2020 prosjekter med norsk deltakelse er nå på hele 39 mrd. kroner.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen mener det er gledelig at Norge nå har en samlet returandel på over to prosent. - Norsk forskning og innovasjon blir stadig bedre, og nå ser vi at de gode forskerne søker og får bra gjennomslag i Horisont 2020. Resultatet viser at norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter er mer aktive i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Professor Kristian Berg på Oslo universitetssykehus har mottatt midler fra Horisont 2020. Her sammen med statsminister Erna Solberg, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen under en omvisning av laboratoriet.

– Samtidig er det viktig at dette tallet ikke blir tolket som en "mission accomplished". Rundt halvparten av midlene fra Horisont 2020 skal fortsatt fordeles, og vi både kan og må benytte denne muligheten til å øke forskning- og innovasjonssamarbeidet, sier Røttingen.

Se de norske resultatene i Forskningsrådets database.

Verdens største forskningsprogram

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram og med sitt budsjett på 77 milliarder euro, for perioden 2014-2020, regnes programmet for verdens største. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem.

Norske aktører har så langt, fra 2014 til og med mars 2018, konkurrert seg til 600 millioner euro eller ca. 5,4 milliarder kroner. Den samlede EU-finansieringen til prosjektene med norsk deltakelse er på hele 4,3 milliarder euro eller ca. 39 milliarder kroner. – Men det er ikke bare pengene vi henter hjem som er viktige for Norges deltakelse i Horisont 2020, sier Røttingen. - Norske forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får i disse prosjektene delta i de fremste forskningsnettverkene, og de får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og markeder, sier han.

Grønn linje viser andelen Norge har konkurrert seg til av alle tilgjengelige midler hittil i Horisont 2020. Blå linje viser returen som er tilkommet siden forrige oppdatering.

Bidrar mest innenfor Samfunnsutfordringer

Horisont 2020 retter sin hovedinnsats på tre felter. Fremragende forskning omfatter det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur. Konkurransedyktig næringsliv omfatter nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB). Forskning for å løse samfunnsutfordringene er den tredje foten i Horisont 2020, og det er særlig her Norge både bidrar og har størst utbytte av deltakelsen i Horisont 2020. – 55 prosent av midlene norske aktører har konkurrert seg til kommer innenfor pilaren Samfunnsutfordringer, sier Røttingen. Her jobber næringslivet, offentlig sektor og forskere sammen, og flere norske aktører tar koordineringsansvar i store samarbeidsprosjekter. Denne rollen gir større ansvar, men også tettere involvering i prosjektet og en større andel av budsjettet. Et eksempel på dette er Rogaland fylkeskommune, som koordinerer et stort prosjekt som utvikler neste generasjons hurtigbåter.

Oversikten viser EU-støtte til prosjekter med norsk deltakelse. Den oransje søylen viser all støtte i prosjekter med norsk deltagelse, den blå søylen viser støtte til norske aktører.

Norge har knekt koden

Vi ser at returandelen svinger noe fra oppdatering til oppdatering. – Siden det er snakk om andel av totale tildelinger, vil den variere fra oppdatering til oppdatering, sier Røttingen. Samtidig viser tall fra EU at det stadig er flere store norske prosjekter som får gjennomslag. – Vi ser at antall prosjekter som får tilslag ikke øker, men størrelsen på de prosjektene som får tilslag samlet sett er større nå enn tidligere. Det ser ut til at de norske søkerne har knekt koden, og vi er inne i en god flytsone nå, sier Røttingen. – Likevel må vi understreke at dette bildet vil kunne svinge framover, og det at vi nå for første gang oppnår målet om 2% samlet, er knyttet til at vi har gjort det særlig bra og fått en retur på rundt 3% av bevilgningene i de to siste periodene.

Skrevet av:
Christian Haug-Moberg Seniorrådgiver chh@forskningsradet.no
Publisert:
02.05.2018
Sist oppdatert:
03.05.2018

Kontaktpersoner

Del