Gå direkte til innhold
 

Geografiforskningen er evaluert

Geografene ved norske universiteter er gode på distrikter og utviklingsland, mener et nordisk evalueringspanel. Men panelet savner viktige områder for Norge.

På noen felter spiller enkelte norske geografer og geografimiljøer en fremtredende rolle internasjonalt. (Illustrasjon: Shutterstock) På noen felter spiller enkelte norske geografer og geografimiljøer en fremtredende rolle internasjonalt. (Illustrasjon: Shutterstock) Evalueringspanelet har først og fremst vurdert kvaliteten på norsk samfunnsgeografisk forskning. Den naturgeografiske forskningen i Norge er bare delvis saumfart.

Panelet konkluderer med at mye av geografiforskning som foregår i Norge holder god internasjonal standard.

På noen felter – som utviklingsforskning, miljøforskning, politisk og regional geografi – spiller enkelte norske geografer og geografimiljøer en fremtredende rolle internasjonalt.

På andre viktige felter – som urban geografi – er geografer ved norske universiteter mer fraværende, ifølge panelet.

Panelet synes dessuten det er underlig at norske geografer nesten ikke viser interesse for olje, fiskeressurser, mineraler, reinsdyrhold, Norden, Nord-Atlanteren, Nordområdene, Russland og Europa. Alt sammen viktig for Norge.

Bred disiplin

Geografi er en bred forskningsdisiplin.

Problemet med å peke på hva som er geografifagets kjerne oppsummeres i ordtaket: Geografi er det geografer gjør.

Dette speiles i norske geografers tilholdssteder. De sitter spredt blant så vel samfunnsvitere som naturvitere og teknologer.

Kun ved universitetene i Trondheim og Bergen er det rene institutter for geografi. Ved Universitetet i Oslo har samfunnsgeografene slått seg sammen med sosiologene. Også ved universitetene i Ås, Tromsø og Agder sitter geografene i hus med andre. I tillegg til disse seks universitetsmiljøene, har evalueringspanelet gransket Høgskolen i Nord-Trøndelag og Agderforskning.

I Norge ble samfunnsgeografi – på engelsk human geography – skilt ut som et eget felt på 1970- og 1980-tallet. I dag er det flere samfunnsgeografer enn naturgeografer i Norge.

Paradoks

Problemet med å finne fagets kjerne framtrer tydelig når panelet peker på et paradoks: Den aller mest spennende bruken av naturgeografi i Norge de siste årene, har funnet sted ved et samfunnsvitenskapelig institutt. Panelet sikter til forskningen på klimakonsekvenser ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Panelet av svenske, finske og danske geografer som har gransket norsk geografiforskning, mener at våre forskningsmiljøer er helt spesielle internasjonalt. I Norge er nemlig et flertall av alle geografer spredt på institutter utenfor universitetene. En klar svakhet ved evalueringen er at den knapt fanger opp denne store instituttsektoren, fordi evalueringen er rettet inn mot forskningsmiljøer og ikke enkeltforskere, påpeker panelet selv.

Det nordiske evalueringspanelet fant nesten ingen urban geografi ved de undersøkte norske universitetene. (Illustrasjon: Shutterstock) Det nordiske evalueringspanelet fant nesten ingen urban geografi ved de undersøkte norske universitetene. (Illustrasjon: Shutterstock) Regional utvikling

Skal hovedaktiviteten i norsk geografisk forskning oppsummeres i ett enkelt begrep, må det bli ”regional utvikling”, mener panelet.

Utenfra sett virker geografer ved norske universiteter særs opptatt av regional vekst, regional sårbarhet, regional identitet, regional politikk og småsamfunn. Dette er også områder der myndighetene i Norge har villet finansiere forskning, framholder panelet.

Tre gode felter

Norske geografiforskere framheves som spesielt gode på tre felter.

Politisk geografi i form av utviklingsstudier blant annet i Vest-Afrika, Nepal og Costa Rica har vokst fram som et helt sentralt felt blant norske geografer. Her er norske forskere svært synlige internasjonalt, og det er miljøet ved UiO som går foran. Men mye avhenger av få enkeltindivider, advarer panelet.

Også Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås pekes ut som et viktig og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø på sitt felt. Forskning her er fokusert og av høy kvalitet. Den bidrar til å imøtegå etablerte myter og ”common wisdom” om fenomener som befolkningsøkning og tørke i utviklingsland, mener panelet. Dette er et forskermiljø andre norske geografimiljøer bør se til, råder panelet.

Et tredje norsk geografiforskningsfelt som fremheves av panelet, er den nevnte forskningen på sårbarhet i sammenheng med klimaendringer. Her er det igjen et miljø ved instituttet på UiO som pekes ut.

Andre områder hvor norske geografer er gode er landskapsgeografi (NTNU) og økonomi (Agder).

Naturgeografi er bare delvis omfattet av evalueringen. Her arbeider norske forskere innenfor en bred nordisk tradisjon, med blant annet mye forskning på fortidsklima, breer og vann.

Lite urban geografi

Panelet finner lite urban geografi i miljøene som er evaluert. Dette er et forskningsfelt som er godt representert i de andre nordiske landene. Det er også et felt panelet føler seg overbevist om at det må være stor interesse for blant geografistudentene ved norske universiteter.

Selv innenfor de norske geografenes paradegren – utviklingsforskning i Afrika og Asia – later de norske geografene til å holde seg unna urbane strøk, påpeker panelet.

De nordiske geografene i panelet spør seg om dette kan ha sammenheng med vår norske tradisjon for spredt bosetting.

Det hører med til bildet at institutt-geografene, som altså med to unntak ikke er med i denne evalueringen, trolig deltar mer i forskning på urbane problemstillinger enn det universitet-geografene gjør. Det tverrfaglige “Storbyprogrammet” ved Høgskolen i Oslo er et eksempel på dette.

Geografi handler om samspillet mellom menneske, samfunn og natur. (Illustrasjon: Shutterstock) Geografi handler om samspillet mellom menneske, samfunn og natur. (Illustrasjon: Shutterstock) Bør samarbeide mer

Panelet peker på at norske geografer generelt virker svake på bruk av kvantitative metoder og store datasett. Mangelen på gode befolkningsstudier i regi av norske geografer setter panelet i sammenheng med dette.

Norske geografer samarbeider for lite, slår evalueringspanelet utvetydig fast.

En gruppe unge forskere ved NTNU trekkes fram som et unntak. Her peker panelet på det originale forskningsprosjektet “Thinking Geographically about House and Home” som er etablert for nettopp å skape samarbeid på tvers av miljøer og tilnærmingsmåter. I Oslo skjer det også en del på tvers av tradisjonelle skillelinjer, har panelet merket seg.

Instituttet i Bergen omtaler panelet som et miljø mer preget av ”old school”-geografi.

Både i institutter, høgskoler og ved flere universiteter sitter de norske geografene spredt og ofte helt alene som geografer. Panelet foreslår mer samarbeid mellom norske geografer, på tvers av institusjoner.

Panelet foreslår for Forskningsrådet at det bør opprettes langt flere postdoc-stillinger ved universitetene.

Panelet ønsker også at de internasjonalt viktige bidragene noen norske geografer har levert på enkeltområder skal vise vei. Også andre norske geografer kan ta det avgjørende steget fra å være teoribrukere til å bli teoriprodusenter, lyder oppfordringen.

Publisering og alder

Panelet har undersøkt et utvalg på 184 artikler i tidsskrifter og bøker publisert av norske geografer ved de evaluerte miljøene i tidsrommet 2004-2008. Disse artiklene var fordelt på hele 101 tidsskrifter. Norske geografer publiserer med andre ord svært bredt.

I alt 83% av artiklene var på engelsk og 30% i nivå 2-tidsskrifter.

Et utvalg geografiforskere panelet så nærmere på publiserte i snitt 0,9 artikler hver per år. Variasjonen mellom forskerne var stor.

Yngre geografer er mer produktive enn eldre. Kvinnelige geografer noe mer enn mannlige.

Den gjennomsnittlige norske geografiforskeren er 41,5 år og nesten halvparten er kvinner. Geografene er ofte yngre enn andre forskere de samarbeider med og det later til å være god rekruttering til faget.

Forskningsrådet

De siste 12 årene har Forskningsrådets andel av midlene til norsk geografiforskning variert mellom 12 og 24 prosent.

Det er Divisjonsstyret for vitenskap i Norges forskningsråd som har bestilt denne internasjonale fagevalueringen. Divisjonsstyret mener at det nordiske panelet, under ledelse av professor Mats Widgren ved Stockholms universitet, har foretatt en grundig gjennomgang av norsk geografiforskning og leverer en god analyse av fagets og fagmiljøenes utfordringer. Forskningsrådet gjør oppmerksom på at den mangelen på interesse for urban geografi som evalueringspanelet klart peker på i geografimiljøene ved norske universiteter, delvis oppveies av byforskning som foregår ved institutter og høgskoler.

Evalueringen vil bli fulgt av møter med de evaluerte miljøene, blant annet om mulige oppfølgingstiltak, slik det er gjort ved tidligere evalueringer.
 

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
11.02.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016