Gå direkte til innhold
 

Krisepakke fra EU:

Friske euro inn i energiprosjekter

Finanskrise og energikrise. Til sammen kan disse krisene framskynde mer miljøvennlige energiløsninger i Europa. EU-kommisjonen stiller nå 4 milliarder euro til rådighet.

Pengene skal gå til energiprosjekter og må kontraktsfestes i 2009 og 2010. De  fordeler seg på disse områdene:

  • infrastrukturprosjekter gass og elektrisitet, 2,365 milliarder euro 
  • offshore vind 565 millioner euro 
  • karbonfangst og lagring 1,050 milliard euro  

Når EU nå legger så mye penger i energiprosjekter er det en forutsetning at pengene kommer raskt i omløp. Det skal skapes nye arbeidsplasser i løpet av kort tid. Mest mulig av pengene brukes i løpet av tre år og aller helst i 2010, men midlene kan strekke seg over fem år.

Sårbare
At det satses på energi i EU nå er ingen tilfeldighet. Etter energikrisen tidligere i år, da Russland stanset gassleveransene til Europa gjennom Ukraina, er de europeiske landene nok en gang blitt påminnet om sin sårbarhet med hensyn til energiforsyninger. I tillegg har EU klare mål om vesentlig økning i andelen fornybar energi og reduksjon i klimagassutslippene i innen 2020. De ser at disse målene ikke nås med business as usual. Derfor jobbes det nå for en step change.

Krisepenger
Midlene til energiprosjektene kommer fra den europeiske krisepakka, Recovery Plan, og det er foreløpig usikkert om norske forskningsmiljøer vil kunne få glede av dem, sier spesialrådgiver i Forskningsrådet, Beate Kristiansen, som er National Contact Point (NCP) på energi. Hun anbefaler likevel aktuelle norske miljøer å følge godt med på hva som skjer framover mot søknadsfristen den 15. juli. Norske miljøer bør følge godt med på hva som skjer i EUs energiprosjekter fremover, sier Beate Kristiansen. Norske miljøer bør følge godt med på hva som skjer i EUs energiprosjekter fremover, sier Beate Kristiansen. (Foto: Foto: Mari Solerød)

Pangstart
Det er snakk om mye penger. Storsatsingen kan være en pangstart for en langsiktig videreutvikling av ny energi i Europa. Det er derfor strategisk viktig å posisjonere seg her hvis vi får muligheten. Det er prosjekter her som kan være svært aktuelle for norske miljøer, mener Kristiansen.

EUs krisepakke er i utgangspunktet ikke tiltenkt Norge. Pengene tas fra landsbruket, som ikke er en del av EØS-avtalen. Men juristene i EU jobber nå med en tekst som skal si noe om hvordan man skal håndtere ikke-medlemsland i forhold til disse prosjektene.

Ikke ren forskning
Midlene er knyttet til konkrete prosjekter som allerede er mer eller mindre etablert. Det er klare kriterier som må oppfylles for å få del i pengene. Noen av prosjektene er kommet godt i gang allerede, andre er bare i startgropa. De friske midlene skal framskynde prosjektene og øke innovasjonsomfanget i dem.

Dette dreier seg ikke om rene forskningsprosjekter, men dersom prosjektene iverksettes vil det bli generert et stort behov for forskning og utvikling i kjølvannet av dem, mener Kristiansen.

Satser på vindkraft
EU-kommisjonen har konkludert med at offshore vindkraft kan ha et stort potensiale for å forsyne Europa med fornybar energi i fremtiden. Mye av dette vil måtte skje langt fra land og på dypt vann. Men før det kan skje må en rekke teknologiske utfordringer løses.

En stor utfordring er hvordan man skal koble offshore vindkraft til elektrisitetsnettet. Ett av prosjektene i porteføljen som det lyses ut midler til, kalt North Sea Grid, dreier seg nettopp om dette. Dette er et prosjekt som skal tvinge de to miljøene, de som jobber med offshore vindkraft og de som arbeider med elektrisitetsnettet, til å samarbeide.bilde

Norge i særstilling
Dette er svært aktuelt for oss i Norge som satser på å bygge vindkraft nettopp i Nordsjøen. Samtidig etterspør denne utlysningen stor energilagringskapasitet, noe som Norge er i en særstilling i å levere gjennom våre store vannkraftmagasiner, sier Kristiansen.

Generelt er det viktig for oss å få de spesielle utfordringene forbundet med offshore vinkraft på dypt vann og langt fra land inn i veikartet for hva man skal satse på av forskning i Europa framover dette er blant annet noe vi jobber med, sier Kristiansen.

EU-kommisjonen har konkludert med at offshore vindkraft har et stort potensiale for forsyne Europa med fornybar energi i fremtiden. EU-kommisjonen har konkludert med at offshore vindkraft har et stort potensiale for forsyne Europa med fornybar energi i fremtiden. (Foto: Shutterstock)

 

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
11.06.2009
Sist oppdatert:
13.09.2016