Gå direkte til innhold
 

Forskningsrådets terningkast over regjeringens forskningsinnsats

Regjeringen har snakket varmt om forskning og innovasjon gjennom hele regjeringsperioden, og har styrket forskningen på mange felt. For å synliggjøre at alle ministrene er forskningsministre på sine felt, har Forskningsrådet gått gjennom og gitt terningkast til de ulike departementenes forskningsinnsats.

Bildet er tatt 19. februar 2016. Siden da har Terje Søviknes (FrP) overtatt som Olje- og energiminister og Per-Willy Amundsen (FrP) som justis- og beredskapsminister. (Foto: Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

Første gang Forskningsrådet triller terning

-Dette er første gang Forskningsrådet triller terning over departementenes innsats sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. -Vi gjør det for å vise at alle ministrene også er forskningsministre. Regjeringen har snakket varmt om forskning og innovasjon gjennom hele regjeringsperioden, som en viktig del av løsningen på Norges omstillingsutfordringer. Det har blitt løftet frem at forskning skal gi oss fremtidens bærekraftige næringsliv og løsninger på vår tids store samfunnsutfordringer.  Det er vi selvsagt veldig fornøyd med, sier Røttingen.

-Samtidig ønsker vi å synliggjøre ansvaret til hvert enkelt departement, rose de som investerer godt og klokt og som aktivt bruker forskning, og oppmuntre andre til bedre innsats. Det er viktig å skape oppmerksomhet om dette i samfunnet siden omstilling og bærekraftig utvikling er viktig for oss alle og vil måtte bygge på forskning og innovasjonsier Røttingen.

Lurer du på hvilke prosjekter de ulike departementene finansierte i 2016?
Se Forskningsrådets Prosjektbank for en oversikt

Gode skussmål til regjeringen som helhet

Røttingen mener regjeringen i stor grad har levert på forskning og innovasjon som helhet.

-De tre siste årene har Norge hatt betydelig høyere vekst i bevilgningene til FoU enn de andre nordiske landene. Veksten vises også i at de offentlige bevilgningene til FoU nå utgjør mer enn én prosent av BNP. Dette er gode skussmål til regjeringen, sier Røttingen.

-Nå ønsker vi å vise hvordan de har levert på de ulike områdene og sektorene. Det å ha et desentralisert ansvar gir hver enkelt minister et viktig eierskap til forskningen på sine felt, men vi ser at de prioriterer forskning veldig ulikt. For å få til den nødvendige omstillingen må alle statsråder ta sin del av ansvaret sier Røttingen. 

Slik vurderer Forskningsrådet de ulike departementenes forskningsinnsats:

Vurderingen gjelder hele fireårsperioden. Relevante ledere og fagfolk i Forskningsrådet har bidratt til vurderingene. Forskningsrådet har blant annet sett på hvor mye de enkelte statsrådene bruker på forskning av sitt totalbudsjett, hvor stor vekst det har vært til forskning gjennom perioden, hvor mye de investerer gjennom Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena og hvordan de bruker forskning i sin politikkutforming.

Regjeringen samlet:

Regjeringen har vært svært opptatt av forskning og innovasjon, særlig som redskap for nytt næringsliv og nye løsninger. Regjeringen har også iverksatt langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og i stor grad fulgt opp de budsjettmessige ambisjonene. Målet om 1 prosent av BNP til FoU er nådd. Når det gjelder internasjonalt samarbeid med vekt på EU, er dette arbeidet betydelig styrket. Forskningsrådet mener det i perioden har vært for svak vekst til forskning på de store samfunnsutfordringene. Regjeringen har også fått trekk for at de ikke bruker forskning aktivt nok i politikkutformingen.

Terningkast 5

Olje- og energidepartementet:

Prioriterer forskning høyt i sitt budsjett, og får som eneste departement terningkast 6. Olje- og energidepartementet tar en viktig rolle som pådriver for utvikling av klimaløsninger og ny grønn energi. Departementet har også jobbet hardt for å følge opp forpliktelsene fra klimamøtet i Paris som gjennom Mission Innovation binder oss til en dobling av FoU-innsatsen innenfor miljøvennlig energi.

Terningkast 6

Kunnskapsdepartementet:

Kunnskapsdepartementet satser stort på forskning og høyere utdanning og har sikret svært god budsjettvekst. Det er i perioden gjennomført fremtidsrettede strukturreformer i UoH-sektoren og departementet jobber for å bruke forskning for å effektivisere offentlig sektor. Det trekker ned at Kunnskapsdepartementet ikke har vært sterkt nok som koordinerende departement.

Terningkast 5

Nærings- og fiskeridepartementet - næring:

Nærings- og fiskeridepartementet - næring har lovet å satse på forskning og utvikling for omstilling og verdiskapning. Departementet har levert på løftene sine, og får en sterk femmer Det trekker ned at næringsministeren har vært svak pådriver for IKT-kunnskapsbygging i FoUI-systemet.

Terningkast: 5

Helse- og omsorgsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for en sektor som både finansierer mye forskning og tar forskningen i bruk.  Departementet har bidratt til bedre bruk av helsedata i forskningen, men har ennå ikke klart å løfte forskningen i kommunehelsetjenesten.

Terningkast 4

Arbeids- og sosialdepartementet:

Arbeids- og sosialdepartementet investerer lite i forskning og utvikling sammenlignet med utfordringene innenfor dette feltet. Det trekker opp at departementet bruker forskning aktivt i politikkutformingen og har en klar forskningsstrategi.

Terningkast 4

Nærings- og fiskeridepartementet - fiskeri:

Nærings- og fiskeridepartementet - fiskeri har relativt stort budsjett til forskning, men for liten del av den forvaltningsrelevante forskningen konkurranseutsettes gjennom åpne utlysninger. Fiskeridepartementet får pluss for satsing på havteknologi sammen med næringsministeren og olje- og energiministeren.

Terningkast 4

Landbruks- og matdepartementet:

Landbruks- og matdepartementet prioriterer forskning høyt, ikke minst i egen forvaltning. Departementet får trekk for ikke å ha klart å mobilisere vekst i forskningsbudsjettet de siste årene.

Terningkast 4

Klima- og miljødepartementet:

Departementet bruker forskning aktivt i sin politikkutforming, men kunnskapsbehovene på departementets område er store og forskningsbudsjettene er for lave til å løse dem. Departementet får pluss for statsrådens satsning på forskning for grønn konkurransekraft.

Terningkast 4

Utenriksdepartementet:

Utenriksdepartementet gir mye i bistand til forskning for og i utviklingsland, men har skåret ned på forskning på utvikling og global helse. Departementet tar lite ansvar for å utvikle kompetansemiljøer i Norge innen egne sektorområder som sikkerhets- og utentikspolitikk.UD har ikke ennå en helhetlig og transparent forskningspolitikk, men en strategi vedtas i disse dager.

Terningkast 3

Finansdepartementet:

Finansdepartementet har styrket SkattFUNN-ordningen i flere runder, og har gjennom perioden vært sterke på bruk av forskning i egen politikkutforming. Det trekker ned at Finansdepartementet bidrar lite til nasjonale konkurransearenaer på sitt ansvarsområde. Departementet er også i liten grad engasjert i forsknings- og innovasjonspolitikk knyttet til sin rolle for nasjonal økonomisk utvikling, finans- og skattepolitikk og langtidsutviklingen.

Terningkast 3

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skulle være motoren i moderniseringen av Norge. Departementet har finansiert mye forskning som styrker regionalt næringsliv, men han har ikke bidratt til at forskning skal få en viktig rolle i omstillingen og digitaliseringen av offentlig sektor, og har heller ikke bidratt til en god modell for forskning for og i kommunesektoren.

Terningkast 3

Samferdselsdepartementet:

Forskningsinnsatsen til Samferdselsdepartementet går ikke på skinner, men de girer opp. Samferdsel er en stor sektor med stor betydning for individ, samfunn og næringsliv. Departementet har også store behov for kunnskap og nye løsninger, men har til nå satset for lite på forskning og innovasjon. Nylig framlagt Nasjonal transportplan viser mulig taktendring.

Terningkast 3

Forsvarsdepartementet:

Forsvarsdepartementet har rimelig stor forskningsinnsats, men er vanskelig å vurdere siden Forsvarsforskningen er ganske isolert fra det øvrige nasjonale forskningssystemet. Det trekker ned.

Terningkast 3

Kulturdepartementet:

Kulturdepartementet har små forskningsbudsjetter og har hittil vært et passivt forskningsdepartement. Departementet viser nå vilje til å investere mer og jobber med ny FoU-strategi.

Terningkast 3

Barne- og likestillingsdepartementet:

Barne- og likestillingsdepartementet er tilsynelatende lite interessert i forskning, til tross for store utfordringer på feltet.

Terningkast 1

Justis- og beredskapsdepartementet:

Departementet har alt for lave investeringer i forskning sammenlignet med de store og kunnskapskrevende utfordringene innen kriminalitetsforebygging, strafferettskjeden, innvandring og integrasjon, og beredskap.

Terningkast 1

 

 

  Kilde: NIFU/Forskningsrådet. Forskningsrådet har blant annet sett på hvor mye de enkelte departementene bruker på forskning av sitt totalbudsjett, hvor stor vekst det har vært til forskning gjennom perioden og hvor mye de investerer gjennom Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena

Forskningspolitikk 3/2016 (Kilder: Danmarks Statistik, Statistiska Centralbyrån, Sverige, Statistics Finland, NIFU)

Fra 2013 til 2016 økte Forskningsrådets bevilgninger til forsknings- og innovasjonsprosjekter fra 6,3 milliarder til nesten 9 milliarder. – Dette er en kraftig vekst, og viser at Norge prioriterer forskning og innovasjon, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.


 

 


 

 

Skrevet av:
Thomas Evensen Avdelingsdirektør +47 22 03 75 26 tev@forskningsradet.no
Publisert:
08.09.2017
Sist oppdatert:
10.09.2017