Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Forskningsrådet går nye veier for å måle vitenskapelig effekt av sin finansiering

Ny studie viser at forskere som mottar midler til forskerprosjekter i Fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet publiserer mer og siteres mer enn sammenlignbare forskere som ikke mottar slik støtte.

Norsk Regnesentral har på oppdrag fra Forskningsrådet undersøkt hvilken effekt tildeling av forskerprosjekter har på prosjektledernes vitenskapelige produktivitet og kvaliteten i forskningen. I denne studien er det effekten av forskerprosjekter i FRIPRO som er undersøkt. Denne er målt i antall fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og hvor mye disse er sitert.

Anders Hanneborg (Foto: Sverre Jarild) – Det er første gang vi har målt effekt av tildeling av forskerprosjekter på denne måten. Vi ønsker å gå nye veier for å kunne dokumentere hvilken effekt investering i forskning har. For Forskningsrådets forskerprosjekter er publisering og sitering relevante indikatorer på kvalitet i forskningen, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Studien viser en positiv effekt av forskerprosjekt-tildeling utover prosjektperioden. Effekten er målt som publiseringsrate og antall siteringer. Fra og med tre år etter tildeling øker publiseringsraten og fem år etter tildeling er effekten ca. 12 prosent høyere enn normal publiseringsrate. Åtte år etter tildeling er det ikke lenger noen påvist effekt på antall publiseringer.

Forventet antall siteringer øker med 5 prosent for en artikkel publisert ett år etter tildeling, og denne øker til 10 prosent for artikler publisert åtte år etter tildeling.

– Det er gledelig å se at studien indikerer at det er en positiv effekt av tildelinger utover selve prosjektperioden, sier Hanneborg.

Har målt effekten av prosjekter fra 2004 til 2012

Studien er basert på data fra 2553 prosjektledere som søkte om forskerprosjekt i FRIPRO i perioden 2004-2012. Av disse fikk 562 innvilget minst ett FRIPRO-prosjekt. Den årlige publiseringsraten for hver enkelt prosjektleder er analysert, og det er korrigert for mange faktorer som kunne påvirke utfallet, som kjønn, alder, fag, institusjon og individuell publiserings-  og siteringsrate. Studien har på denne måten forsøkt å isolere effekten av tildeling av støtte til forskerprosjekt.

For å kunne måle langsiktig effekt av tildeling er 2012 siste år som blir undersøkt. Derfor fanger ikke studien inn effekten av nye tiltak i FRIPRO som er satt i gang for å øke kvaliteten.

– I tillegg til vitenskapelig kvalitet ble det fra 2013 innført nye kriterier i FRIPRO for å vurdere dristighet og faglig fornyelse i forskningen. Vi har også opprettet en egen søknadstype for unge forskertalenter for å fremme karriereutvikling. Vi er spent på hvilken effekt disse tiltakene vil gi på lang sikt, sier Hanneborg.

Studien har bare analysert effektene for prosjektlederen i søknaden, og omfatter ikke de øvrige forskerne som har deltatt i prosjektene.

På områder hvor det er betydelige andre kilder til finansiering, vil mange av dem som ikke får midler finne annen finansiering til sin forskning likevel.  Denne studien måler tilleggseffekten av tildeling utover slik alternativ finansering. Derfor kan ikke resultatene direkte brukes til å måle den totale nytten av FRIPRO, som trolig er større enn det som kommer fram i studien.

Forskjeller mellom fagområder

Studien viser klare forskjeller mellom fagområdene. Økningen i publiseringsrate og siteringsrate er størst innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. For biologi og medisin finner man overraskende ingen effekt på publiseringsrate, men derimot i siteringsraten. I humaniora og samfunnsvitenskap kommer økningen i publiseringsrate senere i prosjektet. Her ser man en overraskende negativ effekt i siteringsraten.

– En mulig forklaring for funnene i biologi og medisin er at disse fagene har mange andre finansieringskilder. For humaniora og samfunnsvitenskap er det lav dekningsgrad i Web of Science og en generell sterk økning i siteringsraten. Dessuten er kun artikler, og ikke monografier og lignende publikasjoner med i studien.  Det ville være interessant å analysere disse funnene nærmere, sier Hanneborg og legger til:

– Vi vurderer også å gjøre en tilsvarende effektanalyse av forskerprosjekter fra hele bredden av Forskningsrådets programmer og aktiviteter.  

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
25.01.2018
Sist oppdatert:
02.02.2018