Gå direkte til innhold
 

Forskningsløft i Nord kan bli et forbilde

Håndtering av borekaks, satelittovervåking og is på oljeplattformer er blant forskningen som fortsetter når langtidssatsingen "Forskningsløft i Nord" får penger for tre nye år. Forskningsrådet vurderer nå å gjenta suksess-formelen i flere regioner.

Forskningsrådets satsing "Forskningsløft i Nord" har fått midler til å fortsette de siste tre årene av sine planlagte åtte år.

– Vi er veldig glade for at denne viktige delen av vår nordområdesatsing fortsetter , sier direktør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådets Innovasjonsdivisjon.

– Forskningsløftet i nord har vært et nyskapende forsøk, med gode resultater. Løftet er en langsiktig satsing for få frem mer robuste forskningsmiljøer som spiller på lag med lokalt næringsliv, forklarer hun.

– I løftet har forskningsmiljø i Nord-Norge mulighet til å bygge forskningskvalitet og –kapasitet på områder som er viktige for næringslivet. Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet Dette gir oss spennende erfaringer vi også kan trekke på når vi nå skal arbeide ut fra vår nye regionale policy, sier Fahlvik, som tror Forskningsløft i nord kan bli en modell for andre regionale satsinger.

Sikre forskningsresultatene
Kystvaktskipet Svalbard fotografert av en drone mens den driver med havmåling. Foto: NORUT Kystvaktskipet Svalbard fotografert av en drone i ColdTech-prosjektet. Foto: NORUT Forskningsløftet ble startet i 2009 som en åtteårig sentersatsing med evaluering etter fem år. Resultatene var positive og Regjeringen har nå valgt å følge Forskningsrådets anbefaling om å fortsette ut åtteårsperioden.

Midlene for de tre neste årene skal sørge for å sikre det som er oppnådd i de første fem.

- Blant annet skal det etableres utdanningstilbud og forskningsgrupper som følge av forskningen som er utført, slik at man sitter igjen med en infrastruktur og ikke bare de enkelte doktorgradskandidatene, sier koordinator for regionale forskningsfond, Lars Erik Krogh i Forskningsrådet.


Nyttig for næringene

– Det er mange tegn på at forskningen som er utført både har vært nyttig og attraktiv for næringslivet, sier Krogh. Han viser blant annet til at oljeselskapet ENI betalte for forskningen på disponering av borekaks mens mineralnæringen er koblet opp mot forskning på avfall fra gruver. Når CoalTech ser på havner og isforhold er dette nyttig for flere havner i Norge og utlandet, og reiselivsprosjektet har blant annet sett på hvordan reiselivsnæringen, som er full av svært personavhengige bedrifter, kan institusjonalisere bedriften for å sikre driften og på hvilke opplevelser som kan tiltrekke turister. Turist-industrien i Lofoten er blant næringene drar veklsler på forskning og forskningsmiljøene som bygges opp av Forskningsløft i Nord. Turist-industrien i Lofoten kan tjene på forskning

Forskningssamarbeid
Forskningsløft i Nord inkluderer seks forskningsprosjekter (se faktaboksen). Som industrielle partnere er blant annet Det Norske Veritas, oljeselskapet ENI og mange regionale industri-og reiselivsbedrifter involvert. Universitetet i Nordland/Handelshøgskolen, Universitetet i Tromsø, Norut Alta, Nordlandsforskning, Høgskolen i Narvik, Norsk Polarinstitutt, Forsvarets forskningsinstitutt, Luleå tekniska Universitet er blant forskningsmiljøene i prosjektene.

Satsingen finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forslaget til forskningsløftet kom opprinnelig fra regjeringshold og Forskningsrådet har presisert innholdet og foretatt vurderingen av prosjektene for å sikre at de hadde høy forskningskvalitet.

Her kan du lese mer om de enkelte Forskningsløft-prosjektene og tildelingene 
 

Forskningsløft i Nord
Ordning etablert i 2009.

Målet er å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv.

Seks prosjekter har fått støtte til å utvikle kompetanse som kan skape grunnlag for verdiskaping i Nord-Norge.

 

Prosjekter i Forskningsløft i nord

 Arctic Earth Observation (AEO) som har forsøkt å utvikle mer presis og trygg informasjon om miljømessige endringer som følge av økt økonomisk aktivitet i nordområdene jordobservasjon ved bruk av satellitt.

 ColdTech har forsket på iskrefter til havs og infrastruktur og industriinstallasjoner i kaldt klima

 Northern Environmental Waste Management (EWMA) har sett på hvilke tiltak som mest effektivt kan settes inn for å forebygge og redusere eventuelle uheldige miljøeffekter både av petroleumsvirksomhet og mineralindustri.

 Opplevelser i Nord forsker på innovasjoner og verdiskaping innen opplevelsesturismen i nordområdene og nye opplevelsesprodukter som kan sikre lønnsomme og bærekraftige virksomheter basert på slike. 

Sensorteknologi (tidligere Subsea Sensor for Oil and Gas) jobber med sensorteknologi som kan måle små forekomster av (metan) i sjø og luft under arktiske forhold og hvordan ultralyd kan avdekke gasslekkasjer og overvåke industriproduksjon. Teknologien skal utvikles fram mot kommersielle produkt. 

Teknologioverføring og innovasjoner basert på arktisk teknologi
skal i samarbeid med leverandørindustrien i Nord-Norge utvikle forståelsen for hvordan nye bedrifter basert på akademisk forskning kan etableres og utvikles over tid og hvordan man best kan støtte og følge opp teknologibaserte nyetableringer.


Mer informasjon om prosjektene og ny finansiering.


 

Skrevet av:
Henrik Pryser Libell
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
26.05.2014
Sist oppdatert:
06.06.2016