Gå direkte til innhold
 

Forskning skal løfte primærhelsetjenesten

Primærhelsetjenestens oppgaver har forandret seg mye de siste tiårene, og det er behov for ny og forskningsbasert kunnskap. Det skal flere av de nye prosjekter i Program for klinisk forskning bidra til.

Forskning på primærhelsetjenesten er et prioritert område i Program for klinisk forskning og var også spesifikt nevnt i forrige søknadsrunde.

- Primærhelsetjenesten er grunnmuren i en helhetlig helsetjeneste. Kunnskapsgrunnlaget i den praktiske utøvende allmennmedisinen har stor betydning for kvaliteten på tjenesten, påpeker programkoordinator Henrietta Blankson.

- Vi har ikke fått så mange søknader innenfor primærhelsetjenesten før. Det ønsket vi å endre ved å forbeholde muligheten til å søke om personlig postdoktorstipend til prosjekter innenfor tannhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det ser ut til å ha vært et effektivt tiltak, sier hun.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock I mer enn åtte av ti tilfeller kommer antibiotikaresepten fra en allmennlege. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Mindre antibiotika fra legen

To av prosjektene som har fått støtte, retter seg mot å redusere forskrivningen og bruken av antibiotika. Bakgrunnen er at antibiotikaresistens er et økende problem både globalt og i Norge.

Det ene prosjektet skal prøve å redusere antallet resepter på antibiotika fra allmennlegene.

- Rundt 85 prosent av all antibiotika forskrives i allmennpraksis. Mange av forskrivningene er ikke i tråd med de nasjonale retningslinjene, sier Sigurd Høye, lege og forsker ved Universitetet i Oslo.

Prosjektet retter seg mot allmennleger i kommuner som forskriver spesielt mye antibiotika. Ett av tiltakene er direkte tilbakemelding til legene på hvor mye antibiotika de forskriver. Et annet er såkalte «vent-og-se-resepter» hvor legen forskriver en vanlig resept på antibiotika, men ber pasienten se an tilstanden en viss tid før han eller hun eventuelt starter med kuren.

- Tanken er at tiltakene skal være nesten kostnadsfrie og enkle å overføre til alle allmennleger i Norge. Forhåpentligvis vil det føre til en stor forbedring i antibiotikapraksisen på nasjonalt plan, sier Høye.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock Kan ibuprofen være like effektivt som antibiotika mot blærekatarr? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Ibuprofen mot blærekatarr

Det andre antibiotikaprosjektet skal undersøke om ibuprofen, som er virkestoffet i blant annet Ibux, kan erstatte antibiotika hos ikke-gravide kvinner med ukomplisert blærekatarr. Blærekatarr er den vanligste bakterieinfeksjonen hos kvinner og er ofte smertefullt.

- Selv om tilstanden som regel går over uten behandling, vet vi at antibiotika gir rask bedring av symptomene. Derfor er en tredagers antibiotikakur standard behandling i dag, forteller prosjektleder Morten Lindbæk. Han er fastlege, professor i allmennmedisin og leder ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.

I studien skal forskerne sammenligne effekten, først og fremst symptomlindring, av ibuprofen og antibiotika (mecillinam) blant 500 kvinner i alderen 18-60 år. En mindre pilotstudie har tidligere gitt lovende resultater, og etter fire dager var seks av ti kvinner i begge gruppene friske.

- Antibiotikabruken i forbindelse med blærekatarr er den samme i hele Europa. Hvis det viser seg at behandling med ibuprofen er like effektivt, vil det kunne få store konsekvenser for behandlingen både i Norge og i Europa for øvrig, sier Lindbæk.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Psykologisk førstehjelp

Behandling av psykiske problemer, og hovedsakelig angst, blant unge er tema i et annet prosjekt som har fått midler fra Program for klinisk forskning. Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom, men mange av ungdommene er ikke i kontakt med helsepersonell.

I prosjektet skal forskere teste ut effekten av en ny variant av kognitiv atferdsterapi kalt Psykologisk Førstehjelp blant ungdom i alderen 13-16 år. Tilbudet skal være basert i skolehelsetjenesten og dermed lett tilgjengelig.

- Dagens behandlingstilbud er ofte omfattende, langvarig, ressurskrevende og levert av spesialister- Dette tilbudet er mindre intensivt og mer kortvarig, har større innslag av selvhjelp og utføres av helsesøstre eller andre ansatte i primærhelsetjenesten, forteller prosjektleder og professor Kjell Morten Stormark ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge.

Studien skal sammenligne Psykologisk Førstehjelp med tradisjonell kognitiv atferdsterapi og ingen behandling i det hele tatt.

- Et hovedmål er å nå flere ungdommer og å bidra til at ungdommene får færre symptomer og bedre livskvalitet, sier Stormark.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
02.10.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016