Gå direkte til innhold
 

Nytt program i NORGLOBAL:

Forskning på humanitær politikk

Forskningsrådet har fått ansvaret for å organisere et nytt forskningsprogram omkring humanitær politikk (HUMPOL). Programmet tar sikte på å ha første utlysning med frist rett over sommeren.

HUMPOL er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 40 (2008-2009) “Norsk humanitær politikk”.

I meldingen la regjeringen opp til å øke satsingen på norsk og internasjonal humanitær forskning, og å stimulere til etablering av et sterkt humanitært forskningsmiljø i Norge.

Nå følges dette opp, og gjennom Seksjon for humanitære spørsmål i Utenriksdepartementet er det avsatt 10 millioner kroner over fire år til å styrke forskning på humanitære spørsmål i Norge.

Samtidig viderefører departementet støtte til internasjonal forskning på humanitære spørsmål med 5 millioner kroner i året. Formålet er å etablere langsiktig samarbeide med utvalgte internasjonale forskningsinstitusjoner som departementet har positive erfaringer med.

Forberedende møte

Blant flere alternativer har departementet valgt å kanalisere pengene gjennom NORGLOBAL-programmet i Forskningsrådet. En programforberende gruppe, ledet av Arne Strand fra Christian Michelsens Instititutt, arbeider nå med en skisse til programplan.

Torsdag 5. mai har plangruppen innkalt miljøene til workshop. Programplanen vil bli behandlet av NORGLOBALs programstyre i juni og programmet tar sikte på å ha første utlysning til en av de første fristene over sommeren.

Forskerne fraværende i den offentlige debatten

Øystein Lyngroth Øystein Lyngroth er prosjektleder i UD og sitter i plangruppen for HUMPOL. Foto: UD - Vi ønsker oss en mer strukturert samhandling med forskningsmiljøene om humanitære spørsmål, sier Øystein Lyngroth, prosjektleder i Seksjon for humanitære spørsmål i Utenrikdsdepartementet.

- Vi tror der det er mulig å få til en god vekselvirkning. UD kan bidra til at forskningen blir mer relevant, og forskerne kan bidra til å gjøre politikken mer realistisk, basert på kunnskap om hva som fungerer i felt. Det - Diskursen i Norge om humanitær politikk har vært preget av den politiske ledelsen i Utenriksdepartemntet på den ene siden og NGO-miljøene på den andre, mener han.

Forskningen spredt

I tillegg har militære ledere deltatt noe i diskusjoner om sivil versus militær innsats.

- Vi har i liten grad hørt de forskerne som kunne tilført debatten mer prinsipielle humanitære tilnærminger, sier Lyngroth.

- Det har også vært et problem for oss at finansieringen av humanitær forskning ikke har vært langsiktig og omfattende nok til å bygge sterke miljøer, selv om det har vært ansatser for eksempel på NUPI og PRIO. Forskningen har blitt spredt og uten nødvendig tyngde og kontinuitet.

Politisk prioriterte temaområder

- Hva vil du si er de store kunnskapshullene/kunnskapsbehovene?

- Det er vanskelig å si. Vi snakker om et vidt felt. Vår tilnærming har imidlertid ikke vært å identifisere kunnskapshull, men å ta utgangspunkt i kunnskapsbehov vi har på politisk prioriterte områder.

Lyngroth lister opp disse områdene:
Forebygging og beredskap av humanitære katastrofer. - System for varsling er viktig. Planlegging av av tiltak for raskere intervensjon likeså. Vi er også opptatt av nye humanitære utfordringer, knyttet for eksempel til konsekvenser av klimaendringene, sier han.
Beskyttelse av sivile, kvinner i krig og konflikt, humanitært rom, internasjonal humanitær rett og humanitær prinsipper. - Det humanitære imperativet er å gi livreddende hjelp til mennesker i nød. Her har vi også forpliktelser i forhold til grupper som har fått lite hjelp og oppmerksomhet, som internt fordrevne.
Humanitær nedrustning og væpnet vold. Lyngroth viser til at Norge har engasjert seg tungt når det gjelder forbud mot bruk av antipersonellminer og klasevåpen, og reduksjon i utbredelse og bruk av håndvåpen.
Fremtidige utfordringer for internasjonale humanitær bistand, inkludert effektiv organisering (humanitær reform), og analyse av det endrede aktørbildet. - Vi vil gjerne ha bedre kunnskap om hvordan det humanitære systemet virker. Vi trenger også en kritisk analyse av humanitære innsatser og balansen mellom å møte de rammedes behov og givernes behov, sier UDs prosjektleder.

- Hvor mener dere at norske forskningsmiljø har særlig stor kompetanse – sammenlignet med de internasjonale miljøene dere har samarbeidet med?

- Sammenlignet med andre land, er det min oppfatning at vi ligger etter på dette feltet. Vi har kanskje sterke miljøer på fred og forsoning, og på langsiktig utviklingshjelp. Men ikke på humanitær politikk.

Konfliktområder og bærekraft

- Norge yter i dag betydelig humanitær innsats i konfliktområder, mest aktuelt nå er Afghanistan. Er forholdet mellom militær og humanitær innsats et forskningstema?

- Det er et høyst aktuelt tema. Grensedragning her, både prinsippielt og i praksis, ikke minst i forhold til beskyttelse av sivile, er helt i kjernen av humanitær politikk. Her blir det helt tydelig hvor viktige og utfordrende humanitære prinsipper som uavhengighet og upartiskhet i humanitær assistanse kan være, sier Øystein Lyngroth.

Haiti - Røde kors Jordskjelvet i Haiti utløste en massiv internasjonal humanitær innsats. Foto: Røde Kors - Hva med kortsiktige og langsiktige samfunnsøkonomiske konsekvenser av humanitær bistand for mottakerland?

- I utgangspunktet er bærekraftspørsmål ikke lagt inn i denne omgangen, men forskning om effektene av humanitær assistanse vil bli integrert som tverrgående tema, opplyser Lyngroth.

- Vi er opptatt av hvordan vi kan bidra til større ansvarliggjøring blant mottakerne av humanitære midler og sikre at deres behov er grunnlaget for humanitær assistanse.

- Jeg vil videre understreke at vi er åpne for innspill når det gjelder hva slags tematikk som det skal åpnes for i forskningsprogrammet og legger derfor opp til en åpen prosess.

NGO-dominans

- Norsk humanitær bistand kanaliseres i stor grad gjennom frivillige organisasjoner. Nødhjelp er en bransje preget av sterk konkurranse. Byr dette på særlige utfordringer med tanke på kompetanse, erfaringsutveksling og forskning?

- Jeg opplever at vi har et nært og godt samarbeidsforhold til NGOene. De fremmer effektivt mange av de sakene som også norske myndigheter er opptatt av og har felt de er særlig gode på. Slik jeg ser det, er det en større utfordring at forskningsmiljøene er så fraværende i debatten om humanitær politikk, sier Øystein Lyngroth. Han understreker at det er viktig at forskerne kommer ut i felt og selv kan observere innsatsen.

Kvalitet og effektiv forvaltning

- Hva er viktigste grunn til å velge Forskningsrådet?

- Forvaltning av midlene gjennom Norges forskningsråd bidrar til kvalitetssikring av forskningen gjennom konkurranse og uavhengige ekspertvurderinger. I tillegg mener vi dette vil effektivisere tilskuddsforvaltningen. Vi har imidlertid lite erfaring med denne måten å jobbe på. Derfor ønsker vi dialog og tett oppfølging underveis.

Men UD stiller også klare tilleggskrav til forskningen de skal finansiere.

- Vi er opptatt av at institusjonen skal ha langsiktig eierskap til humanitær forskning, og at denne typen forskning er forankret i institusjonens strategier, sier Lyngroth, som også vil oppfordre institusjoner som søker til å trekke inn relasjoner de måtte ha til internasjonale forskningsmiljøer og særlig miljøer i utviklingsland.

Ser på erfaringene

Utenriksdepartementet har også tidligere støttet forskningstiltak, hovedsaklig via internasjonale forskningsorganisasjoner. I tillegg har andre forskningsrelaterte tiltak fått støtte som ledd i den operative forvaltningen av de humanitære midlene. Det gjelder for eksempel forskningsprosjekter med sikte på utvikle varslingssystemer for ulike former for naturkatastrofer, forskningssamarbeid om humanitær nedrustning og i forskning omkring beskyttelse av kvinner under krig og konflikt.

Departementet er i ferd med å gjennomføre en gjennomgang av samarbeidet med norske forskningsinstitusjoner. UDs strategi 2013 vektlegger tiltak for effektivisering av bistandsforvaltningen gjennom utflytting av forvaltningsoppgaver. Målet er å også lage nye retningslinjene for forvaltning og tildeling av forskningsmidler.

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
04.05.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016