Gå direkte til innhold
 

Forskerne ønsker mer tid til å kommunisere

Norske forskere ønsker å bruke mer tid på forskningskommunikasjon, og det er ønsket om å spre kunnskap i samfunnet som er deres viktigste motivasjon. Det er særlig viktig å nå politikere og myndigheter, men "folk flest" kommer ned på forskernes prioriteringsliste, ifølge en undersøkelse utført for Forskningsrådet.

Over 5000 norske forskere har deltatt i undersøkelsen.

I undersøkelsen er forskningskommunikasjon brukt som et samlebegrep for ulike former forskningsformidling, opplysningsarbeid, mediearbeid, deltagelse i samfunnsdebatten og dialog mellom forsker og allmenheten. Slik virksomhet skal være en naturlig del av norske forskeres virksomhet. Det ligger som en klar forventning fra bevilgende myndigheter. Men i det premiebaserte forskningssystemet gir ikke formidling noen økonomisk uttelling, og mange har gitt uttrykk for at de ikke kan prioritere formidling i en travel hverdag. Det har i mange år pågått en diskusjon om hvordan forskere og institusjoner kan få et økonomisk insentiv for å formidle til allmennheten, slik de allerede har for å publisere i forskningstidsskrifter. Så langt har man ikke funnet en løsning på dette.

Kommuniserer mest gjennom fagartikler

76 prosent av de spurte vil gjerne bruke mer tid til å forske, men 63 prosent vil også ha mer tid til å drive forskningskommunikasjon. Bare 21 vil bruke mer tid på undervisning, ifølge undersøkelsen. I snitt bruker forskerne åtte timer i måneden på forskningskommunikasjon. Den hyppigst benyttede aktiviteten er å skrive fagartikler for aviser eller tidsskrifter. Deretter følger populærvitenskapelige foredrag, seminarer, fagbøker og intervjuer i media.

Mange forskere mener at resultatene deres har betydning for samfunnet og for politiske beslutninger. Det er derfor ikke overraskende at politiske myndigheter kommer høyt opp på listen over målgrupper, bare overgått av studenter. Journalister scorer også høyt, mens "folk flest" kommer ned på forskernes prioriteringsliste.

Lederne i forskningssektoren mener politiske myndigheter er den aller viktigste målgruppen. De skiller seg også fra sine ansatte ved i større grad å mene at det faktisk finnes både rammebetingelser og krav fra arbeidsgiver om å drive med forskningskommunikasjon, der de ansatte synes å etterlyse nettopp dette.

Bruker kommunikasjon bevisst

Her ser vi også klare forskjeller mellom de forskjellige sektorene: Instituttene bruker åpenbart forskningskommunikasjon bevisst som et virkemiddel for å sikre finansiering av forskningsprosjektene. Hele 70 prosent av de ansatte i denne sektoren oppgir finansiering som en viktig motivasjon, mens 49 prosent sier det tilsvarende på universiteter og høgskoler.

Forskerne er, kanskje ikke så uventet, kritiske til media. Over 75 prosent mener at mediene ikke skiller mellom god og dårlig forskning, at de overforenkler forskning, mens 67 prosent mener at media mangler kunnskap om forskningsprosessen. Samtidig får vi i undersøkelsen torpedert en gammel myte om at forskerne ikke tør å uttale seg til media i frykt for å bli uglesett av sine kolleger. Bare 20 prosent er enig i dette.

Undersøkelsen er utført for Forskningsrådet av Future Present Group.

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
25.11.2015
Sist oppdatert:
27.11.2015