Gå direkte til innhold
 

Forskerlinjer skal styrke rekruttering til forskning

Fra høsten 2018 får studenter ved flere studier tilbud om forskerlinjer. Det vil gi dem et forsprang på å ta doktorgrad ved siden av vanlige studier. Forskningsrådet samarbeider med fem universiteter om fem pilotprosjekter som skal sørge for bedre rekruttering av unge talenter til forskningen.

– Vi må hele tiden se på hvordan vi kan heve både kvaliteten og mengden av forskningen hos norske universiteter. Jeg tror de nye forskerlinjene kommer til å være viktig for å gi flere studenter en naturlig inngang til forskningen, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Medisin har veldig gode erfaringer med forskerlinjer. Nå startes det opp piloter med forskerlinjer i fem andre fag. (Foto: Sverre Jarild)

Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtaler forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning.  De fem forskerlinjene Forskningsrådet starter opp i samarbeid med fem universiteter er i psykologi, rettsvitenskap, ingeniørvitenskap, informatikk og veterinærmedisin.

– Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier Asheim.

- Vi ønsker å kapre flere av de beste hodene før næringslivet gjør det. Samfunnet trenger talenter som ønsker å satse på forskning. De kan bidra med viktig kunnskap, innsikt og innovasjon som bidrar til å løse både store nasjonale og globale utfordringer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Gode erfaringer fra medisin

Kunnskapsminister Henrik Asheim (Foto: Marte Garmann) Erfaringene etter at medisin innførte forskerlinjer i 2002 er svært gode. Antall ph.d.-er har økt fra 337 til 432 pr år fra 2008 til 2016, og det er dobbelt så stor prosentvis vekst som for doktorgrader generelt.  Forskerlinjestudenter på medisin bruker ett år kortere enn andre medisinere på å fullføre sin doktorgrad, og gjennomsnittsalderen når de disputerer er 30 år, mens gjennomsnitt for medisinere ellers er 40 år.

Høy alder og lang tid på å fullføre

– Forskere i Norge kommer ofte for sent i gang og bruker for lang tid.  Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år. Forskerlinjene skal bidra til at forskere kommer tidligere i gang med karrieren. Vi ønsker også å styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Røttingen.

Fem piloter ved fem universiteter 

Fem universiteter som allerede har erfaring med forskerlinjer innenfor medisin eller veterinærmedisin har startet opp eller vil i samarbeid med Forskningsrådet starte opp piloter med forskerlinjer innenfor andre fag. Universitetene har selv valgt fag som sliter med rekruttering til forskning eller der behovet for kompetanse trolig vil øke i fremtiden. Følgende forskerlinjer startes opp fra 2018:

  • Ingeniørvitenskap ved NTNU
  • Informatikk ved Universitetet i Oslo
  • Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

Følgende piloter har startet opp og vil fortsette i 2018:

  • Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (fra 2017)
  • Veterinærmedisin ved NMBU (fra 2014)

Pilotene vil finansieres på samme måte som forskerlinjene innenfor medisin. De vil bli organisert ulikt, avhengig av hva som passer for de ulike fagområdene.

– Nå ønsker vi å samle erfaringer fra de ulike modellene som pilotene representerer. Det vil gi institusjonene og oss et kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn kan vi sammen vurdere om ordningen med forskerlinjer kan være aktuelt å utvide til andre fag, sier Røttingen.

Du kan lese mer om bakgrunnen for og organiseringen av pilotene i Rapporten fra utvalget for forskerlinjepiloter (se øverst til høyre i saken).

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
03.11.2017
Sist oppdatert:
06.11.2017