Gå direkte til innhold
 

MSCA RISE

Forsker i nettverk med penger fra EU

Professor Sarah Hean ved Universitetet i Stavanger fikk fire millioner kroner fra MSCA RISE til utveksling i sitt konsortium. I desember kommer ny utlysning for deg som vil søke.

Den viktigste hensikten med MSCA RISE er å dele kunnskap og ideer på tvers av land og sektorer, og at deltagerne utvikler sin kompetanse. Sarah Hean (t.h.) og daglig leder for Footprints-prosjektet, Jo Wells, drøfter tiltak som kan redusere risikoen for at dømte begår lovbrudd igjen etter endt soning. Hean er professor ved Universitetet i Stavanger og har fått finansiering fra MSCA RISE til sitt konsortium.

– Research and Innovation Staff Exchange (RISE) er et mobilitetsvirkemiddel i Horisont 2020, innenfor ordningen Marie Skłodowska Curie actions. Det retter seg mot utveksling av ansatte ved forskningsintensive institusjoner, derfor "staff" i navnet. Du som søker eller deltar, må ha lønn fra andre kilder. Til gjengjeld får prosjektet en relativt grei pengesum til utveksling av deltagerne i prosjektet, forklarer Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet.

Utlysningen i MSCA RISE for 2019 offentliggjøres 4. desember. Du kan delta på informasjonsmøte i Forskningsrådet fredag 7. desember hvis du er interessert i å vite mer om RISE eller har bestemt deg for å søke.

Med MSCA-stipend til Stavanger

Den britiske samfunnsforskeren Sarah Hean jobbet ved Bournemouth-universitetet og kom til Norge med MSCA IF-stipend (Individual Fellowship).

Professor Sarah Hean kom til Universitetet i Stavanger med MSCA IF-stipend. Det var litt tilfeldig at hun valgte UiS som vertsinstitusjon for IF-stipendet. "A happy accident", forklarer hun. Hean kontaktet forfatterne av en fagbok innenfor sitt eget fagområde om tverrfaglig samarbeid og innovasjon. To av forfatterne var norske, og det var dem hun fikk svar fra. De var entusiastiske for prosjektet hennes og satte henne i kontakt med UiS. Dit kom hun som MSCA-fellow i 2015.

– En av arbeidspakkene i mitt Individual Fellowship var å søke prosjektmidler fra et annet program. Ved UiS diskuterte jeg prosjektideen min med eksterne eksperter på Horisont 2020. Horisont 2020-rådgiverne mente MSCA RISE passet prosjektet mitt best, og jeg valgte det, sier Hean.

Krever et konsortium

MSCA RISE krever at søkeren har et konsortium som består av ansatte fra både akademisk og ikke-akademisk sektor. Det siste er næringsliv og/eller offentlig sektor. Alternativt kan konsortiet bestå av akademisk ansatte i og utenfor Europa. Konsortiet må ha minimum tre partnere, der minimum to skal være fra EU/EØS-land.

Hean hadde ikke et faglig nettverk i Europa utenfor England da hun fikk MSCA IF. Hun fikk derfor en ekstra krevende start på planleggingen av RISE-søknaden, i og med at hun først måtte finne deltagere til konsortiet uten å ha et nettverk med kjente partnere å henvende seg til.

Hun brukte et par år til å besøke aktuelle partnere i ulike land og forklare ideen hun ville ha dem med på. I 2016 sendte hun søknaden og fikk 450.000 euro til utveksling av deltagere i konsortiet COLAB, som forsker på samarbeidet mellom strafferettspleien og kriminalomsorgen i flere land med mål om å finne måter å forbedre samarbeidet på. Det er et samarbeid mellom psykisk helse og andre velferdstjenester på ene siden og strafferettssystemet på andre. Konsortiet har penger fra RISE til og med 2021.

Krever utveksling

Prosjektet skal være av typen forskning og innovasjon, det må ha relevans for enten markedet (næringsliv) eller samfunnet. Den viktigste hensikten er å dele kunnskap og ideer på tvers av land og sektorer, og at deltagerne utvikler sin kompetanse. Det innebærer at deltagerne har opphold fra en måned til ett år ved institusjonen, selskapet eller organisasjonen til et annet medlem av konsortiet. Det vil si, enten et akademia-opphold i et annet land, eller et opphold ved en ikke-akademisk organisasjon, institusjon eller bedrift.

Alle typer prosjekter som oppfyller kravene nevnt over, kan søke MSCA RISE, enten det retter seg mot å finne løsninger på et samfunnsproblem, om teknologi eller annet.

Ulike mobilitetsordninger

Et alternativ Sarah Hean også vurderte, var å søke nettverksorganisasjonen COST om å opprette en "action" i forbindelse med sitt prosjekt. 

RISE og COST er begge nettverksordninger i Horisont 2020. COST forutsetter at søkeren og deltagere i nettverket har egne prosjektmidler, siden COST dekker kun kostnader til nettverksaktiviteter. RISE krever at søkeren og deltagerne i konsortiet er ansatt ved en institusjon eller et foretak og har lønnsmidler. Begge krever deltagelse fra flere land. 

Norske forskere har mulighet nå til å melde seg på 40 nye COST-nettverk som starter våren 2019.

– COST er nyttig å delta i for å bygge nettverk, mens RISE egentlig forutsetter at du har et nettverk når du søker om prosjektmidler. Prosjektsamarbeidet skal forsterke kunnskapsdelingen og øke kompetansen hos alle deltagerne. Det skjer både ved at enkeltindivider oppholder seg hos en partner i en periode, og gjennom felles aktiviteter i konsortiet, slik som workshops og konferanser, sier Per Magnus Kommandantvold, som vil fortelle mer om mulighetene i RISE under informasjonsmøtet 7. desember.

Få med deltagere som kan delta aktivt

I alt er det 30 deltagere fra ti institusjoner med i COLAB. Tre er praksisinstitutsjoner, altså jobber i sektoren, sju er akademiske institusjoner. I tillegg til Norge er det deltagere fra Storbritannia, Nederland, Sveits, Danmark og Finland. Sarah Hean sier det er viktig å få med deltagere som vil og kan delta aktivt, og unngå kandidater som ikke vil eller kan prioritere prosjektet. Det kan være stas å få med professorer som har et navn på feltet, for eksempel, men har denne personen tid til å delta og vil prioritere ditt prosjekt når kalenderen er overfylt? 

Deltagere i COLAB-prosjektet under en arbeidsøkt. (Foto: COLAB) – Du må forsikre deg om at de du inviterer til konsortiet og som svarer positivt, faktisk har tid til det og er villige til å prioritere dette arbeidet. Du må gjøre det helt klart for den enkelte hva det vil innebære å være med i prosjektgruppa, og hva du forventer. Det kan være mange grunner til at personer du inviterer, svarer ja, selv om de ikke egentlig har tid og ikke kommer til å delta i arbeidet, sier Hean.

Observasjon og språk

– Du må også tenke gjennom språkutfordringer, siden RISE innebærer å jobbe i et flernasjonalt konsortium. Det gjelder særlig prosjekter innenfor humaniora eller samfunnsvitenskap der det skal gjøres observasjoner som del av utvekslingen. Tenk igjennom om du må ha tilgang til grupper og hvilket språk det snakkes der. Vil det gå greit å gjennomføre observasjoner på en tilstrekkelig god måte med deltagerne du har tenkt å ha med i konsortiet? Eller er det andre du også bør ha med? spør professoren.

Krevende og givende

– Tanken bak RISE er fantastisk: utveksling og samarbeid mellom akademikere i ulike deler av verden, og mellom fagfolk fra ulike sektorer. Å dele og utveksle kunnskap på denne bakgrunnen er verdifullt for alle som deltar. Man må bare være forberedt på at det også er krevende, og særlig hvis du er prosjektleder og skal lede konsortiet og hele arbeidet. Men det er også ekstremt givende. Dette er det vanskeligste prosjektet jeg har hatt, men det er også det beste. Det har gitt meg mye erfaring, sier Hean, som i øyeblikket gjør feltarbeid i England med organisasjonen The Footprints Project. Organisasjonen arbeider med tidligere innsatte menn og kvinner som skal tilbake til sine lokalsamfunn og tilpasse seg et normalt liv etter løslatelsen. Oppholdet er del av RISE-prosjektet om samarbeidet mellom strafferettspleie og kriminalomsorg. Allerede har RISE-prosjektet gitt resultater, og minst fem andre prosjekter er under utvikling på dette området, forteller Hean.

Merverdi av RISE

Det er mange finansieringsordninger å søke, så hva tilfører det hennes prosjekt å ha finansiering fra RISE-ordningen – ut over finansieringen?

– Merverdien er muligheten denne ordningen representerer for akademikere og andre fagfolk til å dele og utveksle informasjon og kunnskap. Lære av hverandre. Jeg har personlig lært så mye om hvilke utfordringer kollegene mine møter som jobber "i felt" med problemstillingene jeg tar opp i prosjektet, at det har endret min tilnærming til min egen forskning ganske radikalt. Jeg tror det gjelder alle deltagerne i COLAB, sier Hean.

Utvekslingen på tvers av sektorer, som er spesielt ved RISE-ordningen, har vært verdifullt også for andre deltagere i COLAB, opplever Hean.

– Jeg er særlig begeistret for muligheten kollegene i Footprints-prosjektet fikk gjennom COLAB til å dra til Norge og jobbe tett sammen med akademikere ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Molde og utveksle informasjon og kunnskap med dem. Det har blant annet hatt betydning for utviklingen av Footprints-organisasjonen; en liten, ideell organisasjon som har lite penger å rutte med, men gjør et utrolig viktig arbeid med tidligere innsatte, uten at Footprints eller medarbeiderne tjener noe på det selv. De har vist seg å være entusiastiske forskere i hjerte og sinn. Det akademiske norgesopphold har gitt dem ny kunnskap og ny energi i det daglige arbeidet, og det er noe av det jeg som prosjektkoordinator har opplevd som særlig verdifullt, sier Hean. 

Sarah Hean har disse tipsene til søkere:

  • Det er en fordel om du allerede har et nettverk med personer du kan spørre om å delta i et RISE-prosjekt – i alle fall innenfor akademia, gjerne også utenfor akademia; innenfor privat eller offentlig sektor - ellers må du beregne lengre tid på å bygge et konsortium.
  • Få med deg personer du vet vil gjøre en innsats i prosjektet ditt. Gjør det helt tydelig for dem du vil rekruttere at det vil kreve arbeidsinnsats og tid å delta i prosjektet, og det krever opphold ved utenlandsk institusjon. Gi et realistisk bilde av hva og hvor mye det vil kreve, og hva du forventer.
  • Vær oppmerksom på om språk kan bli en utfordring. Det kan være tilfelle innenfor fagområdene humaniora og samfunnsvitenskap hvis deltagere i nettverket skal gjøre observasjoner. 
  • Hvis institusjonen din tilbyr det, benytt eksperter på søknader til Horisont 2020, også til MSCA RISE. Ideen og prosjektet er ditt, men du vil trenge hjelp til å kle det i det spesielle språket EU bruker.

Du kan også kontakte Forskningsrådets NCP-er for Marie Skłodowska-Curie actions for råd og informasjon. Bruk eventuelt kontaktinformasjonen oppe t.h. på denne siden. Delta gjerne på informasjonsmøtet om MSCA RISE i Forskningsrådet på Lysaker 7. Desember.
 

MSCA RISE - utveksling av forskningspersonale

 

  • Et mobilitetsvirkemiddel i Horisont 2020. RISE tildeler midler som prosjekter skal bruke til utveksling i forbindelse med prosjektarbeidet.
  • Deltagere må være ansatt i akademia, privat eller offentlig sektor og ha lønnsmidler.
  • Målet er utveksling av ansatte mellom sektorer, og mellom institusjoner i land utenfor Europa, for å få til mer kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling.
  • RISE er åpent for søkerinitierte prosjekter innenfor alle fagområder.

 

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
22.11.2018
Sist oppdatert:
22.11.2018