Gå direkte til innhold
 

FRIPRO mot nye mål

Mer fornyelse og dristighet i prosjektene og bedre muligheter for unge forskertalenter. Dette er større endringer som vil prege neste utlysning i Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Neste utlysning, som vil bli kunngjort i april 2013 og ha søknadsfrist 29. mai, vil ha en annen innretning enn tidligere.

- De overordnede rammene for endringene er vedtatt av vårt divisjonsstyre, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. - Vi går ut med hovedlinjene i endringene nå, selv om langt fra alle detaljer er på plass. Vi regner med at søkerne er interessert i denne informasjonen så tidlig som mulig.

Endringer i utlysningen

Søkere kan merke seg at følgende større endringer vil tas inn i utlysningen i 2013:

Mer fornyelse: FRIPRO skal vektlegge dristighet og fornyelse ved vurdering av søknadene. Dette skal gi prosjekter med større potensiale for nyvinninger.

De unge forskertalentene: FRIPRO skal bidra til å gi spesielt dyktige forskere attraktive rammebetingelser på et tidlig stadium i karrieren. Det vil bli opprettet en egen kategori for de unge talentene.

Endringene bygger på en grundig prosess. I april 2012 ble NIFUs evaluering av FRIPRO lagt fram. Parallelt har et internt utviklingsprosjekt arbeidet med FRIPRO, og forskningsmiljøene er blitt invitert til å komme med innspill. Forskningsrådet som helhet er dessuten evaluert, av Technopolis. Også her kom det fram anbefalinger som berører FRIPRO.

Ett tydelig signal som Forskningsrådet ønsker å imøtekomme med endringene, er at FRIPRO i utilstrekkelig grad har støttet nyskapende og banebrytende forskning. Videre anses FRIPRO primært å ha støttet veletablerte forskere, mens det har vært vanskelig å nå opp for mange unge forskere i starten av sin karriere. Norges mulighet til å hevde seg som forskningsnasjon avhenger av at flere av de beste velger en forskerkarriere. FRIPRO skal bidra til å gi spesielt talentfulle forskere attraktive vilkår.

Tverrfaglighet

Foto: Sverre Jarild Divisjonsdirektør Anders Hanneborg (Foto: Sverre Jarild) Det er elementer av tverrfaglighet i mange av søknadene til FRIPRO, og dette håndteres normalt innenfor de etablerte paneler og komitéer. Noen søknader kan likevel være så tverrgående at de setter de etablerte strukturer på prøve.

- Vi vil derfor vurdere rutinene i søknadsbehandlingen for å håndtere særlig tverrfaglige søknader, sier Hanneborg.

Fra fire til tre komiteer

Styringsstrukturen er viktig for å håndtere tverrfaglighet best mulig, og det er et ønske å ha brede fagkomiteer. Konkret har divisjonsstyret gitt sin støtte til å slå sammen fagkomiteene for humaniora og samfunnsvitenskap. Det blir dermed tre fagkomiteer i 2013:

  • Fagkomiteen for humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM)
  • Fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO)
  • Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK)

Endelig innretning for neste års utlysning vedtas i divisjonsstyrets møte i midten av mars 2013.

Skrevet av:
Ingvil Bjørnæs Avdelingsdirektør +47 22 03 73 76 ib@forskningsradet.no

Kommentarer

Petter Bjørstad: FRIPRO - viktig forbedring er nødvendig
02.01.2013
Hei, De endringer som er foreslått går i riktig retning, men det finnes store svakheter som bør sees på:

1) Det største problemet er bruken av fagpanel istedenfor fageksperter, hva som kalles referees intenasjonalt. En respektert journal vil ha både kyndige (med bred kunnskap) redaktører og bruk av referees for å gi ekspertuttalelser om hver enkelt søknad. Dersom referee uttalelser (scores) avviker, skal man IKKE ta gjennomsnittet. Da må redaktørnivået vurdere årsaken til avvik, og evt. be om en ny referee som gjerne må uttale seg med innsikt i hva avvikene mellom de første referees består i. NFR har ikke klart dette. Fagpanel blir ALLTID biased i favør av de fagfelt der de er eksperter. Perifere fagfelt vil nesten aldri oppnå "outstanding", heller ikke direkte dårlig karakter. Et forskningsprosjekt BURDE evalueres minst like grundig som en vitenskapelig artikkel, idag gjøres dette ikke. Dette aspektet er enda viktigere når innvilgelsesprosenten ligger altfor lavt. Når en søknad som blir bedømt som EXCELLENT får avslag, blir det hele LOTTO. Fagpanel (og andre) kan alltid skjule seg bak at en søknad er EXCELLENT, ordet bli slikt sett misbrukt. Det hele blir umulig å argumentere mot.
Idar Barstad
04.01.2013
Eg er samd med Bjørstad i at det er mange svake sider med NFR-vurderingane. Programstyrer har for mange svakheiter som t.d. lekasjer av utlysingstekst før utlysinga kjem, stilletiande forståing av kva som skal støttast utan at det vert skreve og grunngjeve i utlysinga og moglegheit for stilletiande avtalar prgramstyremedlemmar i mellom. For å unngå dette bør ein avvikle programstyra slik dei er i dag og innføre koordinatorar. Desse koordinatorar stør seg på ein breiare kommite for utlysingsteksten og kan føre ein dialog med søkarane slik at prosjekta kan forbetrast med bakgrunn i referee og soleis oppnå ein kvalitet som er ynskjeleg. Dette systemet vil vere gjennomsynleg og samtidig lett å plassere ansvaret for utvelgingane.
Ola Myklebost: Evaluering av banebrytende prosjekter
04.01.2013
Gode poenger her. En ting som er vanskelig for virkelig banebrytende ideer er at de ikke når opp i en panelvurdering. Der er det mer av det samme (men gode) som får høyest gjennomsnitt. Blir interessant hvordan man skal takle dette. Kanskje en ny karakter for nettopp dette kan identifisere slike prosjekter og at panelet da kan ta dem opp særskilt.
May-Guri Sæthre: Kvantitet på bekostning av kvalitet
07.01.2013
Jeg støtter kommentarene fra Bjørstad og Barstad. Det er store svakheter ved vurderingen av hver enkelt søknad ved dagens FRIPRO:
Forskere bruker uendelig mye av sin tid på søknader, og det er derfor særdeles utilfredsstillende dersom vurderingen ikke holder mål. Vurderingen er nesten viktigere enn tilslaget, og i FRIPRO er bredden i søknadene og panelene så store at den per i dag går på bekostning av kvaliteten.
Ulike sider av bordet har nok ulikt syn på hva som er en grundig faglig vurdering, MEN som forsker har jeg aldri vært i tvil om hva som er en grundig faglig vurdering, eller det motsatte, når jeg leser de vurderingene jeg har mottatt fra NFR enten det dreier seg om FRIPRO, MILJØ 2015 eller andre program, de siste ti årene.
Det som skal være en grundig vurdering ender opp som rene lotteriet. Det sier seg selv at internt i panelene så er det begrenset spisskompetanse til å vurdere hver enkelt søknad på like vilkår. Mine samarbeidspartnere i utlandet synes ikke den norske ordningen er tillitsvekkende. Jeg tror løsningen for framtidens FRIPRO må være å vurdere concept notes og cv-er, og deretter invitere til full søknad for godkjente concept notes. Dette vil spare hele forsknings-Norge for store ressurser som kan komme forskningen til gode i form av flere prosjekter og større produktivitet. Hvorfor skal store ressurser brukes internt i NFR og på eksterne paneler når kvaliteten på produktet ikke holder mål?
Ola Myklebost: Ikke bare NFR
08.01.2013
Ikke bare NFR har problemer med å identifisere nyskapende prosjekter. Dette ble diskutert for NIH i Nature nylig:
Research grants: Conform and be funded.
Too many US authors of the most innovative and influential papers in the life sciences do not receive NIH funding. doi:10.1038/492034a
Så dette er en viktig utfordring som må tenkes grundig gjennom. Mvh
PS dette har skapt mye diskusjon, søk på tittelen i Google.
Eiliv Lund: Nyskapende forskning krever nyorientering også innen NFR
10.01.2013
EU?s 7. rammeprogram har i mange år hatt en bred satsing på ?novelty? eller nyskapning hos enkelt forskeren gjennom European Research Council, ERC. Når Forskningsrådet nå ønsker å gå i samme retning vil det kunne bli en utfordring for dagens system for bedømmelse av søknader. For å kunne si noe om ?novelty?, transcenderende forskning, orginalitet eller nyskaping, som langt på vei er synonyme begreper, kreves det fagspesifikk kunnskap. Hvor forskningsfronten befinner seg og i hvilken grad eksisterende paradigmer utfordres kan ikke vurderes av bredt sammensatte fagkomiteer. Forskningsrådets nåværende praksis medfører at disse stadig blir færre og bredere og at mange forskningsfelt ikke blir representert. Fagkomiteene blir avhengige av de 3 eller 4 konsulentene eller referees som gir vurderingene. Utvelgelsen av disse personene er primært et administrativt anliggende og det kan være vanskelig å finne forskere med relevant kompetanse. Dette kan føre til at frontlinje prosjekter vurderes av referees og paneler som ikke har fagspesifikk kompetanse innen feltet.
NFR bør derfor opprette et eget vurderingssystem for de søknader som utfordrer eksisterende paradigmer innen et fagfelt, altså den nyskapende forskning. Dette gjøres i EU (ERC) og ved National Cancer Institute, US. I et slikt system kan hovedvekten legges på en vitenskapelig bedømmelse uten å ta stilling til andre forskningspolitiske mål som tverrfaglighet, internasjonalisering og lignende. NFR må våge å satse på enkeltforskere med nye ideer, og ideene alene.
Øyvind Øverli: Satsning på enkeltforskere og unge talenter
11.01.2013
Vi ser her en del gode og nye tanker fra NFR angående frie prosjekter, men NFR må samtidig ta inn over seg det som kommentatorene over tar opp om (manglende) kvalitet i søknadsbedømningen. Et virkelig nyskapende prosjekt får lett en dårlig bedømning, rett og slett fordi den som skal bedømme det enten ikke er interessert i eller innsatt i problemstillingen. Nå kan man selvsagt si at en god forsker skal kunne formidle til alle på en forståelig og fengende måte, men det er uansett slik at det er veldig mye tilfeldigheter som avgjør om et prosjekt oppfattes som "godt" eller ikke. Om forskningen er "nyskapende" er ennå vanskeligere å bedømme. Forskningsrådet gjør altså helt rett hvis man i noen grad flytter fokuset fra prosjekt til person. Med andre ord, hvis en forsker har levert meget gode resultater før så går det nok bra denne gangen også. Hvis man i større grad bruker objektive og etterprøvbare kriterier så unngår man tilfeldigheten og subjektiviteten. Da har man dessverre ikke mye annet en bibliometri å gå etter, altså publikasjoner og siteringer. Det er neppe nødvendig å minne om at man ikke kan sammenligne mellom fagfelt på denne måten, på visse felt blir mer sitert enn andre rett og slett fordi det forskes mer på området. Rangering innen fagfelt er altså prinsippet. Det er selvfølgelig også helt nødvendig å ta hensyn til hvilket stadium i karrieren søker befinner seg på. Så en egen satsning på, som det står, "unge talenter" er ikke feil. Men her må man være forsiktig med hva som defineres som ?unge?, eller "i starten av karrieren?. Det er meget få som får fast stilling før ti-femten år etter avlagt PhD. Og det er disse kandidatene i sprangskiktet mellom post.doc og etablering av egen forskergruppe som samfunnet har investert mest i. Det er også her de negative virkningene av karriereavbrudd er størst. Det er ikke noe poeng i å finansiere flere post.doc og YFF-type stillinger, når det ikke finnes noe relevant arbeid for disse etter en slik høy grad av spesialisering. Jeg vil på det sterkeste anbefale at man tar modell av det europeiske forskningsrådet's (ERC) kategorier her, med "starter" og "consolidator" grants. Alternativt kan man velge en kategorisering ikke basert på år etter avlagt PhD grad, men faktisk karrierestadium. For eksempel, to-tre år etter at man har startet i fast stilling som gruppeleder er man ikke lenger i "starten av karrieren". Jeg ønsker Forskningsrådet, og oss alle, lykke til med arbeidet med disse endringene, for å fylle ord som "nyskapende og banebrytende forskning" med innhold er ikke lett.
Torkjel M Sandanger: Like premisser ved vurdering av forskerens kvalitet
18.01.2013
Dette er et flott initiativ.
En utfordring ved vurdering av forskeres dyktighet man står ovenfor er dette med ulike premisser for forskning ved ulike institusjoner. I Norge i dag vil en nyansatt førsteamanuensis ved et Universitetet gjerne få 50 % undervisningsplikt. Dette vil helt klart påvirke vitenskapelig produksjon sammenlignet med en forsker ved et institutt som ikke har disse kravene. Samtidig er det jo utrolig viktig at vi har dyktige forskere ved universitetene hvor nye kandidater skal utdannes. Dette er en høyst reell problemstilling og jeg håper forskningsrådet vil se nærmere på hvordan man kan ta hensyn til dette i vurderingen av fremtidige kandidater. Man kan ikke risikere at stillinger ved utdanningsinstitusjonene blir mindre attraktiv på grunn av dette.
Reinert Korsnes: Husk at forskere aviker fra planen
24.01.2013
Jeg vil gratulere med nye toner fra Forskningsrådet !
Får håpe at det blir flere "gullmedaljer" ut av dette.

En må akseptere at innvilgelse av søknader blir mye "lotto".
Det er prinsipielt umulig for utenforstående eksperter
å sortere ut de beste blant mange gode forslag.
Eksperter er ikke guder. Og nyskaping har mye av sin
opprinnelse i feiltagelser og tilfeldigheter ("mutasjoner")
tilsvarende skapelsen av livet på jorda.
Og Columbus fant Amerika på grunn av en feiltagelse.
Hans motstandere hadde rett i sine argumenter :-)

Og husk på at et prosjektforslag ofte er "salg".
Min erfaring er at forskere som oppnår store ting,
ikke følger sine prosjektforslag eller planer.
En må kunne ta inn over seg erfaringer fra
den virkelige verden og ikke bare prøve å snakke
seg oppover til posisjoner i det gode selskap :-)

En erfaring er at når noen viser tegn til å få til
noe på egen hånd - så er det håp om at vedkommende
får til mer. Når "nye" (men ikke nødvendigvis unge
i antall år) forskere får prøve seg, så vil de
gjerne utnytte sine sjanser og satse stort.
For meg er det vanskelig å forstå at når for eksempel
direktøren i sentrale statlige institusjoner får innvilget
FRIPRO-prosjekt - så er dette "nyskapende" på den måten
at ideen ellers ikke vil bli fulgt opp snart og at
vedkommende kan bruke all sin tid og energi på prosjektet.
Slik innvilgelse er vel tegn på at noe har fungert dårlig
i Forskningsrådet - men at en vil rette opp dette nå?
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
02.01.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016