Gå direkte til innhold
 

Europeisk offensiv for åpen tilgang til forskning

Forskningsrådet går sammen med EU, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang fra 2020. Dermed får forskere, næringsliv og befolkningen tilgang til den nyeste kunnskapen og kan raskt ta den i bruk.

Iselin Nybø (Foto: Stortinget) – Våre store investeringer i forskning skal fremme utvikling av kunnskap og bidra til økonomisk og sosial utvikling. For å få til det må forskningen være tilgjengelig. Derfor er det et viktig internasjonalt gjennombrudd når EU og europeiske forskningsfinansiører nå krever åpen tilgang til all forskning, sier forskningsminister Iselin Nybø.

Dagens modell er ikke bærekraftig

Norge har sammen med sterke forskingsnasjoner som Nederland, Sverige og Tyskland lenge vært en pådriver for åpen publisering. I dag blir forskningen, som i stor grad gjennomføres ved offentlig finansierte institusjoner, publisert i tidsskrifter som er eid av noen få, store internasjonale forlag. For å få tilgang til de publiserte resultatene må institusjonene inngå dyre abonnementsavtaler. Bare i Norge bruker vi om lag 300 millioner kroner årlig i abonnementsutgifter.

– Dagens publiseringsmodell er ikke bærekraftig. Vi betaler tre ganger over skatteseddelen: først for selve forskningen, så for vurderingen av forskningens kvalitet og til slutt for å få tilgang til resultatene. Dette vil vi ikke lenger fortsette med, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Gode forutsetninger i Norge

Med de nye kravene vil bare publisering i åpne tidsskrifter aksepteres fra 2020. De skjerpede kravene vil legge press på forlagene til å gjøre alle tidsskriftene sine åpne.

John-Arne Røttingen (Foto: Sindre Mekjan, Forskningsrådet) – Vi vil at forlagene skal snu publiseringsmodellen, fra abonnementer og betalingsmurer, til å ta betalt for kvalitetssikring og publisering. Med denne felleseuropeiske offensiven vil vi få fortgang i denne overgangen. Sammen med de andre forskningsrådene i Europa vil vi styrke kvalitetssikringen av publiseringskanalene, sier Røttingen, og legger til:

– I Norge har vi gode forutsetninger for en slik overgang. Vi har både samarbeid om forlagsavtalene, og kanalregisteret i NSD der forskere kan sjekke hvilke publiseringskanaler som holder høy kvalitet.

Åpen forskning når flere

En fersk internasjonal undersøkelse viser at artikler som publiseres åpent har 18 prosent høyere siteringsindeks enn andre artikler (Piwowar 2018). Universitetsforlaget som publiserer en stor andel av norske tidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap satser mer og mer på åpen publisering av tidsskrifter og bøker.

De har ennå ikke samlede tall for endringer i antall lesere i fagtidsskrifter som publiseres med åpen tilgang. Men tall for Tidsskrift for samfunnsforskning viser at antall artikkelvisninger økte med 81 prosent fra 2016 til 2017, etter at tidsskriftet gikk over til åpen publisering i 2017.

– Tallene tyder på at forskningen når bredere ut når den publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang. Dette betyr at forskningen blir demokratisert og at nye grupper kan ta del i nye forskningsfunn. Dette har stor betydning for tilliten til forskning i befolkningen, avslutter Røttingen.

Europeisk plattform for åpen publisering

Deltakere: EU, det europeiske forskningsrådet (ERC) og - så langt - 11 nasjonale forskningsråd: Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike.

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle artikler fra 1.1.2020.
Tiltakspunkter:

  • Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring.
  • Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig.
  • Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere.
  • Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak.
  • Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende.
  • Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens.
  • Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt.
  • Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling.
  • Hybrid publisering godtas ikke.
  • Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves.

 

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
04.09.2018
Sist oppdatert:
05.09.2018