Gå direkte til innhold
 

Endringer i Forskningsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjettet for 2018 innebærer 600 millioner i realkutt og flere omdisponeringer i forskningsinvesteringene. De samlede offentlige FoU-bevilgningene er på 35,4 milliarder kroner. Tross i realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.

De viktigste endringene er at tallfestede opptrappingsmål i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning innfris og at tiltakspakken for økt sysselsetting avsluttes. Opptrappingene i tråd med langtidsplanen innebærer en betydelig nivåheving til forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering. Opptrappingsplanen for rekruttering av forskere er også i stor grad innfridd.

Langtidsplanen virker

−Vi ser at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, og det er vi godt fornøyd med, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Vi er godt fornøyd med at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, sier John-Arne Røttingen. (Foto: Ingebjørg Aadland)

−Fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning. Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier Røttingen.

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

− Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier Røttingen.

Viktig satsing på muliggjørende teknologier

Muliggjørende teknologier får en økning på 75 millioner kroner. Av dette er 5 millioner øremerket humanioraperspektiver og 10 millioner er øremerket bioøkonomi. De muliggjørende teknologiene omfatter IKT, bioteknologi og nanoteknologi. Det er stort behov for å styrke både kunnskap, kompetanse, kapasitet og verdiskaping innenfor alle tre områdene.

- Det er gledelig og viktig at regjeringen nå følger opp med et økonomisk løft til teknologiene, i samsvar med prioriteringer i langtidsplanen, sier Røttingen og understreker betydningen av de muliggjørende teknologiene for samfunnsutviklingen.

- Muliggjørende teknologier er så gjennomgripende at de medfører store, og til dels radikale, endringer i samfunnet. Det ligger store muligheter for innovasjon gjennom samarbeid på tvers av teknologiområdene for å løse samfunnsutfordringer.

Satsing på internasjonalt ledende forskning

Regjeringen følger opp sin del av et tredje fellesløft med budsjettvekst på 50 millioner kroner til ordningen Fri prosjektstøtte. . Dette fellesløftet innebærer at Forskningsrådet, universitetene og forskningsinstituttene investerer sammen i Toppforskningssatsingen, som skal støtte opp under sterke forskningsmiljøer. Regjeringen styrker også senterordningen for fremragende forskning (SFF) med 45 millioner kroner.

Regjeringen har fullført opptrappingsplanen for forskningsinfrastruktur med årets vekst på 175 millioner kroner. Dermed er det gitt et betydelig løft for å sikre forskningsmiljøene oppdatert og tidsriktig vitenskapelig utstyr og laboratorier. Løftet gir mulighet for å investere i nødvendig infrastruktur på langtidsplanens tematiske områder.

 – Gjennom denne veksten viser regjeringen god vilje til å styrke tiltak som gir sterke norske fagmiljøer muligheter til å bli internasjonalt ledende. Det gir oss mulighet til å støtte flere gode søknader fra disse miljøene. Verdensledende forskning springer ut fra dynamiske, vitenskapelige fagmiljøer som samarbeider internasjonalt og har tilgang til forskningsinfrastruktur av topp kvalitet, sier Røttingen.

Lunkent på klima, miljø og miljøvennlig energi

−Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende. Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.

Fjorårets satsing på lavutslipp forsterkes med 20 millioner kroner i 2018 til satsing på lavutslipp og grønn konkurransekraft, i tråd med regjeringens nye strategi for grønn konkurransekraft.

– Forskning er sentralt for lavutslipp og grønn konkurransekraft og for at Norge skal nå forpliktelsene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Imidlertid gir ikke veksten på 20 millioner kroner totalt sett vekst til langtidsplanens område på klima, miljø og miljøvennlig energi, sier Røttingen. – Veksten spises opp av omfordelinger og kutt til blant annet energiforskning og byforskning. I tillegg ser vi heller ikke noen økning miljøforskning, noe vi sterkt har anbefalt, spesielt på området miljømessig bærekraft. Norge har forpliktet seg til å doble midlene til forskning på miljøvennlig teknologi, gjennom Mission Innovation. dette blir vanskelig når det kuttes til energiforskningen, utdyper Røttingen.

– Det er tverrpolitisk enighet om at forskning, innovasjon og kompetanse er viktig for å utvikle bærekraftige byer og god arealbruk. I lys av dette er det overraskende at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kutter 7 millioner til dette formålet.

Lavere bevilgninger til næringsrettet forskning

Regjeringen foreslår å bevilge penger til demonstrasjonsprosjekter i transportsektoren. Ved å støtte forskning skal den nye ordningen Pilot T bidra til å utvikle ny kunnskap der det identifiseres kunnskapsbehov. Pilot T skal danne grunnlag for at norske aktører kan være med i konkurransen om å levere mobilitetsløsninger for transportsektoren. I 2018 er det satt av 30 millioner kroner til ordningen, som skal forvaltes av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Statsbudsjettet gir kun liten vekst til ordningene for næringslivet. Dette svekkes av at "tiltakspakken for arbeid" nå avsluttes. Når også satsingen knyttet til de marine næringene er relativt svak, innebærer statsbudsjettet en realnedgang til den næringslivsrettede forskningen.

Som følge av at norsk økonomi er friskmeldt, og tiltakspakken kuttes, blir det bevilget 50 millioner kroner mindre til Forskningsrådets største program for næringslivet, BIA. Dette vil føre støtte til færre forsknings- og innovasjonsprosjekter for bedriftene enn i 2017. BIA er nylig evaluert med gode resultater, og må avslå svært mange gode søknader. Mindre enn 40 prosent av kvalifiserte prosjekter får støtte, denne andelen vil nå trolig bli enda lavere.

Bevilgningene til kommersialisering av forskningsresultater gjennom programmet FORNY2020 er også redusert med 50 millioner kroner, som resultat av at tiltakspakken er kuttet. Reduserte bevilgninger gir redusert kapasitet til allerede inngåtte forpliktelser, og det blir færre nye utlysninger. Den reduserte bevilgningen vil også føre til mindre penger regionalt via "Technology Transfer Offices" (TTO-er), som jobber med å skape verdier av forskningsresultater og gode ideer fra instituttene og universitetene.

– De siste årene har vi sett en positiv utvikling i resultatene fra kommersialiseringsarbeidet, med flere bedriftsetableringer, patenter og lisensavtaler og en økning av innhentet fremmedkapital til nye bedrifter spunnet ut fra TTO-ene. Når tiltakspakken nå avsluttes, vil det merkes godt. Vi vil jobbe sammen med instituttene, universitetene og høyskolene for å gjøre det vi kan for å opprettholde trykket på kommersialisering. Dette blir stadig viktigere fremover, sier Røttingen.

Åtte prosent vekst til instituttsektoren

Basisbevilgningen til de teknisk industrielle (TI) instituttene økes med om lag fem prosent, primærnærings- og de samfunnsvitenskapelige instituttene med ca. to prosent og miljøinstituttene en prosent. I tillegg styrkes ordningen STIM EU, som mobiliserer forskningsinstituttene til å søke midler fra EU, med 78 millioner kroner. Til sammen utgjør dette ca. åtte prosent vekst til instituttsektoren. 

Veksten på 15 millioner kroner til TI-instituttene innebærer at SINTEF Raufoss Manufacturing får statlig basisfinansiering for første gang. SINTEF Raufoss har spesialkompetanse innenfor produksjonsteknikk og har et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor dette området.

– Instituttene er viktige samarbeidspartnere for næringsliv og offentlig forvaltning, og leverer kompetanse, forskningstjenester og forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling. De gjør det også godt i konkurransen om midler fra EU, og med økningen til STIM EU har de mulighet til å øke den norske returandelen fra Horisont 2020, poengterer Røttingen.

Mobilisere humanistiske fagmiljøer

Forskningsrådet er godt fornøyd med at fem millioner kroner er satt av til å mobilisere de humanistiske fagmiljøene til forskning på muliggjørende teknologier. Dette er en oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora som kom i vår. Humaniorameldingen trekkes fram flere steder i budsjettforslaget, og Forskningsrådet jobber nå med å følge opp meldingens forventninger om mer humanistisk forskning innenfor tematiske satsingsområder. Dette gjelder særlig samfunnsutfordringene knyttet til integrering, migrasjon og konflikter, de store teknologiskiftene og klima, miljø og bærekraft.

Havforskning

Budsjettet gir er null-vekst til Forskningsrådet på langtidsplanens satsing på hav. Forskningsrådet har foreslått budsjettvekst til hav i flere år uten at det har kommet.

– Tiltakspakken til utvikling av petroleumsteknologi kuttes fordi det går bedre i norsk økonomi. Det er forståelig, men svært synd, ettersom programmet DEMO 2000 har gitt svært gode resultater gjennom kvalifisering og pilotering av ny teknologi for sokkelen, sier Røttingen.

Offentlig sektor havner bakpå

–Dessverre klarer regjeringen heller ikke i år å bidra til en utbygging av et godt innovasjonssystem for offentlig sektor. Selv om det er et satsingsområde i langtidsplanen, virker det ikke som at det er tilstrekkelig interesse for å sette forskningsmiljøene i stand til å spille en sterk rolle i fornyelsen av offentlig sektor. Dette er å undervurdere våre fremtidige utfordringer, mener Røttingen.

Global helseforskning fortsatt nedprioritert

Røttingen mener også det er skuffende at den sterke nedtrappingen av støtten til global helseforskning i Norge fortsetter. Denne satsingen som har betydd svært mye for Norges evne til å bidra til å bekjempe sykdom i det globale sør, ble redusert med 364 millioner kroner under flyktningkrisen i 2015. Kun 105 millioner er tilbakeført, og satsingen ser ut til å få ubetydelig finansiering etter 2020.

Skrevet av:
Ingebjørg Aadland Spesialrådgiver iaa@forskningsradet.no
Publisert:
16.10.2017
Sist oppdatert:
26.10.2017