Gå direkte til innhold
 

Danmarks forskningsrådssystem:

Enda rom for forbedringer

Det danske forskningsrådssystemet er blitt evaluert av et uavhengig utvalg etter en reform i 2003.

Etter en høringskonferanse i juni ble rapporten 'Evaluering af forskningsrådssystemet i Danmark' overlevert forskningsminister Helge Sander 26. august. Leder for Norges forskningsråd, Arvid Hallén, har deltatt i evalueringsutvalget, som ble ledet av konserndirektør Søren Isaksen.

For seks år siden gjennomførte Danmark en forskningsrådsreform, og det er resultatet av denne som nå er blitt undersøkt og vurdert. Utvalget slår fast at forskningsrådssystemet helt klart er blitt bedre siden endringene i 2003.


- Et hovedperspektiv har vært at fragmenteringen i det danske forskningssystemet fortsatt er for stor. Vi i panelet mener dette vil vanskeliggjøre målrettet dansk deltakelse i videre utvikling av et europeisk forskningsområde, sier administrerende direktør Arvid Hall�n i Norges forskningsråd. - Et hovedperspektiv har vært at fragmenteringen i det danske forskningssystemet fortsatt er for stor. Vi i panelet mener dette vil vanskeliggjøre målrettet dansk deltakelse i videre utvikling av et europeisk forskningsområde, sier administrerende direktør Arvid Hall�n i Norges forskningsråd. (Foto: Shutterstock)

For stor fragmentering

- Vi ser gjennom undersøkelsene og intervjuene vi har gjort et forskningssystem som på mange måter er bedre enn før reformen i 2003. Kvalitetssikringen er blitt bedre, og konkurransen om midlene er blitt skarpere. Men vi ser også muligheter for forbedringer, noe vi tror anbefalingene våre kan bidra til, sa Isaksen ved overleveringen av rapporten og sitert i en pressemelding fra det danske forskningsdepartementet.

- Det har vært en meget interessant oppgave å evaluere den danske forskningsrådsorganiseringen, sier Arvid Hallén. - Dansk forskning står sterkt på mange områder og er også kommet høyere på den politiske agenda. Flere sider av den danske forskningsrådsreformen har vært vellykket. Samtidig er det helt klart forventninger som ikke er innfridd.

Arvid Hall�n, leder for Norges forskningsråd, er medlem av det danske evalueringsutvalget. Arvid Hall�n, leder for Norges forskningsråd, er medlem av det danske evalueringsutvalget. - Et hovedperspektiv har vært at fragmenteringen i systemet fortsatt er for stor. Vi i panelet mener dette vil vanskeliggjøre målrettet dansk deltakelse i videre utvikling av et europeisk forskningsområde. Derfor foreslår vi en reform som skal sikre større sammenheng og evne til felles prioriteringer. Men det vil fortsatt være klare skiller mellom fri prosjektstøtte og strategiske satsinger, sier Hallén.

Ikke fleksibelt

Systemet består av fem selvstedige råd som forvalter sine andeler av forskningsbevilgningene. Disse befinner seg i en situasjon der de konkurrerer innbyrdes om bevilgningene og politisk oppmerksomhet.

Kompleksiteten skaper mindre problemer for søkere, men fragmenteringen medfører at systemet ikke kan iverksette nye initiativer av seg selv, systemet har svært vanskelig for å engasjere seg i nye internasjonale forskningsprogrammer og er ute av stand til å fortløpende tilpasse seg endrede behov, og omstrukturere seg, påpeker utvalget.

Utvalget anbefaler blant annet at Det Frie Forskningsråd (DFF) og Det Strategiske Forskningsråd (DSF) samles under én ledelse, og at man arbeider mot å på sikt få på plass en felles ledelse for alle fondsfunksjonene i hele forskningsrådssystemet, ifølge rapporten.

Perspektivrik evaluering
Forskningsministeren uttalte ved overrekkelsen at utvalget har gjennomført en både modig og perspektivrik evaluering, som hviler på et saklig og veldokumentert grunnlag. - Jeg har allerede iverksatt en rekke endringer på bakgrunn av utvalgets anbefalinger, sa Sander.

Det punkt som så langt har fått størst oppmerksomhet gjelder habilitet, fordi rapporten viser at tildelingsprosenten til rådsmedlemmer som søker midler i eget råd, er høy. Alt har gått riktig for seg men dette blir likevel sett på som uheldig fordi det ikke skal være grunn til tvil rundt vurderingen av søknader.

- Det skal til en hver tid herske tillit til og troverdighet rundt tildelingen av forskningsmidler i Danmark, sa statsråden.

Et tiltak er å styrke den internasjonale profilen i rådene, ved at tildelingskomiteene får flere utenlandske medlemmer og i større grad bruker internasjonale ekspertvurderinger (peer reviews).

17 milliarder fra staten

Finansiering av forskning i Danmark består av offentlige basisbevilgninger og i tillegg offentlig og privat finansiering som tildeles gjennom konkurranse mellom forskerne eller forskningsmiljøene.

Den danske stat har for inneværende år bevilget nesten 15 milliarder danske kroner (17 milliarder norske kroner).

En stor del av forskningsmidlene som tildeles gjennom konkurranse, håndteres av forskningsrådssystemet, og det er dette som nå er blitt evaluert av et uavhengig utvalg.

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
28.08.2009
Sist oppdatert:
13.09.2016