Gå direkte til innhold
 

Børresen-Dale leder nytt brystkreftsenter

- En vitamininnsprøyting og fantastisk stimulerende, sier Anne-Lise Børresen-Dale om tildelingen av 16 millioner kroner til et nytt brystkreftsenter ved Oslo universitetssykehus.

The embedded asset does not exist:
Asset Type: ImageFile_flex
Asset Id: 1253963907327
PAGENAME: kreftsatsing/ImageFile_flex/VisBildeHoyrestiltMedTekst
Bak tildelingen står Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen som til sammen har delt ut 64 millioner kroner til etableringen av fire nye sentre innen medisinsk forskning. Den eneste forutsetningen stiftelsen setter, er at forskningen skal dreie seg om medisinsk translasjonsforskning.

Børresen-Dale som er professor ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, skal lede K. G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research. Senteret får tildelt 16 millioner kroner fordelt på fire år.

Skreddersydd behandling

- I det nyopprettede senteret skal vi kartlegge molekylære forhold i mange forskjellige brystkreftsvulster. Målet er å komme fram til kunnskap om den enkelte svulsten som kan føre oss nærmere skreddersydd pasientbehandling med større effekt og mindre bivirkninger. Med denne nye bevilgningen kan vi komme raskere dit, sier Børresen-Dale.

Dette er tema som hun og flere av forskerne ved det nye brystkreftsenteret har studert i mange år med finansiering blant annet fra Forskningsrådet.

- Brystkreftsenteret er satt sammen av fem grupper med hovedansvar for hvert sitt felt. Vi har alle samarbeidet over lang tid, og har felles prosjekter både gjennom Forskningsrådets FUGE-program og strategiske satsing på kreftforskning. Forskningen ved senteret vil bygge på resultater fra våre tidligere og pågående prosjekter, sier Børresen-Dale.

Tilbakefall og bivirkninger

Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer kvinner, og hyppigheten er økende, spesielt blant unge.

- Opplysning, screening og forskning på mer effektiv behandling gjør at prognosen stadig blir bedre, men likevel vil 25 prosent få tilbakefall og dø av sykdommen. I tillegg vil mange oppleve bivirkninger og mer langvarige plager etter helbredende behandling, påpeker Børresen-Dale.

Utgangspunktet for arbeidet ved det nyopprettede senteret er kunnskapen om at brystkreft er flere forskjellige sykdommer, og at hver svulst har sitt ”molekylære portrett”. Detaljerte molekylære analyser kan avdekke hvilke typer cellefunksjoner som er rammet i kreftprosessen, og om det er viktige mønstre som er like eller forskjellige mellom ulike kreftsvulster.

Hva går galt?

I prosjektet som Børresen-Dale og Vessela Kristensen (som også er med i senteret) har finansiering til gjennom Kreftsatsingen, bruker forskerne pasientdata fra fire ulike studier for å studere svulster og normale celler på mange molekylære nivåer. Dette gir en mulighet til å kartlegge og systematisere hvilke prosesser som har gått galt hos den enkelte helt i startfasen av en kreftutvikling.

- Målet er å analysere materiale fra til sammen 2000 pasienter. Studier av metastaser i blod og benmarg er også viktig for forståelsen av hvorfor noen svulster sprer seg og andre ikke. Vi ønsker å identifisere risikofaktorer, lete etter nye diagnostiske markører og forutsi hvordan en behandling vil virke, forklarer den ferske senterlederen.

Hvorfor går det galt?

I FUGE-prosjektene, som ledes av Ingrid Gribbestad og Gunhild Mælandsmo som begge er gruppeledere ved det nye senteret, går forskerne et skritt videre. Når de finner ut hva som kan ha gått galt i startfasen, prøver de å finne de bakenforliggende mekanismene ved å benytte cellelinjer og musemodeller. Hvorfor har det gått galt, på hvilken måte og hvilke konsekvenser har dette for cellenes funksjon?

Forskerne studerer også den genetiske bakgrunnen til brystkreftpasientene og undersøker pasientenes ”genetiske makeup”, samt DNA, RNA og proteiner i pasientenes svulster.

Forskergruppen til Gribbestad har utviklet en ny metode basert på magnetisk resonans (MR) for å karakterisere kreftsvulster. Foregår det for eksempel andre prosesser i en godartet svulst enn i en ondartet? Hvordan kan dette i så fall settes i sammenheng med DNA, RNA og proteinforandringene som detekteres i samme svulst?

- Om fire år, når vi har en mer fullstendig kartlegging av pasientene og deres svulst og begynner å få oppfølgingsdata fra studiene, regner jeg med at vi vil ha kommet et stort skritt videre når det gjelder skreddersydd behandling. Det blir imidlertid opp til myndighetene hvor raskt disse funnene kan overføres til pasientene, påpeker Børresen-Dale.

 

Dette er det nye senteret:


Senterleder
: Anne-Lise Børresen-Dale

5 grupper ledet av følgende personer:

Klinisk gruppe: E. Schlichting og Rolf Kåresen (kirurgi), Torill Sauer og Elin Borgen (patologi), Erik Wist, Olav Engebråten og Bjørn Naume (onkologi)
Molekylær gruppe: Anne-Lise Børresen-Dale og Vessela N. Kristensen
Mikrometastasegruppe: Bjørn Naume og Øystein Fodstad
Modellsystem- og funksjonell gruppe: Gunhild M. Mælandsmo og Øystein Fodstad
Metabolsk profilering-gruppe: Ingrid S. Gribbestad (NTNU)

 

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
20.12.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016