Gå direkte til innhold
 

Forskningsinfrastruktur

Blir observatør i to viktige europeiske forskningsinfrastrukturer

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har besluttet at Norge formelt går inn i de to felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene ESS ERIC (European Social Survey) og språkdatabasen CLARIN ERIC i 2013.

Norge blir i første omgang observatør, og får dermed delta i utformingen og etableringen av to store investeringer i forskningsutstyr og databaser som nå gjøres i Europa. Kunnskapsdepartementet tar sikte på legge fram en sak om dette for Stortinget i løpet av 2013. Målet er at Norge blir fullt medlem av de to felleseuropeiske infrastrukturene.

Tidsvindu for å bli med på ESFRI-prosjektene

Det er nå vi har muligheten for å være med når de store, felleseuropeiske infrastrukturene utformes, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Det er nå vi har muligheten for å være med når de store, felleseuropeiske infrastrukturene utformes, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. (Foto: Sverre Jarild) ESS ERIC og CLARIN ERIC er begge eksempler på moderne forskningsinfrastrukturer som er så store og kostbare at det ikke er hensiktsmessig at hvert land etablerer og drifter sitt eget. Samtidig er utbyttet av å være med på disse infrastrukturene mye større enn om hvert land gjorde det alene. Forskere fra medlemslandene får tilgang til datasett, teknologi, analyseverktøy og brukerstøtte som de ellers ikke hadde fått.
En rekke slike store, felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer skal bygges de neste årene. Mange av dem vil bli etablert som ERIC.

– Norge har i dag mulighet til å bli med på disse prosjektene på en kostnadseffektiv og strukturert måte, men tidsvinduet for å påvirke hvordan disse infrastrukturene utformes lukkes raskt. Det er veldig gledelig at vi nå formelt sett er en del av disse to infrastrukturene, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap. Flere vil følge trolig følge i løpet av 2013.

Forskningsrådet løfter frem de felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene som en høyt prioritert satsing i budsjettforslaget for 2014. Forskningsrådet har foreslått at det årlige beløpet til forskningsinfrastruktur økes med 50 millioner kroner i 2014, og at dette beløpet øremerkes norsk deltakelse i store, europeiske infrastrukturer (ESFRI-prosjekter).

Bergen er arkiv for europeiske samfunnsdata

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen er offisielt arkiv og datadistributør for European Social Survey (ESS). European Social Survey gjennomfører annet hvert år en intervjuundersøkelse om den europeiske befolkningens holdninger og verdier på en rekke samfunnsområder, fra demokrati og likestilling, aldring, utdanning, helse, sikkerhet og politisk aktivitet. Dataene kontrolleres, tilrettelegges, lagres og distribueres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som fikk arkivfunksjonen for ESS i år 2000 etter hard konkurranse med en rekke andre arkivinstitusjoner i Europa. Norge har med andre ord hatt en sentral rolle i ESS helt siden oppstarten av undersøkelsen.

Hvert år intervjues den europeiske befolkningen om sitt syn på alt fra likestilling, demokrati og helse. Dataene lagres og bearbeides i Norge. Hvert år intervjues den europeiske befolkningen om sitt syn på alt fra likestilling, demokrati og helse. Dataene lagres og bearbeides i Norge. (Foto: Shutterstock) Det er et imponerende datasett som ligger på kraftige servere i NSDs lokaler i Bergen. Den sjette intervjuundersøkelsen ble gjennomført høsten 2012. Data og dokumentasjon for denne undersøkelsen vil være tilgjengelige fra oktober 2013. Neste runde av undersøkelsen er i 2014.

– Arkivfunksjonen innebærer både at vi kontrollerer, tilrettelegger og oppbevarer dataene fysisk, og har et ansvar for å distribuere data og dokumentasjon på en slik måte at flest mulig forskere finner det enkelt å få tak i og bruke dem i forskningen sin, forteller seksjonsleder Kirstine Kolsrud ved NSD.

Data og dokumentasjon er bare et par tastetrykk unna - alt skjer via Internett. Databasen er mye brukt: Ved utgangen av 2012 hadde 33.000 unike brukere hentet ut data fra ESS. I løpet av de siste månedene i 2012 økte antall nye brukere med nesten 1000 per måned. Norge nå er blant de 8 største brukerne av ESS fordelt etter land. ESS ERIC blir etablert i 2013 medminst seks deltakerland.

– Når Norge nå blir medlem av infrastrukturprosjektet – først som observatør og senere som fullt medlem – betyr det at Norge har styrket sin rolle i dette viktige prosjektet og at norske forskere fortsatt kan stille med gode komparative data i både nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid, sier Kolstad.

Europeisk språkdatabase i støpeskjeen

CLARIN ERIC er en stor europeisk infrastruktur som samler språkdatabaser, analyseverktøy og språkteknologier som gir nye forskningsmuligheter. Infrastrukturen er tidlig i etableringsfasen, den ble formelt stiftet i 2012 av åtte land. Norge skal bidra med søkbare data og verktøy for norsk og andre språk, som nå ligger spredt ved universitetene og Nasjonalbiblioteket, f.eks. dialektdatabaser, ordlister, terminologi, norsk-engelsk parallellkorpus, Ibsentekster og europeiske oversettelser, opptak og transkripsjoner av den første sesongen av Big Brother som ble sendt i Norge i 2001 og artikler fra norske nettaviser de siste ti årene.

Opptak og transkripsjoner av alle samtalene iden første sesongen av Big Brother er et av Norges bidrag inn i den europeiske språkinfrastrukturen CLARIN ERIC. Opptak og transkripsjoner av alle samtalene i den første sesongen av Big Brother er et av Norges bidrag inn i den europeiske språkinfrastrukturen CLARIN ERIC. – Det norske infrastrukturprosjektet CLARINO er i ferd med å samle alle de norske databasene og analyseverktøyene, og samordne dem med CLARIN, forteller professor Koenraad de Smedt ved Universitetet i Bergen, som er prosjektleder for den norske delen av infrastrukturprosjektet. Stikkordene er koordinering og avklaring av rettigheter.

– Vi må legge alle våre databaser og systemer på samme format som de europeiske, slik at vi kan koble alt dette sammen til én stor database, der dataene på sikt kan utveksles fritt, forteller han. Målet er at forskere skal få lettest mulig tilgang til tekster og opptak. Samtidig må åndsverkloven overholdes. Forhandling om bruksbetingelser er en viktig oppgave. På sikt vil en harmonisering av regelverket i Norge og Europa gjøre det lettere å bruke rettighetsbelagt materiale til forskningsformål.

En plass ved bordet

De Smedt er glad for at Norge nå kan ta en plass ved bordet der beslutningene fattes.

– Vesentlige beslutninger om CLARIN tas nå. Det er svært viktig at vi er med når disse viktige beslutningene tas, og føringene for språkforskningen legges for mange år fremover. Med observatørstatus kan vi delta i tekniske komiteer og andre viktige fora. Det betyr at vi er med og får kritisk informasjon. Når Norge blir fullverdig medlem av infrastrukturen, får vi også en stemme inn som vi vil bruke, sier han.

Norge blir medlem i ERIC om kort tid.
ERIC (European Research Infrastructure Consortium) er en selskapsform etablert av EU for å benyttes av land som ønsker å eie og drifte store forskningsinfrastrukturer i fellesskap. Landene går inn som medlemmer i selskapet, og dermed deleier av infrastrukturen. ERIC-forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og Norge kan derfor ikke bli fullverdig medlem nå. Kunnskapsdepartementet tar sikte på legge fram en sak om dette for Stortinget i løpet av 2013. Dersom Stortinget vedtar at Norge skal kunne gå inn som medeier i en ERIC, vil det åpne muligheten for at Norge kan bli fullverdig medlem av slike felleseuropeiske infrastrukturer. Målet er at Norge skal bli fullverdig medlem av alle ESFRI-prosjekter vi bestemmer oss for å delta i; også de som organiseres som en ERIC.

 

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
23.01.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016