Gå direkte til innhold
 

Velferdspolitiske utfordringer ved nye samlivsformer:

Bare én av ti har samboeravtale

Samboerskap skaper store utfordringer for samlivsforskningen. Viktige utvilklingstrekk fanges ikke opp av statistikk. De yngre likestiller de mer ekteskapslike samboerskapene med ekteskap, men mange ser likevel ut til å foretrekke ekteskap. Mange samboere har overveid å inngå egne samboeravtaler, men bare én av ti har en slik avtale, framgår det blant annet av en større undersøkelse av samlivsformer som Statistisk sentralbyrå har gjennomført.

- Inngående kunnskap om samlivsmønstre er viktig for å utforme effektive, funksjonelle og legitime velferdstiltak. I og med at samlivsmønstrene har endret seg sterkt de siste årene, trenger vi ny og mer detaljert kunnskap, sier forsker Turid Noack i SSB. Hun har ledet prosjektet "Nye samlivsformer, velferdspolitiske utforminger" og gjennomførte i 2003 en større undersøkelse. Til sammen ble ca 6000 kvinner og menn intervjuet, og de opplysningene de ga, er i ettertid supplert med en rekke individuelle registeropplysninger.

Vanskeligere familiestatistikk
- Statistikken er ikke like god til å fange opp familieendringer som den en gang var, sier Noack. - Det er en utfordring å bringe statistikken mest mulig i takt med familieendringene. Samboerskap blir ikke registrert, selv for dem som inngår en avtale.

- Vi bør ha en bedre oversikt over hvor mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre, understreker Noack. Oppbrudd kan utløse behov for ekstra hjelpeordninger i en periode. - Hvis du bare ser på separasjonsstatistikk, fanger du opp bare 2/3 av samlivsbruddene, sier Noack.  Hun er nå i gang med et nytt prosjekt om "Nye familiemønstre - nye utfordringer for velferdspolitikken", og skal blant annet se på brudd i samboerskap..

Samboerskap mer likestilt med ekteskap
- Alder for når en etablerer seg som samboer eller gifter seg for første gang stiger. Kvinner og menn med lav sosial bakgrunn og lite utdanning blir samboere eller gifter seg i yngre alder enn andre, sier Noack. Studiene viser ikke noen forskjell i familiepreferanser mellom dem som hadde/ikke hadde opplevd foreldrebrudd. - Selv om hver fjerde av unge i 20-årene har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, slår ikke dette ut i mindre giftelyst blant dem som har slike erfaringer.

Jevngamle unge er også mer ulike enn tidligere generasjoner var. De velger sin livsform fra et større spekter, sier Noack. - Vi ser at mange fortsatt legger stor vekt på å markere ekteskapsinngåelsen. For mange er ekteskap åpenbart noe mer enn samboerskap, et neste trinn som understreker fellesskapet og forpliktelsene mellom de to.

Noack understreker at samboerskap og ekteskap ikke er likestilt på alle områder. - Gifte har for eksempel gjensidig forsørgerplikt, men dette gjelder ikke samboere. De som i størst grad likestilles med ekteskap er samboerskapene som har vart minst to år eller er det er barn med i bildet. Men det er behov for mer kounnskap om hvilke regler som gjelder.

Kvinner bytter fortsatt navn
Tradisjonenes tyngde viser seg også ved at bare to av ti kvinner beholder navnet sitt ved giftermål. - To av tre foretrekker enten fars navn alene eller fars navn kombinert med mors navn som mellomnavn. Antall kvinner som velger å bare ha sitt eget navn når de gifter seg ser ut til å ha gått noe tilbake de siste årene, men vi skal nok være forsiktig med å tolke dette som et rent likestillingsspørsmål, sier Noack.. - Et felles navn bidrar også til å gi paret identitet som en egen enhet, og det er tydeligvis viktig for mange.

Les mer

Mer informasjon

Følg med i norsk velferdsforskning på Velferdsprogram-mets hjemmeside.

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
18.04.2006
Sist oppdatert:
18.04.2006